Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Storbritannia godkjenner begjæringen om å få Julian Assange stilt for retten i USA:

Hun sa ja til utlevering

GA TOMMEL OPP: Etter to måneders betenkningstid sa britenes innenriksminister Priti Patel ja til at Julian Assange kan utleveres fra Storbritannia og stilles for retten i USA. FOTO: HANNAH MCKAY, POOL PHOTO/AP/NTB

IKKE OVER: Julian Assange vil få rettferdig behandling i USA, mener britenes innenriksminister. Ankerunder ventes både i Storbritannia og Strasbourg.

I går kom beskjeden Joe Bidens justisdepartement har ventet på: Britenes innenriksminister Priti Patel godkjenner USAs begjæring om utlevering av Julian Assange.

– Med dette slår Boris Johnsons regjering fast at den, uten tvil, støtter et klart angrep på pressefriheten, sier Kristinn Hrafnsson til Klassekampen.

Dét var Wikileaks-redaktørens umiddelbare kommentar like etter avgjørelsen i går.

Hrafnsson er langt fra aleine om å anklage den britiske regjeringen for å ikke stå opp for pressefriheten. Sjefen for Amnesty International, Agnès Callamard, er en av flere som ber om at USA dropper sin siktelse av Assange og frigjør ham umiddelbart.

«Å la Julian Assange bli utlevert til USA vil sette ham i stor fare og sender en kald beskjed til journalister over hele verden», sa Callamard i går.

En langtrukken sak

Det amerikanske justisdepartementet har forsøkt å få has på Assange siden australieren i 2010 ble verdenskjent for avsløringene om «krigen mot terror». Men det var først i 2019, mens Donald Trump var president, at en tiltale ble tatt ut og en utleveringsbegjæring utstedt. I USA er Assange tiltalt på 18 punkter for brudd på amerikanske spionasjelover, og han risikerer å få inntil 175 år i fengsel for å ha mottatt og publisert lekkasjer som avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Utleveringssaken har gått flere runder i det britiske rettssystemet allerede: I januar 2021 sa en domstol nei til utlevering, fordi Assanges fysiske og mentale helse var for dårlig til å møte USAs fengselsvesen. Selvmordsfaren var stor, mente dommeren.

USA anket, og avgjørelsen ble omgjort av en annen domstol, som sa ja til utlevering. I april havnet saken på innenriksminister Priti Patels bord.

Etter to måneders betenkningstid lot Patel seg ikke overbevise av advarslene fra alt fra Europarådet til leger og presseaktivister om at en utlevering vil sette både Assanges liv, og pressefriheten, i fare.

«I dette tilfellet har ikke britiske domstoler funnet at det vil være undertrykkende, urettferdig eller et overgrep mot prosessen å utlevere Mr. Assange», heter det i Patels avgjørelse, som kom i går.

– Det kom ikke som noen stor overraskelse. Vi har hele veien trodd det var veldig usannsynlig at Patel kom til å gjøre det som var riktig, sett fra et menneskerettighetsperspektiv og sett fra alle de sterke argumentene i denne saken, sier Hrafnsson til Klassekampen på telefon.

«Heller ikke har de [domstolene] funnet at utlevering vil være uforenelig med hans menneskerettigheter, inkludert hans rett til en rettferdig rettssak og til ytringsfrihet, og mens han er i USA, vil han bli behandlet passende, inkludert med tanke på hans helse», skriver innenriksdepartementet.

To anke-løp

Mens saken har gått i det britiske rettsvesenet i over tre år, har Assange sittet isolert i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London. Nå blir han sittende enda lenger. For 50-åringen kommer til å anke.

– Denne historien er ikke over. Dessverre. Kampen vil fortsette, sier Hrafnsson.

Da den opprinnelige domsavgjørelsen som nektet utlevering, ble omgjort, var det et resultat av at USA anket. Nå vil Assange benytte seg av sin ankemulighet, og håper at han med det får å ta opp flere momenter advokatteamet hans tidligere ikke har fått lov til å legge fram for retten. Dette gjelder blant annet hvordan CIA vurderte å kidnappe eller drepe Assange mens han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London, og hvordan USA via et spansk firma skal ha overvåket ham, advokatene og alle som kom på besøk.

Nettopp dette sto sentralt i meldingen Stella Assange, Assanges kone, tvitret i går:

«Priti Patel har godkjent å sende Julian Assange til landet som plottet hans attentat», skrev Stella Assange og avsluttet med en bønn til sine følgere:

«Rop høyere. Lobby hardere. Ikke stopp før han er fri.»

Til Klassekampen bekrefter Kristinn Hrafnsson at Assange også planlegger å sende sin sak til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Det vil han. Enten ganske umiddelbart, eller om en stund. Det er flere aspekter som kan legges fram der, som ikke kan prøves på ny i britisk rett. For eksempel det absurde i at omgjøringen av domstolens nei til utlevering var basert på et verdiløst papir med «forsikringer» om at Julian vil få en rettferdig behandling i USA.

Fransk statsborgerskap

Patels beslutning har vekket kraftige reaksjoner blant aktivister og politikere.

NSA-varsler Edward Snowden, som selv avslørte amerikansk masseovervåking i 2013, var raskt ute og kalte avgjørelsen «et forferdelig symbol på hvor mye de britiske og amerikanske regjeringenes forpliktelse til menneskerettigheter har forfalt», på Twitter.

Beslutningen møter også politisk motstand. I Storbritannia sier Labour-parlamentariker Claudia Webbe i en pressemelding at hun allerede har skrevet til Priti Patel for å protestere.

Også den konservative parlamentarikeren David Davis reagerer. Han tvitrer at «trist nok tror jeg ikke Mr. Assange vil få en rettferdig rettssak» i USA.

I Frankrike benyttet venstreprofilen Jean-Luc Mélenchon anledningen til å love at «Assange vil få fransk statsborgerskap» om han blir statsminister.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production