Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Judith Hermanns sjuende bok er en intens undersøkelse av familietilhørighet og traumer, formulert som poetikk.

Hemmelige rom

AnmeldelseUkas bokTom Egil Hverven20. mai 2023

Foreleser: Judith Hermanns poetikk-forelesninger er nå samlet i bokform. Her er hun fotografert i 2015. Foto: Tom Henning Bratlie

Rett før årtusenskiftet, i 1998, debuterte Judith Hermann (f. 1970) med «Sommerhus, senere». Novellesamlingen ble karakterisert som «lyden av en ny generasjon» i tysk litteratur. Seinere har hun utgitt ytterligere tre novellesamlinger og to romaner. Hennes tidlige fortellinger tar utgangspunkt i grupper av kreative mennesker i Berlin og på landet etter murens fall – et miljø med stor tiltrekningskraft, også på nordboere. Særegent for Hermanns stil er oppmerksomheten om detaljer, interiør og stemninger. Underliggende traumer eller andre former for mistilpasning blir bare forsiktig antydet. Mot slutten av pandemien ble hun invitert til å holde poetikk-forelesninger i Frankfurt. Nå er de samlet i «Vi skulle fortalt hverandre alt», med undertittelen «Om taushet og fortielse i skrivingen». Boka begrunner hennes tidligere skrivemåter og utvider dem i samme bevegelse.

Venstresida trenger en oppdatert kanon, skriver Bokmagasinets redaktør Astrid Hygen Meyer.

Ikke kast

KommentarAstrid Hygen Meyer20. mai 2023

For noen uker siden fikk jeg opp nok et bilde av et kjent motiv på skjermen foran meg, fra en bekjent som rydder ut av en slektnings bokhyller. Bunken var velkjent og liknet den forrige og den før der igjen: I en stabel av kasserte, eierløse bøker ligger gjerne en sliten og gjennomlest utgave av George Orwells «1984», en Lanterne-pocket med Brechts skuespill eller noe av Märta Tikkanen, Doris Lessings gylne notatbøker og en samling dikt av Rudolf Nilsen, iblandet andre og mer obskure titler, enten det er japanske haikuer eller sosiologisk faglitteratur. Beskjeden er alltid den samme: «Vil noen ha? Går til loppemarked i løpet av dagen».

Vi noterer

... at venstresida ikkje har patent på utkantsvermeri. Også borgarlege kan sverme, ifølgje Weekendavisen. Dei har meldt ei ny samtalebok av – hold på flosshatten – Rasmus H. C. Dreyer og Kasper Støvring, høvesvis sokneprest og kyrkjehistorikar som begge har flytta på landet – ikkje for å dyrke grønsaker og leve i landbrukskollektiv, men for å drive med tradisjonelle borgarskapssysslar som ånd og tru, og å fylle hòl i danninga si. Og apropos hòl i danninga: Kva er det med danskar og rumper? «Hvis bonderøven var borgerlig» er tittelen på meldinga.