På skolen der jeg gikk på malerlinja for over 20 år siden, var valgdeltakelsen i år 42 prosent. På Bygdøy, Svendstuen og Kjelsås skole var den om lag dobbelt så stor. Årsakene til dette spriket mellom Oslo øst og vest er sammensatte og handler blant annet om (manglende) språk, (fravær av) organisering og om (svekket) tillit til politikerne. Det siste er trolig det vanskeligste å gjøre noe med, fordi tillit tar lengre tid å skape enn å ødelegge. Når betydelige deler av arbeiderklassen slutter å stemme, blir tendensen gjerne selvforsterkende. For hvem bryr seg om en velgergruppe som ikke stemmer? Og hvorfor skal velgerne gi sin stemme til politikere de opplever at befinner seg i en annen verden?