Du kan bla til neste sideBla med piltastene

FN gir Libanons elite skylda for den massive fattigdommenNå går folket til valg

Advarer om borgerkrig

KRISE: En mann leiter gjennom søpla i en av Beiruts gater denne uka, mens kandidater i morgendagens parlamentsvalg poserer på plakatene bak. FOTO: HASSAN AMMAR, AP/NTB

SPLITTET: Libanesere har siden 2019 protestert mot den politiske eliten. Hvis valget søndag resulterer i steile fronter, kan en ny borgerkrig være på trappene, frykter professor.

Bare tre dager før Libanon holder valg, erklærte FNs spesialrapportør Olivier De Schutter landet som «en mislykket stat», og understreket viktigheten av at den kommende regjeringen prioriterer folket og deres behov.

«De destruktive handlingene til Libanons politiske og økonomiske ledere er årsaken til at mesteparten av landets befolkning er presset ut i fattigdom», sa De Schutter da, under framleggelsen av en rapport om situasjonen i Libanon.

Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo, sier mye avgjøres i morgen.

– Valget i morgen er et viktig et. Situasjonen er svært innviklet, og man kan ende opp med steilere fronter enn noen gang. Skjer det, kan en ny borgerkrig lure i bakgrunnen, sier han.

Ukraina-krigen har lagt ytterligere press på Libanons skjøre økonomi, særlig ettersom landet importerer korn fra Ukraina.

Mandag godkjente Verdensbanken et nødlån på 1,4 milliarder kroner for at Libanon skal klare å fortsette kornimport og holde brødprisene stabile.

Sekterismens jerngrep

I 2019 stupte Libanon inn i det Verdensbanken kaller en av de verste økonomiske krisene i verden siden midten av 1800-tallet.

Inflasjonen løp løpsk, og liraen, den libanesiske valutaen, mistet 90 prosent av sin verdi. 80 prosent av libaneserne ble presset ut i fattigdom.

Folkeopprøret i 2019 mobiliserte hundretusenvis av libaneserne, som selv kalte protestene en revolusjon mot hele det libanesiske styresettet. De hevdet at hele den politiske eliten var korrupt og krevde at sekterismen, styresettet i Libanon, måtte fjernes dersom de skulle ha en sjanse til å overleve som stat.

Allerede ved uavhengigheten i 1943 ble det inngått en sekterisk maktdeling i Libanon: Presidenten skal være en maronittisk kristen, parlamentspresidenten en sjiamuslim og statsministeren en sunnimuslim.

– Sekterismen hindrer enhver politisk reform av systemet. Sekterisk valgte parlamentarikere vil ikke stemme mot et system som sikrer dem makt, sier Nafaa.

Vakuum etter Hariri

Ved parlamentsvalget i 2018 vant den Iran-tilknyttede Hizbollah-militsen, deres allierte, sjiamuslimske Amal-bevegelsen og det kristne partiet Den frie patriotiske bevegelsen under ledelse av nåværende president Michel Aoun. Denne alliansen stiller til gjenvalg.

To store ting har imidlertid skjedd siden 2018: koronapandemien og den enorme havneeksplosjonen i Beirut i august 2020. Den tok livet av minst 218 mennesker, såret over 7000 og gjorde 300.000 hjemløse. Likevel er ingen foreløpig stilt til ansvar. Folkeopinionen var og er fortsatt i harnisk.

Et spenningsmoment ved morgendagens valg er fraværet av Saad al-Hariri – den sunnimuslimske lederen av Future Movement. Han trakk seg fra politikken i januar i år, etter å ha sittet som statsminister i flere perioder. Hans fravær skaper et vakuum som mange spår vil fylles av Hizbollah.

– En Hizbollah-seier sikrer likevel et mer stabilt Libanon. Taper Hizbollah, er det ikke usannsynlig at en ny borgerkrig kan starte i Libanon, mener Hassan Nafaa.

Hizbollah-militsen er den eneste av militsene som har beholdt sine våpen etter at borgerkrigen sluttet i 1990. Militsens rolle i landet splitter libanesere.

Kan bli protestvalg

Flere analytikere spår at morgendagens valg kan bli et protest mot den etablerte eliten. Revolusjonære grupper har mislyktes med å danne en felles blokk, som kunne gitt velgerne et politisk alternativ. Likevel er antallet uavhengige kandidater doblet sammenlignet med 2018 – mange av disse var ledende aktivister under folkeopprøret i 2019.

– Det finnes andre sekulære partier i Libanon. Om disse, sammen med de uavhengige kandidatene, sikrer seg stor oppslutning, vil det gi Libanon et håp for å gjennomføre politiske endringer, sier Nafaa.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production