Det er jubel i den lille fiskerikommunen Hasvik, ytterst i vest på Sørøya i Finnmark. Et av verdens største konsern, japanske Mitsubishi som eier oppdrettsselskapet Cermaq, har kastet sine øyne på kommunen. De vil investere i et anlegg som produserer laksesmolt, arbeidet begynner nå i bygda Breivikbotn og i 2026 starter produksjonen. Målet er tolv millioner smolt i året. De skal klekke ut rogn og lage smålaks som settes i merder, og blir til stor laks i løpet av knapt to år.
Hasvik sliter med å holde folketallet oppe, på lik linje med det meste av Finnmark. Smoltanlegget som oppdrettsselskapet Cermaq står bak, vil gi 24 helårige arbeidsplasser. I en kommune med knapt tusen innbyggere er det det samme som flere titalls tusen nye arbeidsplasser i Oslo
Ordfører Eva Husby (Ap) har hatt posisjonen i 16 år, og stiller ikke til gjenvalg til høsten. Hun har jobbet hardt for å få flere arbeidsplasser til kommunen, og melder nå om stor jubel over styrevedtaket i Cermaq.
Oppdrettsselskapet la i fjor høst alle investeringer på is, etter at lakseskatten kom. Det samme gjorde så godt som en samlet norsk oppdrettsnæring. Ifølge Sjømat Norge er planlagte investeringer på 45 milliarder kroner nå satt på vent, og mye blir avlyst.
Cermaq understreker at de fortsatt ikke liker lakseskatten og har droppet store planer flere steder. Men de mangler smålaks til sine oppdrettsanlegg i Nordland og Finnmark og velger derfor å investere.
Pride
Varslar mykje politi under Pride i Oslo
Politiet er klare for Pride eitt år etter terroren, og dagar etter eit planlagd terrorangrep mot Pride i Wien.
MYKJE FOLK: Politiet i Oslo ventar mykje folk i Pride-paraden i år. Her er frå regnbogetog og solidaritetsmarkering i Oslo i fjor. I midten kan ein sjå statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
1. juli vert det arrangert-Pride i Oslo for første gong sidan terrorangrepet 25. juni i fjor.
Det skjer berre dagar etter at tre menn i Wien skal ha planlagd eit terrorangrep mot Pride-paraden der. Politiet i Austerrike skal ha stoppa aksjonen.
Stabssjef i Oslo politidistrikt Harald Nilssen seier at politiet er førebudde på markeringa som skal finne stad i Oslo 1. juli.
– Oslo politidistrikt har lang erfaring med å førebu og gjennomføre ulike arrangement. Det meste av arbeidet vert gjort på førehand med dialog og førebyggjande arbeid. Vi vil vere til stades for å trygge deltakarar og befolkninga elles, slik at dei som ønskjer å feire Pride skal få ein trygg og god oppleving, seier han.
To drepte og 21 skadde
Det var i nærleiken av utestaden London Pub i Oslo sentrum at 2 menneske vart drepne og 21 skadde i opptakten til Pride-feiringa i fjor.
Masseskytinga i Oslo i fjor vert framleis etterforska som terror. PST gjekk raskt ut os sa at dei vurderte hendinga som ein ekstrem islamistisk terrorhending, og Zaniar Matapour vart sikta for drap på to menneske. Arfhan Bhatti vart sikta for medverknad til drap.
For to veker sidan kom 25 juni-utvalet med ein rapport som slo fast at det kan hende at terrorangrepet i fjor kunne ha vore avverga.
Det er politiets sikkerhetstjeneste (PST) som gjer konkrete tryggingsvurderingar opp mot arrangementet, og gjev råd til oslopolitiet basert på det. Likevel kan stabssjefen fortelje at det blir mykje politi på Pride i år.
– Under Pride-paraden 1. juli vil politiet ha stor tilstadevering med uniformert og sivilt personell. Vi forventar at mange menneske ønskjer å delta på dei ulike arrangementa. Det har politiet tatt med i sine planar for gjennomføringa. I tillegg har vi beredskap for eventuelle hendingar. Vi baserer våre vurderingar og tiltak på trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste og eigne lokale vurderingar, seier Nilssen.
Politiet håpar at dei som arrangerer ulike arrangement i smband med Pride i Oslo tek kontakt med dei i forkant av sjølve paraden 1. juli.
– Vi har god dialog med fleire arrangørar av Pride-markeringar, men ønskjer at fleire som planlegg markeringar eller arrangement tek kontakt med oss i politiet, slik at vi kan planlegge for eit så sikkert og trygt arrangement som mogleg, seier han.
Var i Wien
John Trygve Tollefsen var i Oslo under terrorangrepet i fjor, men ikkje i området då det skjedde. I år var han også i Wien under Pride-paraden som var eit mål for terror.
Han seier at han diverre ikkje vart sjokkert over at det var planlagt eit nytt terrorangrep mot ei Pride-markering, men at han er veldig glad for at politiet klarte å avverge hendinga.
– Det dette viser, er at Pride framleis er eit mål for terroristar. Det er berre noko vi er nøydde til å erkjenne. Pride har altid vore ei politisk markering, og vi må ha med oss det bakteppet.
– Kjem du til å tenkje på det som skjedde under markeringa i år?
«I år skal vi lage motsvaret til fjoråret.»
— Dan Bjørke, leiar i Oslo Pride.
Eg skal gjere det eg kan for å ikkje tenkje på det, men trur ikkje nokon kan vere upåverka av det som har skjedd, og det debattklimaet som har vore i ettertid. Eg trur mange av oss hadde venta at det skulle bli teke eit større oppgjer med hat, men i staden har vi fått meir hat og meir grums, seier Tollefsen.
– Kjem du til å kjenne deg trygg på feiringa i år?
– Vi må kunne vente at vi er trygge. Når politiet i Oslo seier at dei skal gjere alt, så må vi stole på det. Eg skulle ønske det ikkje var naudsynt i 2023 med eit stort sikkerheitsoppbod på Pride, men det er heilt naudsynt, seier Tollefsen.
– Då eg deltok i Wien hadde eg ein tanke om at det kunne skje noko slikt, og det er jævla synd. For nokre av oss som har vore opne skeive lenge, vert det ei stadfesting av det vi har frykta, nemleg at nokre ønskjer oss vondt, legg han til.
Skal gje motsvar i år
Leiar i Oslo Pride Dan Bjørke seier at årets Pride-markering vert eit svar på det som skjedde i fjor.
Bjørke har vore uttalt kritisk til PST si handtering i forkanten av terrorangrepet i fjor, og sagt at konklusjonane i 25 juni.-utvalet sin rapport er sjokkerande.
– I år skal vi lage motsvaret til fjoråret. Vi skal sende eit sterkt og tydeleg signal om at samfunnet skal ha plass til alle, uavhengig av identitet og kven ein elskar, seier Bjørke.
– Kjenner de dykk trygge på at politiet vil gjere ein god nok jobb med å sikre at Pride i år blir trygt?
– Tryggleik har alltid topp prioritet hos oss. Vi har eit tett og nært samarbeid med Oslo politidistrikt, med kontinuerleg dialog om tryggingsopplegget gjennom heile året. Vi er sikre på at Oslo politidistrikt gjer sitt aller ytterste for å sikre at dette vert eit trygt og flott arrangement for publikum, våre frivillige og befolkningen for øvrig, seier Bjørke.
Kriminalomsorg
Angrer på at hun ikke gikk av før
Hun måtte gå av som fengselssjef da en innsatt ved Bredtveit tok livet sitt. Nå tar Doris Bakken et oppgjør med situasjonen i kvinnefengselet.
Kritisk: Tidligere fengselsleder ved Bredtveit fengsel, Doris Bakken, forteller om stramme rammer ved fengselet de siste årene. FOTO: Rikke Løe Hovdal
Tre måneder etter at hun gikk av som sjef for Bredtveit fengsel i Oslo, snakker Doris Bakken for første gang ut.
– Først tenkte jeg at «dette skjer ikke med meg». Det var sjokk og vantro, og etter hvert sorg, sier hun.
I 19 år arbeidet Bakken ved Bredtveit, de siste fem som sjef for fengselet. I dag jobber hun i Kriminalomsorgen region øst.
Nå tar Bakken et oppgjør med tilstanden ved kvinnefengselet. Hun trekker særlig fram tre forhold:
De økonomiske rammene er «umenneskelig» stramme, og det er for få ansatte på jobb.
Det er for mange innsatte med alvorlige psykiske plager til å gi god nok oppfølging.
Fengselet mangler kompetanse til å håndtere innsatte med alvorlig psykisk sykdom.
Slo full alarm
11. mars i år tok en av de innsatte livet sitt fellesarealene. Flere, både innsatte og ansatte, ble vitne til den blodige og rystende hendelsen. To dager etter kom Sivilombudet på uanmeldt tilsyn, der rundt femti personer ble intervjuet.
I et brev sendt til Justisdepartementet kort tid etterpå slo Sivilombudet full alarm om situasjonen ved fengselet. De beskriver omfattende bruk av glattcelle og belteseng, stor utskifting blant ansatte, mangler i forebygging av selvmord, for dårlig kapasitet og kompetanse.
I dag legger Sivilombudet fram en større rapport om tilstanden ved fengselet.
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er en landsdekkende institusjon for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslete. Fengselet har en egen høysikkerhetsavdeling og til sammen 64 innsatte.
Bakken er skuffet over at kritikken ble rettet kun mot Bredtveit, og ikke mot de politisk bestemte rammene fengselet er en del av. I et møte med sine overordnede i Kriminalomsorgen skjønte hun at hun burde gå.
– Det ble snakk om ledelse. Da var det ikke noe å lure på. Dette ligger på mine skuldre ene og aleine, og det må jeg forholde meg til, sier Bakken.
29. mars gikk hun fra stillingen.
Varslet flere ganger
– Hva tenker du om at Sivilombudets rapport kun peker på lokalt nivå og din ledelse?
– Det er tungt. Jeg blir krenket og lei meg, sier Bakken.
Hun mener at hun har gjort så godt hun kunne, gitt de økonomiske rammene.
– Årsaken til situasjonen er ikke ene og aleine ledelse. Det handler om for lite folk på jobb, for mange innsatte som er psykisk syke, utagerende og selvmordsnære. Og det er for få hender til å gjøre jobben på en tilfredsstillende måte, sier Bakken.
Hun mener de økonomiske rammene i kriminalomsorgen har blitt strammere med årene. Den forrige regjeringens ABE-reform har krevd sitt av kutt på feltet, som gjør at bemanningen er kraftig redusert. Det betyr at færre kan være med de innsatte, som igjen fører til at de med psykiske problemer ikke får den oppfølgingen de trenger. Det blir mer isolasjon og det blir ikke folk friskere av, ifølge Bakken.
Bakken kaller rammebetingelsene «umenneskelige». Hun sier at hun har varslet både i interne rapporter og til pressen. Blant annet viser hun til et intervju med nettsida Erfaringskompetanse i vår, der hun sier at dårlig økonomi og mange psykisk syke innsatte medfører risiko for menneskerettighetsbrudd.
Utsatte innsatte
Kvinner i fengsel er særlig utsatt for selvskading og selvmord. Ifølge en studie fra Senter for rus- og avhengighetsforsking har minst 75 prosent av kvinnene i fengsel en psykiatrisk diagnose. Blant mannlige innsatte er tallet 59 prosent.
I 2018–2021 skjedde 38 prosent av alle rapporterte selvmordsforsøk i norske fengsler ved Bredtveit, ifølge tall fra Sivilombudet. Det til tross for at Bredtveit bare huser 2 prosent av de innsatte i Norge.
Bakken forteller at syke innsatte stadig fant nye metoder for å skade seg.
– Når det toppet seg, løp de ansatte fra den ene som strangulerte seg til den neste som skar seg, forteller Bakken.
Da Sivilombudet var på tilsyn i mars, kunne de høre innsatte som dunket hodet i veggen to etasjer ovenfor. Bakken sier at hodebanking er en særskilt utfordring ved fengselet. Skjer det gjentatte ganger, blir den innsatte lagt i en sikkerhetsseng.
– Det er strenge regler for å bruke sikkerhetsseng i kriminalomsorgen. Hodedunking klarer vi ikke kontrollere. Vi har for lite ressurser og trenger større bemanning for å kunne ivareta denne gruppa innsatte. Vi skulle gjerne vært mye mer på, men vi har ikke nok folk eller kompetanse, sier Bakken.
Fengsel, ikke sykehus
Bredtveit er et av få norske kvinnefengsler som kan håndtere alvorlig psykisk syke. Derfor er det ikke uvanlig at fengselet må ta imot personer som nylig er utskrevet fra psykiatrien og krevende innsatte fra andre fengsler.
«Psykisk syke skal ikke være i fengsel.»
— Doris Bakken
Bakken mener at det mangler et ledd mellom kriminalomsorgen og helsevesenet.
– Holdningen til hva vi skal klare, er større enn hva vi klarer. Vi er et fengsel, ikke et sykehus. Psykisk syke skal ikke være i fengsel. Jeg får høre at jeg setter diagnose uten å ha kompetanse. Men de er for syke til å være ute i samfunnet, og de kan altså ikke være i fengsel, sier Bakken.
Hun peker på at mannlige innsatte har et bedre tilbud enn kvinnene. Det er flere fengsler å fordele ansvaret på. I tillegg finnes det en egen ressursavdeling for menn på Ila i Bærum. Bakken skulle ønske kvinnelige ansatte hadde et tilsvarende tilbud.
Spent før rapporten
I dag kommer Sivilombudets rapport om tilstanden ved Bredtveit fengsel. Bakken har lest en foreløpig versjon av rapporten.
– Det er ikke slik at jeg ikke tar kritikk. Men armslaget var ikke stort nok. Det eneste jeg angrer på at jeg ikke sa tidligere at «vet du hva, jeg slutter. Dette er ikke mulig.»
Hun mener at rapporten bommer.
– Det er en kraftig kritikk av meg som leder, mye som jeg ikke kjenner meg igjen i, sier hun.
Hun er også opptatt av å ta de ansatte ved fengselet i forsvar.
– Det er krevende å bli sett på som torturister som har lyst til å låse folk inn og at vi ikke evner å forutsi selvmord. Det er feil, det reddes liv hver dag på Bredtveit. Det skrives ikke noe om alle de gangene vi har hindret selvmord, sier hun.
Klassekampen har lagt fram kritikken fra Bakken for Sivilombudet. Kommunikasjonssjef Trude Julie Dommerud viser til at rapporten ikke var ferdig da Bakken leste den, og at Sivilombudet først vil svare etter at den endelige rapporten er lagt fram.
«I tråd med våre ordinære rutiner mottok alle berørte instanser et utkast av rapport til faktasjekk 7. juni. Innspillene som har kommet har vi siden arbeidet med», skriver Dommerud i en e-post.
Kriminalomsorgen har blitt forelagt Bakkens beskrivelse av forholdene ved Bredtveit fengsel, Sivilombudets rapport og omstendighetene rundt sin avgang.
Direktør Stig Meisler Storvik i Kriminalomsorgen region Øst har ingen kommentar til Bakkens avgang. I en e-post skriver han dette om situasjonen ved fengselet:
«Det er godt kjent at antall kvinnelige innsatte med psykisk uhelse har vært voksende de siste årene i en situasjon hvor Kriminalomsorgen har fått strammere økonomiske rammer.»
Han viser for øvrig til at Sivilombudets rapport ennå ikke er offentlig, og at det derfor er for tidlig å kommentere den.
