Ingenting ligg så vel til rette for planlegging som alderdomen.
Dersom eg blir tutlete, så skyt meg!» sa moster Liv. Det var det ingen som såg syn på, og demensen fekk uhindra smuldra opp det fine hovudet. Heldigvis var det plass til henne i ein god omsorgsinstitusjon, og lenge hadde ho så mykje att av det sjarmerande vesenet sitt at personalet kappast om å få ha henne på si vakt. Men den siste tida ville ho nok betalt mykje for å sleppa.
Radiolog Igor Jokic blir lovet gull og hvite strender hvis han forlater Ålesund sjukehus for å starte i det private. Skal han slå til?
Da Igor Jokic sist hadde bakvakt, ringte telefonen hans halv fire om natta. En yngre kollega på Ålesund sjukehus trengte hjelp med å tolke et bilde. Radiologen sto opp fra senga der samboeren hans fortsatt sov, vekket pc-en sin til liv og klikket seg inn på en svart-hvit kopi av kroppens indre.
Sosialdemokrat Erik von Malottki blir både anklaget for å være en vestlig krigshauk og for å være Vladimir Putins venn.
Med sjøvind i sitt krøllete hår lener Erik von Malottki (36) seg over rekkverket på piren i Lubmin og peker utover Østersjøen. Mot en del av kysten noen kilometer lenger øst.
– Det var der Nord Stream 2 skulle gå i land, sier parlamentarikeren fra sosialdemokratiske SPD, regjeringspartiet til kansler Olaf Scholz.
Nord Stream 2 er rørledningen som skulle føre gass fra Russland til Tyskland. Men angrepet på Ukraina sørget for at rørledningen, som går i land her i den nordøstlige delstaten Mecklenburg Vorpommern, aldri ble åpnet.
Von Malottki og hans SPD var blant dem som lenge støttet gassprosjektet. Han sier de trodde man kunne forandre Russland gjennom handel.
– Det var en feil. I dag støtter jeg at vi stanset Nord Stream 2. Men det er ikke så lett for alle her å forstå.
Litt seinere denne dagen besøker Klassekampen det inngjerda Nord Stream-området. Her er det temmelig dødt, bortsett fra en sikkerhetsvakt som sier «alles ist verboten» og gestikulerer at man blir satt håndjern på om man tar bilder.
Like ved ligger en ny terminal som skal ta imot energikilden som nå skal erstatte russisk gass, nemlig flytende naturgass, eller liquid natural gas (LNG). Kansler Scholz var nylig her på åpningen, sammen med visekansler Robert Habeck fra regjeringspartneren De Grønne.
For Lubmins innbyggere er byen først og fremst en søvnig plass som kvikner til når sommeren tar med seg gjester til stranda her. For resten av Tyskland og Europa er den kjent som scenen for et internasjonalt energidrama.
Tilbake på piren i Lubmin forteller von Malottki at hans parti SPD i årevis argumenterte for at den russiske gassen var mye reinere enn LNG-gass, som først og fremst kommer fra USA.
Nå må partiet i stedet overbevise velgere her, i en av Tysklands fattigste delstater, om at det i dag faktisk er omvendt.
– Vi trenger LNG. Nå er det vår eneste mulighet. Men folk her er ikke enige. Særlig fordi folk vet at den russiske gassen var billig, og LNG-gassen er dyr. Og for mange folk er det viktigste hvor mye de har å rutte med, sier von Malottki.
Den høysensitive Nord Stream-diskusjonen er bare en del av et større politisk landskap der Russlands krig i Ukraina har gjort det krevende for SPD-politikere som von Malottki å manøvrere.
Noen få dager etter Russlands angrep på Ukraina lanserte kansler Scholz en «Zeitenwende», et historisk tysk vendepunkt. Etter tiår med lave investeringer i militæret, ikke minst betinget av erfaringene fra andre verdenskrig, sa Scholz at Tyskland nå skal investere hundre milliarder euro i Bundeswehr, det tyske forsvaret.
Av SPDs parlamentariske gruppe på 206 medlemmer var det bare ni som stemte mot. Von Malottki var en av dem.
– Det var en vanskelig avgjørelse, og jeg ble anklaget for å ikke være på samme lag som mine egne, sier han.
– Men jeg mener det er for mye pengebruk på det militære og et brudd med vår sosialdemokratiske sjel, sier han.
Von Malottki er soleklar på at han støtter Ukrainas forsvarskamp, og har stemt for å sende det han kaller defensive våpen til Ukraina. Han er imidlertid mot at Tyskland og Scholz nå sender mer offensive våpen, som Leopard-stridsvogner.
Denne posisjonen har plassert von Malottki i en vrien politisk skvis.
– Her i denne regionen er to tredeler mot å sende våpen til Ukraina. Så når jeg stemmer for våpen, sier folk jeg er en krigshauk. Men i Berlin synes særlig konservative og liberalere at jeg er Putins venn på grunn av min nøling med å sende stridsvogner.
Både han og Scholz er imidlertid enige i den vestlige våpendiskusjonen som trer fram i kjølvannet av Leopard-avgjørelsen. Ingen av dem vil foreløpig sende F16-jagerfly til Ukraina.
Etter 16 år med kristendemokratiske Angela Merkel fra CDU som kansler tok sosialdemokratene og Olaf Scholz, sammen med De grønne og liberale FDP, over regjeringsmakta i 2021.
Samme år ble von Malottki valgt inn i Bundestag. Det var et sjokk, og et slags politisk mirakel i en delstat som tradisjonelt har vært en konservativ høyborg. Før von Malottki vant, hadde SPD aldri tidligere fått et direktemandat herfra, og det var vanskelig å finne noen som i det hele tatt ville stille.
Selv hadde han bakgrunn som venstreaktivist og fra fagforeningen for tyske lærere og universitetsansatte. Men inspirert av kampanjene til blant andre Bernie Sanders i USA bestemte han seg for å stille til valg.
– Jeg leste Sanders sin bok og tenkte, noen må stille opp, sier han.
Det var mest ment som en slags kampanje som skulle inspirere andre venstreaktivister til å tre inn i politikken.
– På forhånd spurte kona mi om det var mulig at jeg faktisk kunne vinne. Jeg sa at det var 95 prosent sjanse for at jeg tapte. Hun ble ikke glad da jeg vant, sier han.
I dag er delstaten den eneste i hele landet som styres av en venstrekoalisjon mellom SPD og sosialistiske Die Linke, noe von Malottki var en av dem som jobbet hardt for.
Hvordan ble den historiske sosialdemokratiske seieren mulig? Von Malottki trekker fram at han i valgkampen, via sine egne valgplakater, ba velgerne om unnskyldning for den nyliberale økonomiske politikken hans eget parti, ikke minst ledere som Gerhard Schröder, har ført.
Samtidig ble konservative CDU hardt rammet av flere korrupsjonsskandaler, og von Malottki presenterte seg som en kandidat som ville få bukt med korrupsjonen.
I Bundestag tilhører von Malottki nå en venstrefraksjon i den sosialdemokratiske parlamentariske gruppa. De jobber for å bøte på de sosiale og økonomiske konsekvensene av Ukraina-krigen og energikrisa.
I fjor sommer og høst var Tyskland preget av frykt for protester og sosial uro i løpet av det som lå an til å bli en knallhard vinter.
Men frykten har i denne omgang langt på vei lagt seg. Det skyldes ifølge von Malottki blant annet at venstresida i SPD, sammen med landets fagforeninger, presset på for å få Scholz-regjeringen til å innføre et øvre tak på eksploderende strømpriser.
I desember vant de fram til frustrasjon fra deler av Scholz’ regjeringspartnere, De Grønne og det liberale FDP.
– I begynnelsen hatet De grønne og de liberale pristaket. De grønne sier at folk bare må bruke mindre gass og strøm, mens de liberale vil la markedet styre, sier von Malottki.
Han mener imidlertid pristaket har vært helt avgjørende for å sikre regjeringen politisk støtte i befolkningen.
– Vi har gjort nok til å hindre at folk tar til gatene. Men vi har ikke vunnet noens hjerter, sier han.
– Og jeg er redd for at vi etterlater et stort rom som kan fylles av aggressive anti-establishment-krefter som Sahra Wagenknecht sin ekskluderende venstrepopulisme eller av Alternative für Deutschland.
«Vi har gjort nok til å hindre at folk tar til gatene. Men vi har ikke vunnet noens hjerter.»
— Erik von Malottki, tysk sosialdemokrat
Den foregående uka har Klassekampen skrevet om hvordan Die Linke-politiker Wagenknecht, som truer med å bryte ut av venstrepartiet, og høyreradikale AfD posisjonerer seg som harde kritikere av regjeringen og Tysklands krigs- og energipolitikk.
Da von Malottki kom til parlamentet i Berlin, oppdaget han at Bundestags sjåfører ikke hadde tariffavtale. Han sier straffen for å kjempe dette gjennom var at han ble plassert i en av komiteene i Bundestag med minst makt.
Men han har også ansvaret for komiteen som styrer landets barnehagesektor. Der måtte han tromme sammen en kampanje som samlet over 250.000 underskrifter, for å hindre et familiedepartement ledet av De grønne i å presse gjennom store kutt i et program for barn med språkproblemer.
– Da jeg ble valgt, drømte jeg om å gjøre ting bedre. Men jeg har stort sett måttet jobbe for å hindre at ting blir verre, sier han.
Han sier det handler om de nåværende forholdene, om krigen, energikrisa og budsjetter som blir mindre.
Selv må han nå kjøre av gårde for å hente sin egen tre år gamle sønn i barnehagen. På vei mot bilen forteller han at han ikke kommer til å stille til valg igjen.
Han forteller at han ikke har offentliggjort avgjørelsen før akkurat nå, til Klassekampen.
– Det er på grunn av familien, sier han.
Han sier det gjør fysisk vondt hver dag når han må forlate hjemstaten til fordel for Bundestag i Berlin. Det var jo ikke engang meningen han skulle vinne. Og nå må han igjen og igjen forlate familien for å bli skjelt ut som krigshauk i hjemstaten og som Putin-venn i Berlin.
Han har over to og et halvt år igjen. Han sier han i alle fall vil kjempe videre ut sin periode for å sørge for at sosialdemokratene kan vinne ny valg i framtida.
– I 2021 ga folk sosialdemokratene en ny sjanse etter mange skuffelser. Det store spørsmålet nå er om vi skuffer dem igjen, sier parlamentarikeren.