Da Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport i februar, var et sentralt premiss for dem at det samlede omfanget av helse- og omsorgssektoren ikke vil kunne vokse framover. «Det blir færre ansatte per pasient», slo de fast i rapporten. Det premisset mener LO er helt feil.

«For LO er det de reelle helsetjeneste- og omsorgsbehovene i befolkningen som må være utgangspunktet. Hvis det offentlige ikke leverer tjenestene, vil de private gjøre det i stedet», skriver de i sitt høringssvar til rapporten, som ble vedtatt av et enstemmig LO-sekretariat mandag.

– Vi er bekymra for lekkasje til privat sektor. Kommisjonen kunne med fordel drøfta hvordan private aktører påvirker helsesektoren, sier nestleder i LO Sissel Skoghaug.

Mener det er feil analyse

Over tid har andelen av arbeidsstyrken som jobber i helse- og omsorgsyrker økt. I 1970 jobbet sju prosent av de sysselsatte i helse- og sosialtjenester. I 2021 hadde denne andelen økt til 21 prosent. Av denne utgjør helse- og omsorgstjenestene 15 prosentpoeng. I 2021 jobbet i alt 424.000 personer med helse og omsorg i Norge.

Kommisjonen oppsummerer utviklingen med at «stadig færre av de sysselsatte arbeider i næringer som bidrar netto finansielt til fellesskapet, mens stadig flere blir sysselsatt i næringer som produserer velferdstjenester, og som dermed er netto forbrukere av fellesskapets samlede ressurser». Det er en framstilling Skoghaug reagerer på.

– Det er ikke slik at virksomheter i denne sektoren som er private bidrar til fellesskapet, mens offentlige er netto forbrukere, sier hun.

– Det private næringslivet er jo også helt avhengig av velferdsstatens tjenester for å drifte godt, og det skapes hver dag verdier også i det offentlige.

I høringssvaret påpeker LO at det ikke er størrelsen på de offentlige helse- og omsorgstjenestene som aleine avgjør hvor mange som jobber i sektoren totalt: «Hvis det offentlige ikke leverer tjenestene, vil de private gjøre det i stedet», skriver de.

Privat vekst

De siste årene har det vært en kraftig vekst i private helseforsikringer i Norge. I dag har over 700.000 nordmenn helseforsikring, de aller fleste gjennom arbeidsgiver.

– Det skaper et a- og b-lag i helse. Skal du vente på prøvesvar i det offentlige kan man vente flere uker, har man forsikring eller vil betale selv kan man få svar på få dager. Da er vi helt på feil kurs, sier Skoghaug.

Hun peker på at det er samme type personell som jobber i de private, kommersielle institusjonene som dem som jobber i det offentlige.

– Når kommersielle fritt kan etablere seg, bidrar det til å svekke offentlige sykehus, som må kjøpe seg vikarer i stort monn. Og det er dobbelt så dyrt, og det går også mye penger til overtid og beordring ved de offentlige sykehusene. De ansatte blir slitne og kvaliteten på tjenestene blir kritisk. Dette kjenner jeg selv til, jeg er jo sykepleier. Skal vi sikre nødvendige helsetjenester til befolkninga i hele landet må myndighetene ta et overordna grep for å styre, sier hun.

– Hvilke tiltak er det dere ønsker?

– For det første er det bra at regjeringen har avvikla fritt behandlingsvalg, som var et rent sugerør inn i offentlige budsjetter. Nå er det viktig å innføre en godkjenningsordning for private sykehus. Personellsituasjonen er kritisk. Fram til 2018 hadde vi en godkjenningsordning der et kriterium var om det offentlige trenger personellet selv.

For å synliggjøre konsekvensene av frislippet i etablering av private behandlingstilbud viser hun til utviklingen i Nord-Norge.

– Situasjonen i Nord-Norge er beskrivende. Aleris bygger nye sykehus i Tromsø og Bodø, samtidig mangler Helse Nord 1200 ansatte i offentlige sykehus, sier hun.

– Klassedelt

I høringssvaret advarer LO mot utviklingen i psykiatrien, der det over lang tid har vært en kraftig nedbygging av døgnplasser. Samtidig har ikke de kommunale tilbudene i psykisk helsevern, som skulle kompensere for nedbyggingen av institusjonsplasser, vokst tilsvarende. Konsekvensen er igjen at ressursene går over til private praksiser. «Vi er allerede i ferd med å få et klassedelt psykologtilbud, som favoriserer de med god råd», skriver LO.

Mer kompetanse

Skoghaug sier svaret må være en oppbemanning av helsesektoren: Satsing på heltid, faste stillinger, og videreutvikling av kompetansen til de ansatte.

– Jeg er glad for at kommisjonen tar opp kompetanseheving. Vi må sikre fagarbeidere etter- og videreutdanning, og se på høyere yrkesfaglig utdanning. Vi trenger nye yrkesfaglige utdanninger, og må tilrettelegge for det å kombinere jobb og utdanning. Det er også veldig bra at kommisjonen framhever behovet for fagarbeidere, sier hun.