Førdefjorden strekkjer seg frå den vakre byen Førde og heilt ut i storhavet. Langs fjorden ligg det mange små jordbruksgrender, og ei av dei heiter Engebø. Dei som bur der, har vorte tvungne til å selje husa sine, for selskapet Nordic Mining held på å byggje opp ei gruve der dei skal vinne ut rutil og granat. Den vesle grenda har slite med fråflytting i tiår, og då er det sjølvsagt kjekt å plutseleg få 110 arbeidsplassar i ei ny bedrift. Likevel er det meste av bygdefolket negative til gruva.
I slike saker kan det ofte vere litt vanskeleg å få grep om kva som eigentleg er konsekvensane. Motstandarane overdriv dei negative følgjene, og tilhengjarane pratar nesten aldri om dei. Uer og blålange vil bli forstyrra av deponiet, og torsken vil i verste fall slutte å gå inn i fjorden for å gyte. Det er jo sjølvsagt litt dumt, men torsken har mange andre stader han kan gyte.
Eit av dei dummaste argumenta for sjødeponiet kjem frå partiet Høgre. Det er at verda treng fleire mineral i møte med det grøne skiftet. Det er riktig, men rutil vert brukt til å gjere tannkrem kvit, og har ikkje noko med det grøne skiftet å gjere. Ein som sikkert er glad for at det vert gruve med sjødeponi, er Sindre Finnes. Han tente minst hundre tusen kroner på kjøpe aksjar i Nordic Mining, melde Nettavisen i førre veke, rett før kona avslørte at regjeringa gjekk inn for sjødeponi, og selde dei etter at dei hadde dobla seg i verdi.
Til retten: Onsdag møter det palestinske ekteparet i retten for å kjempe for sine tilbakekalte statsborgerskap. På bildet ser vi parets reisebevis for palestinere fra Irak og Syria.
De fikk gjennomslag på Stortinget, men avslag hos utlendingsmyndighetene.
Onsdag møter et palestinsk ektepar Utlendingsnemnda i retten for å kjempe for sine norske statsborgerskap. Da de kom fra Syria og søkte asyl i Norge, var de 35 og 30 år gamle. Nå er de 68 og 63 år.
De har tre barn og ti barnebarn i Norge. Av hensyn til dem, og til familie i Syria som de frykter kan utsettes for represalier, har de hele veien vært anonyme i mediene. Klassekampen kjenner familiens virkelige navn.
Deres 42 år gamle sønn fungerer som talsperson. Han håper mange års kamp mot utlendingsmyndighetene nå går mot slutten.
– Fordi jeg har jobbet så mye med denne saken og måttet flytte fra eid bolig til leiebolig, har jeg tapt mellom fire og ti millioner kroner på dette, sier han og legger til at foreldrene har mottatt krav om tilbakebetaling av trygd fra Nav på mer enn fem millioner kroner.
– Nå får de bare penger til livsopphold. Vi håper marerittet nå snart er over, og at vi kvalifiserer for en erstatning.
Ble en referansesak
Ekteparet søkte asyl i 1990 og fikk innvilget norsk statsborgerskap i 1997.
Klassekampen møter dem og sønnen deres hjemme hos dem. På veggen i gangen henger et stort fotografi av ektemannen sammen med Yasir Arafat. Mannen var aktiv i de palestinske organisasjonene PLO og Fatah da de søkte asyl, tre år før Oslo-avtalen ble signert.
I 2016 – altså 19 år seinere – ble ekteparets statsborgerskap tilbakekalt fordi Utlendingsdirektoratet (UDI) mente de hadde løyet da de søkte asyl. Det forelå da en verifiseringsrapport fra den norske ambassaden i Amman som sa at ekteparet i virkeligheten var jordanere.
Ikke bare de to, men også barna og barnebarna mistet sine norske pass. Det satte fyr på en politisk debatt om foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap. Saken deres ble hyppig brukt som referanse i mediene og på Stortinget da forslaget om foreldelsesfrist var til behandling.
Mens Stortinget jobbet med et nytt regelverk, ble deres sak og alle andre saker som gjaldt tilbakekall av statsborgerskap, stilt i bero fram til et nytt regelverk ble gjeldende i 2020.
De nye reglene inneholdt ingen foreldelsesfrist, men en plikt for utlendingsforvaltningen om å vurdere forholdsmessigheten av å kalle tilbake statsborgerskap etter mange år i Norge. Ekteparets barn og barnebarn fikk sine statsborgerskap tilbake etter det nye regelverket, men UDI kom på nytt fram til at ekteparet, som nå er pensjonister, skal kastes ut av Norge.
Familien reagerer sterkt på dette. De mener verken at tilbakekall er forholdsmessig eller at de har tilbakeholdt opplysninger av vesentlig betydning da de søkte asyl. Disse momentene skal Oslo tingrett ta stilling til på onsdag. Det er satt av tre dager til saken.
Sønnen mener familien straffes på grunn av deres politiske engasjement.
Velkommen: Bordet er dekket når Klassekampen kommer for å intervjue familien.
– Jeg opplever det som en heksejakt mot oss, fordi vi er den familien som fikk endret regelverket, sier han.
Motstridende rapporter
Grunnlaget for tilbakekallingen bygger på flere verifiseringsrapporter som den norske ambassaden i Jordan har utført på oppdrag for utlendingsmyndighetene.
André Møkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland representerer familien. Han sier på generelt grunnlag at verifiseringsrapporter kan inneholde feil, og at det legges for stor vekt på slike rapporter.
Han viser til dommen fra lagmannsretten i den såkalte Bayat-saken, der en verifiseringsrapport feilaktig kom fram til at en iransk dom på 80 piskeslag var falsk.
Leila Bayat fikk avslag på asylsøknaden og ble tvangsreturnert til Iran i 2017. Der ble dommen på 80 piskeslag fullbyrdet. Den norske staten ble i Lagmannsretten dømt for brudd på torturbestemmelsen.
I saken som skal opp for Oslo tingrett onsdag, har verifiseringsrapporter fra ambassaden vært motstridende. I den første rapporten står det at saksøker er jordaner fra fødselen av. I en seinere verifiseringsrapport står det at han ble det i 1990.
«Jeg opplever det som en heksejakt mot oss.»
— Sønn (42)
– Vi har ikke sett noe underlagsdokumentasjon på hva disse opplysningene bygger på, sier Møkkelgjerd.
Han stiller spørsmål ved rettssikkerheten når det ikke er mulig å få undersøkt de underliggende kildene, som ofte er anonyme.
– Informasjon fra utenriksstasjonene legges ofte til grunn som et udiskutabelt bevis. Men hvem vet hvor mange saker det er snakk om der rapporten tar feil?
Infiltrert av Mossad
Da ekteparet var til asylintervju i 1990, gikk det rykter blant palestinere i Norge om at israelske etterretningsagenter fra Mossad deltok på asylintervjuene under dekke av å være norsk politi. Aftenposten avslørte at ryktene faktisk stemte. Sjefen for overvåkingspolitiet måtte gå som følge av avsløringen.
Møkkelgjerd mener Mossad-saken har relevans når retten skal vurdere forholdsmessigheten av å tilbakekalle statsborgerskap på bakgrunn av at opplysninger skal ha vært tilbakeholdt.
– Det gikk rykter om at Mossad var til stede under asylintervjuene, og ryktene viste seg å være sanne. Lillehammer-drapet, der Mossad-agenter drepte en uskyldig mann, var også et bakteppe. Denne konteksten påvirker hvor strengt man skal vurdere handlinger som innebar å gi uriktige opplysninger i forbindelse med søknad om asyl.
Enhetsleder i Utlendingsnemda Hanne Bjerkan Johnsen skriver i en e-post at de generelt er tilbakeholdne med å kommentere saker som skal opp i retten:
«Dette er fordi vi ikke ønsker å forhåndsprosedere i media. Vi vil forklare nærmere hva avgjørelsen vår bygger på i Oslo tingrett.»
