Forstår dei som dreg
Sylvi Listhaug forstår misnøya til milliardærane som flyttar. Sjølv vil ho kutte i offentlege budsjett for å senke skattane til dei rike.

– Er det ikkje litt mykje syting frå næringslivet om dagen?
– Nei, dei som skaper verdiar, føler at dei vert snakka ned. Det er ein retorikk som rett og slett er splittande. Det er oss vanlege folk, og så er det dei rike som skal bli tatt. Det trur eg er veldig skadeleg. Og så bidreg politikken til regjeringa til at alt no er veldig uføreseieleg, og difor er det mange investeringar som no blir sett på vent. Mange i næringslivet er redde for å investere. Regjeringa har auka skattane med meir enn 50 milliardar kroner, og det alle spør seg om no, det er om kva slags nye skattar og avgifter som kjem flygande inn frå sidelinja.
– Er ikkje det vanleg at skattane går litt opp og ned?
– Noko av det finaste med Noreg har vore at uansett kven som har styrt, så har du hatt føreseielegheit. Sjølvsagt har det vore skilnader, men likevel stabilitet og man har stolt på at landet blir styrt stødig uansett om høgresida eller venstresida har styrt. Med den regjeringa vi har no, så har den politiske risikoen ved å investere i Noreg auka, fordi ting er så uføreseieleg. Tilbakemeldinga er at utanlandske investorar og norske næringsdrivande meiner den politiske risikoen har auka med Vedum og Støre ved roret.
– Men det var jo nøyaktig like høg formuesskatt under den raudgrøne regjeringa til Jens Stoltenberg? Blir ikkje dette litt overdrive?
– Denne regjeringa saman med SV har auka skattar og avgifter med 55 milliardar kroner på litt over eitt år. Mykje skal betalast av næringslivet. Det er et skattenivå langt over regjeringa til Stoltenberg. Når deler av næringslivet seier at det nærmar seg ei grense der dei må skatte meir enn dei tener, og dei må tappe bedriftene sine for så mykje pengar at eigarane blir ei stor belastning, så må vi lytte til dei. Eg trur mange i næringslivet og andre saknar Jens Stoltenberg. Dei saknar ei stødig leiing av landet i krisetid. No trur eg folk føler at det er lite retning, og lite føreselegheit.
– Er det så lite retning, då? Er ikkje retninga høgare skattar og meir omfordeling?
– Jau, det er det definitivt. Men det er uføreseieleg. No har eg vitja mange bedrifter, og det dei seier det er at det som er viktig for oss, er at ting er føreseieleg. Eg fryktar at det blir mykje permitteringar i tida som kjem.
– Er det dumt at så mange flyttar til Sveits, forresten?
– Eg skulle jo ønske at dei vart verande. At dei ville skatte til Noreg og bli i Noreg for å byggje arbeidsplassar. Det er fritt for folk å busetje seg der dei vil, men grunnen til at dei gjer det, er jo at regjeringa skrur til skatteskruen så mykje som dei gjer. Det er Noreg, vår velferdsmodell og arbeidsplassane dette går utover.
– Kva er det eigentleg du meiner er eit brot med dei norske politiske tradisjonane, har ikkje skattane vorte heva og senka ved ulike regjeringar lenge?
– Jau, men det har aldri før vore servert eit slikt skattesjokk som denne regjeringa har gjort. Ei auke på 55 milliardar kroner meir i skattar og avgifter enn i 2021 er alvorleg. Så er det også dette med at det skjer over natta, og det får store konsekvensar. Det fører til at det til dømes er full stopp i investeringane havbruksnæringa, og det fører til at utanlandske investorar no ser på Noreg som eit land som det er større politisk risiko med å investere i. Slik har det ikkje vore tidlegare.
– Men så er det og ei fattigdomskrise som seglar opp. Det er lange køar framfor fattighuset, og matkøane er lange. I dykkar alternative statsbudsjett vil de kutte i til dømes satsane for arbeidsavklaringspengar. Heng ikkje dette saman med at de skal ha råd til å kutte i skattane til næringslivet?
«Vi kuttar ein del på landbruksbudsjettet, og vi kuttar nokre milliardar i NRK. Vi kuttar mange stader.»
— Sylvi Listhaug, leiar i Framstegspartiet
– Arbeidsavklaringspengar er ein mellombels ordning som skal avklare situasjonen for den einskilde. Diverre er det mange som blir ståande alt for lenge i ordninga fordi systemet rundt ikkje fungerer. Frp vil sørgje for at fleire blir behandla raskare og kjem ut i jobb eller andre permanente ordningar, det tener alle partar på, difor kan vi spare offentlege utgifter her. For å seie det slik, det er vel mange, mange år sidan sist det var så mykje fattigdom i Noreg som det er under denne regjeringa. Det har heller aldri vore så store inntekter til staten som det det er no. Eg trur at dei færraste trur på at regjeringa er nøydde til å auke skattenivået så dramatisk for å kunne hjelpe folk som slit. Vi føreslår i vårt alternative statsbudsjett å setje ned avgiftene på matvarer, vi føreslår å setje ned drivstoffsavgiften og vi føreslår ein makspris på straum.
– For å finansiere kutta i skattane samanlikna med regjeringa sitt statsbudsjett, så vil de gjere store kutt i offentlege budsjett?
– Vi meiner at vi må kutte i offentleg byråkrati, ja. Offentlege etatar kan spare pengar. Og kvifor skal vi bruke pengar på å dele opp fylkeskommunar som ingen kjem til å sakne? Frp vil legge ned heile fylkeskommunen.
– Det kostar ikkje 50 milliardar å dele opp fylkeskommunane.
– Nei då, men det kostar ein del. Og så vil vi kutte ti milliardar kroner i bistand, vi kuttar ein del på landbruksbudsjettet, og vi kuttar nokre milliardar i NRK. Vi kuttar milliardar til klimasubsidiar og mange andre stader, så det er ikkje slik at vi berre brukar meir pengar.
– NHO-direktør Ole Erik Almlid har jo teke til orde for ein debatt i Noreg om satsane på dei sosiale ytingane. Er det for lukrativt å gå på trygd i Noreg?
– Nei det er det ikkje. Det vi må gjere, er at vi må sikre arbeidsplassar som gjer at folk har ein jobb å gå til, og der dei kan få ein god inntekt. Det er det som er det aller viktigaste. Når folk no blir permitterte grunna politikken til regjeringa, så gjer det at dei må leve på låge ytingar frå staten. Då blir det vanskelegare å få kvardagen til å gå rundt. Så dette heng saman.