Mandag 2. januar: Jeg skrur av alarmen på mobilen. Den er satt til en halvtime tidligere enn i 2022, uten noen spesiell grunn. Jeg sover en halvtime til. Jeg skrur av alarmen igjen. Jeg forsover meg. På vei til bussen sklir jeg på isen, fordi jeg følger med på morgenmøtet på Teams, og blir liggende langflat. Jeg skynder meg opp, men innser at en nabo har observert meg.
Tirsdag 3. januar: Jeg forsover meg igjen. På vei til bussen passer jeg på å ikke skli på samme sted, men holder på å gjøre det et annet sted. Jeg merker at jeg har fått kink i nakken. I lunsjen forteller jeg alle at jeg skal begynne på treningssenter for første gang i livet. Jeg må bare finne ut hvilket. Alle er oppmuntrende. Jeg blir rørt og lover meg selv å ikke skuffe dem.
Onsdag 4. januar: Jeg oppdager at noe mystisk har skjedd med min Teams etter fallet på mandag. Alt som blir sagt på møtene, blir automatisk tekstet på engelsk, men konsekvent feil. Jeg klarer ikke å følge med på noe av det som blir ytret, bare tekstingen der det står ting som «sucking some some» og «the apple sauce. Uh». Jeg går innom et treningssenter, men resepsjonen er tom. Et skilt sier at den er bemannet fra 16:00. Klokka er 15:59. Jeg går.
Torsdag 5. januar: Jeg får opp hundre Instagram-reklamer for diverse treningsmetoder man kan bruke hjemme. Alle er illustrert med menn som har en avskrekkende kroppsbygning. Den verste er reklamen som heter «WORKOUT FOR SENIORS», der en skalla mann med stort hvitt skjegg tar situps mens han flexer verdens drøyeste vaskebrett. Jeg stanser meg selv i å kaste min dyre telefon i veggen.
Fredag 6. januar: Jeg går til et nytt treningssenter. Resepsjonisten er en hyggelig dame som umiddelbart bruker sine Jedi mind tricks på meg. I løpet av halvannet minutt har hun fått meg til å oppsummere min livssituasjon, gi fra meg personopplysninger og nesten klart å melde meg inn. Jeg våkner fra hypnosen i siste liten, river meg løs og sier at jeg dessverre må gå.
Lørdag 7. januar: Jeg har blitt invitert på skitur. Av instinkt leter jeg etter unnskyldninger for å unngå å gå på ski.
Søndag 8. januar: En dag for selvransakelse, selvforakt og selvinnsikt. Jeg sover lenge og tenker at 2023 bare er en forlengelse av 2022 med andre midler.
Saksa
I saksa
Det er jo sånn som vi leste om i gamledager at Russland bare tok pengene. Og du lo over at du var så dum å være i et sånt land. Nå er det jo sånn at du nesten kan gjøre det samme i Norge. I et profesjonelt aksjemarked skal ikke sånne ting skje.
Investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning
«Jeg har ikke råd til å bo i Norge lenger. Jeg sparer 200.000 kroner på å flytte til Kanariøyene.
Steinar Johansen, utflytta trænværing, Nettavisen
«Jeg bor i telefonen, og det jeg hører ute blant kundene våre er at de mister troen på Norge. En kunde som var på boligjakt, sa til meg at det er bedre forutsetninger for bedrifter i Nigeria enn i Norge.
Eiendomsinvestor Terje Tinholt til Dagens Næringsliv
«Jeg har aldri vært så urolig som nå. Jeg har aldri vært så bekymret som nå.
NHOs president Svein Tore Holsether ved åpningen av NHOs årskonferanse.
«Arbeid skal lønna seg», men uføretrygda Mats mister 65 prosent av lønna når han jobbar.
NRK
«Der er ikke den store forskel på en stor social bevægelse som De Gule Veste og et stort litterært værk«.
Édouard Louis til Information
«Da var vi flyttet til Oslo, jeg gik på Hovin ungdomsskole, hvor hver dag var et kaotisk helvede. Nu er skolebygningen revet ned, tilfældigvis var jeg der da det skete, og så den store murstensbygning kollapse, sådan som jeg ofte havde drømt om at den skulle. Da følte jeg at noget endelig var forbi. Men alt det der engang skete i klasseværelserne og på gangene, ligger stadig som en tynd og truende dis over det elegant rehabiliterede område, længe efter at nedrivningsarbejdet er overstået. Den vilde aggression og de høje stemmer fra drenge med kroppe på størrelse med voksne mænd, og de skræmte lærere der så ud til at have opgivet alt håb, intet af dette forsvinder for dem af os der gik i udkanten og fulgte med i volden og skænderierne. Jeg var en ung dreng, og det gik op for mig at jeg ville blive en mand, og at jeg ikke havde lyst til det.
VÅPEN TIL FOLKET: Terje Kollbotn, stortingsvara for Rødt Hordaland, og faglig sekretær Boye Ullmann mener Rødt må bidra til at Ukraina får hjelp til å skyte ned russiske droner og raketter. Foto: Anne Kari Hinna/DAM
Til sammen har de godt over hundre års fartstid på den radikale venstresida. Nå ber partiveteranene i Rødt Terje Kollbotn, vara til Stortinget, Boye Ullmann, faglig sekretær i Rødt, og historiker Lars Borgersrud, om at Rødt gir ukrainerne våpen.
– Vladimir Putin bomber kraftverk, vannforsyning og infrastruktur sønder og sammen for å gjøre livet ulevelig for befolkningen i Ukraina. Han vil fryse dem i hjel. Det er helt i tråd med Rødts antiimperialistiske politikk å hjelpe ukrainerne med å stanse Putins feige angrep mot befolkningen, sier Kollbotn.
Som eneste parti på Stortinget har Rødt sagt nei til å sende våpen til Ukraina. Sentralstyret i Rødt begrunnet vedtaket, som ble fattet kort etter at krigen brøt ut i februar i fjor, med at Norge siden 1959 har hatt en politikk på å ikke selge eller sende våpen til land i krig. De ønsket heller å støtte ukrainerne på andre måter.
Nå fører Russlands massive bombing av sivil infrastruktur til krav om ny politikk.
De tre partiveteranene mener Norge bør sende «defensive» våpen i form av antiluftvern og antitankraketter, utenfor våpenstøtteordninger styrt av Nato. De jobber nå med forslag til behandling på partiets landsstyremøte i februar og til landsmøtet i april.
– Det er bra om vi får et vedtak raskt. Det haster å få fram hjelpa, sier Ullmann.
Har velgerne i ryggen
Kollbotn informerte både partiledelsen og stortingsgruppa før han skrev et offentlig innlegg om saken. Han opplever stor forståelse for at han løfter debatten på nytt.
Sentralstyret behandlet spørsmålet om norsk våpenstøtte i fjor og gikk enstemmig inn for å si nei.
Hva en ny runde i landsstyret og landsmøtet ender i, er for tidlig å si, men en større undersøkelse tatt opp for Tankesmien Agenda i august tyder på at Rødts velgere vil støtte et linjeskifte.
Undersøkelsen, hvor 111 respondenter oppga å stemme Rødt, fant at:
64 prosent av Rødt-velgerne var positive til at Norge støtter Ukraina med våpen.
10 prosent var negative og 25 prosent var usikre eller hadde ikke gjort seg opp en mening.
Til sammenligning var det 54 prosent av de 111 som oppga å stemme SV som var positive til å sende våpen, mens 36 prosent var usikre.
Har endret standpunkt
– Jeg er overbevist om at situasjonen i Ukraina gjør at enda flere Rødt-velgere og medlemmer støtter våpenhjelp nå, sier Kolbotn om tallene i undersøkelsen.
Han har selv snudd i spørsmålet siden Rødts opprinnelige vedtak.
– Jeg støttet sentralstyret da de sa nei. Det var grunn til å frykte at konflikten skulle utvide seg til en rein stormaktskonfrontasjon som skled ut av kontroll. Jeg var redd Rødt skulle bli misbrukt i en våpenstrategi på Natos premisser. Nå har situasjonen endret seg. Ukrainerne er helt avhengig av luftvern for å beskytte infrastrukturen og befolkning mot terrorbombing fra raketter og droner. Vi må endre politikk, sier Kolbotn.
Ullmann påpeker at bevegelsen Rødt kommer fra, har lange tradisjoner for å støtte væpnet forsvarskamp mot imperialister. Han trekker fram Vietnams kamp mot USA og afghanernes kamp mot Sovjet som eksempler.
– Vi kan ikke la imperialister på den ene eller andre sida bestemme vår politikk. Ja, Nato og USA vil forsøke å utnytte krigen for å oppnå mål, men vi har et ansvar for å støtte ukrainernes rettferdige forsvarskamp uavhengig av hva Nato og USA gjør, sier Ullmann.
Får støtte
Flere i Rødt ønsker debatten velkommen.
– Flertallet i vårt lokallag mener at det er riktig å sende slike våpen beregnet på forsvar, sier Jan Petter Bastøe, gruppeleder for Rødt i Sarpsborg kommunestyre og fast representant i Rødts landsstyret fra Østfold.
Hans lokallag har etter initiativ fra ham vedtatt en uttalelse til landsmøtet hvor de ber Rødt endre politikk om våpenstøtte.
– Det var et initiativ jeg tok jeg tok initiativ til denne basert på egne vurderinger, men også fordi jeg opplever at det er det veldig mange medlemmer i Rødt mener. Derfor er det viktig å få opp skikkelige diskusjoner i partiet om det, sier Bastøe.
Under
– Dette forslaget er et åpenbart brudd på partiets arbeidsprogram. Rødt har vedtatt at vi vil stanse all våpeneksport til land i krig. Man bør være åpen om at man ber landsstyret overstyre vedtatt politikk, sier Joakim Møllersen, medlem av Rødts landsstyre, med henvisning til arbeidsprogrammet vedtatt for 2021 til 2025.
Han står på Rødts vedtatte politikk og mener ideen om at man kan bidra med våpenhjelp utenfor Nato-systemet, er en ønskedrøm.
– Norge er med i Nato, og våpenstøtta vi har gitt, er i tråd med Natos politikk og har skjedd gjennom koordinering med Nato-land. Norges våpenstøtte kan ikke gjøres uavhengig av Natos politikk, sier Møllersen.
Han mener et vedtak om våpenstøtte vil undergrave muligheten for å drive fredsarbeid.
– Det strider den fredslinja vi har lagt oss på i Rødt. Norge må, i henhold til FN-pakta og som FNs generalsekretær gjentatte ganger har oppfordret til, jobbe for fredsforhandlinger, sier Møllersen.
Han er klar på at en fredslinje ikke lar seg kombinere med aktiv våpenstøtte.
– Storbritannia, som koordinerer mye av den norske våpenstøtten, og USA har aktivt sabotert fredsforhandlinger. Nato-linja er i tillegg at man ikke skal delta i noen forhandlinger med Russland. Nato-linja står i direkte motstrid til fredsarbeid, sier Møllersen.
I den opprinnelige versjonen av denne artikkelen het det at Rødts landsstyre behandlet spørsmålet om våpenstøtte i fjor. Det riktige er at sentralstyret behandlet saken. Det sto også at landsstyret var delt i saken. Det riktige er at sentralstyrets vedtak om å si nei til norsk våpenhjelp, var enstemmig. Feilene er rettet i teksten.
