Det habsburgske kongedømet i Spania døydde ut med Karl den andre i år 1700. Karl var fysisk svært svak og psykisk tilbakeståande. Han klarte knapt på sitje oppreist, men konge skulle han vere. Slik skavankar vil du gjerne få om forfedrane dine stort sett er søskenbarn, onklar og nieser. Mor til Karl II var også niesa til faren, og bestemora var også tanta. Barnedødeligheiten hjå dei spanske habsburgarane var forresten 50 prosent, medan han på den lutfattige spanske landsbygda på same tid var kring 20 prosent. Til slutt fekk dei fred alle saman, men det stoppa ikkje andre kongelege frå å halde fram med inngifte heilt fram til vår eiga tid.
Forbodet mot incest er truleg eit av dei eldste i menneskelege samfunn. Om eit stammesamfunn får ungar med søskena sine, vil dei døy ut ganske raskt, og difor er dette kunnskap som er så gamal at han mest truleg sit djupt planta i biologien vår. I nokre radikale israelske kibbutzar på 1950-, 60- og 70-talet vaks ungane opp i fellesskap, og ikkje saman med foreldra sine. Då dei vart vaksne, var det ingen av dei som hadde lyst til å få ungar med kvarandre. Sjølv om dei visste at dei ikkje var søsken, gjer den sokalla Westermarck-effekten at born som veks opp saman dei første leveåra, ikkje er tiltrekte av kvarandre. Barnlause og ekstremt låge fødselstal vart eitterkvart eit kjempeproblem for kibbutzane.
Både kong Olav og kong Haakon gifte seg med søskenborna sine, men det var jo også veldig vanleg på bygda i Noreg fram til dei tider.
Velferd
LO avviser tak på helse
Om det settes et tak på hvor stor helse- og omsorgssektoren kan bli, vil vi få et mer klassedelt helsevesen, advarer LO.
Vokser: De privatdrevne helsetilbudene har vokst kraftig de siste årene. Her fra Aleris-sykehuset i Oslo, der ryggkirurg Vidar Opland opererer en pasient. Foto: Christopher Olssøn
Da Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport i februar, var et sentralt premiss for dem at det samlede omfanget av helse- og omsorgssektoren ikke vil kunne vokse framover. «Det blir færre ansatte per pasient», slo de fast i rapporten. Det premisset mener LO er helt feil.
«For LO er det de reelle helsetjeneste- og omsorgsbehovene i befolkningen som må være utgangspunktet. Hvis det offentlige ikke leverer tjenestene, vil de private gjøre det i stedet», skriver de i sitt høringssvar til rapporten, som ble vedtatt av et enstemmig LO-sekretariat mandag.
– Vi er bekymra for lekkasje til privat sektor. Kommisjonen kunne med fordel drøfta hvordan private aktører påvirker helsesektoren, sier nestleder i LO Sissel Skoghaug.
Mener det er feil analyse
Over tid har andelen av arbeidsstyrken som jobber i helse- og omsorgsyrker økt. I 1970 jobbet sju prosent av de sysselsatte i helse- og sosialtjenester. I 2021 hadde denne andelen økt til 21 prosent. Av denne utgjør helse- og omsorgstjenestene 15 prosentpoeng. I 2021 jobbet i alt 424.000 personer med helse og omsorg i Norge.
Kommisjonen oppsummerer utviklingen med at «stadig færre av de sysselsatte arbeider i næringer som bidrar netto finansielt til fellesskapet, mens stadig flere blir sysselsatt i næringer som produserer velferdstjenester, og som dermed er netto forbrukere av fellesskapets samlede ressurser». Det er en framstilling Skoghaug reagerer på.
– Det er ikke slik at virksomheter i denne sektoren som er private bidrar til fellesskapet, mens offentlige er netto forbrukere, sier hun.
– Det private næringslivet er jo også helt avhengig av velferdsstatens tjenester for å drifte godt, og det skapes hver dag verdier også i det offentlige.
I høringssvaret påpeker LO at det ikke er størrelsen på de offentlige helse- og omsorgstjenestene som aleine avgjør hvor mange som jobber i sektoren totalt: «Hvis det offentlige ikke leverer tjenestene, vil de private gjøre det i stedet», skriver de.
Privat vekst
De siste årene har det vært en kraftig vekst i private helseforsikringer i Norge. I dag har over 700.000 nordmenn helseforsikring, de aller fleste gjennom arbeidsgiver.
– Det skaper et a- og b-lag i helse. Skal du vente på prøvesvar i det offentlige kan man vente flere uker, har man forsikring eller vil betale selv kan man få svar på få dager. Da er vi helt på feil kurs, sier Skoghaug.
Hun peker på at det er samme type personell som jobber i de private, kommersielle institusjonene som dem som jobber i det offentlige.
– Når kommersielle fritt kan etablere seg, bidrar det til å svekke offentlige sykehus, som må kjøpe seg vikarer i stort monn. Og det er dobbelt så dyrt, og det går også mye penger til overtid og beordring ved de offentlige sykehusene. De ansatte blir slitne og kvaliteten på tjenestene blir kritisk. Dette kjenner jeg selv til, jeg er jo sykepleier. Skal vi sikre nødvendige helsetjenester til befolkninga i hele landet må myndighetene ta et overordna grep for å styre, sier hun.
– Hvilke tiltak er det dere ønsker?
– For det første er det bra at regjeringen har avvikla fritt behandlingsvalg, som var et rent sugerør inn i offentlige budsjetter. Nå er det viktig å innføre en godkjenningsordning for private sykehus. Personellsituasjonen er kritisk. Fram til 2018 hadde vi en godkjenningsordning der et kriterium var om det offentlige trenger personellet selv.
For å synliggjøre konsekvensene av frislippet i etablering av private behandlingstilbud viser hun til utviklingen i Nord-Norge.
– Situasjonen i Nord-Norge er beskrivende. Aleris bygger nye sykehus i Tromsø og Bodø, samtidig mangler Helse Nord 1200 ansatte i offentlige sykehus, sier hun.
– Klassedelt
I høringssvaret advarer LO mot utviklingen i psykiatrien, der det over lang tid har vært en kraftig nedbygging av døgnplasser. Samtidig har ikke de kommunale tilbudene i psykisk helsevern, som skulle kompensere for nedbyggingen av institusjonsplasser, vokst tilsvarende. Konsekvensen er igjen at ressursene går over til private praksiser. «Vi er allerede i ferd med å få et klassedelt psykologtilbud, som favoriserer de med god råd», skriver LO.
Mer kompetanse
Skoghaug sier svaret må være en oppbemanning av helsesektoren: Satsing på heltid, faste stillinger, og videreutvikling av kompetansen til de ansatte.
– Jeg er glad for at kommisjonen tar opp kompetanseheving. Vi må sikre fagarbeidere etter- og videreutdanning, og se på høyere yrkesfaglig utdanning. Vi trenger nye yrkesfaglige utdanninger, og må tilrettelegge for det å kombinere jobb og utdanning. Det er også veldig bra at kommisjonen framhever behovet for fagarbeidere, sier hun.
Gryr i Norden
Å leke butikk
Tilrettelegging for private helsetjenester er et ideologisk valg.
Lone Lunemann Jørgensen (Forbundssekretær i NTL)
På politisk kvarter mandag i forrige uke møtte NHO-topp Karita Bekkemellem Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth til debatt om partiets landsmøtevedtak om å ikke legge til rette for flere nye private sykehus i kommunene. Sykehusene i Nord-Norge, som var tema for debatten, mangler 1200 ansatte i årene som kommer. Karita Bekkemellem kalte landsmøtevedtaket et angrep på den norske modellen. Problemet med det er at den norske modellen ikke har noe med å legge til rette for private helsetjenester å gjøre. Den handler om løsninger som baserer seg på at skattepengene våre kommer fellesskapet til gode.
Det får vi ikke med virksomheter som baserer seg på et mål om å tjene mest mulig penger på sjuke folk. Det at noen skal leke butikk med helsetjenestene våre er en fallitterklæring for velferdsstaten. Velferdsstaten handler om tillit til at vi får de tjenestene vi trenger i tide, om vi bor på Carl Berner eller i Alta. Det offentlige helsevesenet er kanskje ikke like sexy som Dr. Dropin eller de andre private tilbudene som dukker opp på hvert gatehjørne i de store byene, men det skal være trygt og forutsigbart. Om det betyr noe kø hos spesialisten når det strengt tatt ikke haster, så må vi tåle det.
«At Ap har tatt et steg mot venstre bør være en god nyhet»
I den samme debatten snakket Aps ordførerkandidat i Bodø, Ann-Kristin Moldjord, om hvordan markedet for private helsetjenester har oppstått fordi det å bygge ut den offentlige helsetjenesten ikke har blitt prioritert. Lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte i de ulike helseforetakene er ikke spesielt lukrative. Men tror noen det blir bedre av at de samme ansatte skal jobbe i private virksomheter hvor samfunnsoppdraget er snevret inn til å handle om profitt for eierne? Et ordentlig løft for de ansatte i det offentlige ville vært et godt virkemiddel for å beholde arbeidskrafta. De fortjener bedre enn i dag.
For det har noe å si hvordan vi organiserer velferdsstaten vår. Hvorfor skal vi betale skatt hvis vi ikke ser at det er verdt pengene? Vil vi ha et samfunn hvor det går an å kjøpe seg fram i en kø hvis det er nok penger å tjene på dine problemer i din kommune, som det sannsynligvis er i de store byene? Hvor distriktene fortsetter å være skadelidende fordi det vil være mindre skattepenger å bruke på trygge, gode lokalsykehus? Og hvor fagmiljøene blir oppstykket fordi det forsvinner fagfolk over til de private tjenestene så snart de får sjansen?
Å være for eller imot en tilrettelegging for private helsetjenester i Norge er et ideologisk valg som handler om hva velferdsstaten vår skal være. Det må ikke være noen tvil: en sterk offentlig helsesektor, hvor medbestemmelse, gode lønns- og arbeidsvilkår og forutsigbarhet er å foretrekke foran et helsevesen hvor det er lommeboka som avgjør. At Arbeiderpartiet har tatt et steg mot venstre bør være en god nyhet for alle som heier på fellesskapsløsninger. At NHO er sjokkerte over det får være deres problem. Resten av oss hegner om velferdsstaten. Den eies tross alt av fellesskapet.
