Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Venstresida trenger en oppdatert kanon, skriver Bokmagasinets redaktør Astrid Hygen Meyer.

Ikke kast

KommentarAstrid Hygen Meyer20. mai 2023

For noen uker siden fikk jeg opp nok et bilde av et kjent motiv på skjermen foran meg, fra en bekjent som rydder ut av en slektnings bokhyller. Bunken var velkjent og liknet den forrige og den før der igjen: I en stabel av kasserte, eierløse bøker ligger gjerne en sliten og gjennomlest utgave av George Orwells «1984», en Lanterne-pocket med Brechts skuespill eller noe av Märta Tikkanen, Doris Lessings gylne notatbøker og en samling dikt av Rudolf Nilsen, iblandet andre og mer obskure titler, enten det er japanske haikuer eller sosiologisk faglitteratur. Beskjeden er alltid den samme: «Vil noen ha? Går til loppemarked i løpet av dagen».

Vi noterer

... at venstresida ikkje har patent på utkantsvermeri. Også borgarlege kan sverme, ifølgje Weekendavisen. Dei har meldt ei ny samtalebok av – hold på flosshatten – Rasmus H. C. Dreyer og Kasper Støvring, høvesvis sokneprest og kyrkjehistorikar som begge har flytta på landet – ikkje for å dyrke grønsaker og leve i landbrukskollektiv, men for å drive med tradisjonelle borgarskapssysslar som ånd og tru, og å fylle hòl i danninga si. Og apropos hòl i danninga: Kva er det med danskar og rumper? «Hvis bonderøven var borgerlig» er tittelen på meldinga.

Hva skal til for å bare få være en person? Lengselen etter uavhengighet går som en rød tråd gjennom Tsitsi Dangarembgas forfatterskap.

Tsitsi er fri

IntervjuAstrid Hygen Meyer20. mai 2023

Forgreininger: Tsitsi Dangarembgas bøker om ungjenta Tambudzai og hennes klassereise har gjort henne verdensberømt. Her er hun fotografert i Harare i 2020. Foto: Cynthia R. Matonhodze, The New York Times/NTB

Noen må ha baktalt Tsitsi Dangarembga, eller i alle fall snevret inn ytringsfriheten i landet noe kraftig, for en ettermiddag for snart tre år siden ble hun arrestert uten å ha gjort noe galt. I en stille forstadsgate i Harare i Zimbabwe sommeren 2020, bak munnbind, briller og lue, gikk den verdensberømte forfatteren side om side med vennen Julie Barnes og holdt en plakat opp foran seg: «Vi vil ha noe bedre. Reformer institusjonene våre». Det er visst et budskap som ikke kan framsettes ustraffet i offentligheten, ikke uten pågripelse, arrestasjon, rettsforfølgelse, årelange og utmattende runder gjennom ulike rettsinstanser, ikke uten utsikter til lange fengselsdommer og skyhøye bøter. Ifølge anklagene hadde hun egget til vold, der hun vandret gatelangs med plakat.