Eg tørkar tårene av kinnet snart på den eine og snart på den andre.
Forsoning
Solveigs saltSolveig Aareskjold, forfattar
Av og til minnest eg foreldra mine som nokon som eg er mor til. Grunnen er nok at dei var midt i trettiåra, yngre enn son min er no, då eg oppdaga dei som frittståande personar: ein kraftig kar og ei pen kvinne, flinke i arbeidet sitt og statistisk sett med dei beste framtidsutsikter. Den eldre utgåva av mor og far er meir utydeleg, fordelt over ei nedgangstid som varte halve livet, og som eg aldri har forstått at dei ville utsetja seg sjølve og sine næraste for. Men dei to unge vaksne går rett til hjartet på meg. Eg sit midt mellom dei og held armane omkring dei, og dei lener seg inntil meg og legg hovuda på akslene mine. Eg kjenner varmen av kroppane deira og dufta av håret, og tørkar tårer av kinnet snart på den eine og snart på den andre, for livet har sett seg på tvers, og dei veit ikkje si arme råd.
Ikkje søtt, ikkje surt, ikkje bittert – men salt. Solveig Aareskjold skriv om det ho sjølv vil i Klassekampen kvar laurdag.
Spanske Amparo Belmonte vokste opp uten å vite hva som skjedde med morfaren:
BRYTER GRAVAS STILLHET
DokumentMari Eifring (tekst) og Eva Mañez (foto), Paterna i Spania
DYP HEMMELIGHET: Arkeologer jobber med å grave ut en massegrav i Paterna utenfor Valencia i Spania. På denne gravlunden finnes det 154 massegraver med 2238 menn og kvinner som ble henrettet under og etter den spanske borgerkrigen av general Francisco Francos styrker.
VONDE MINNER: Bein for bein graves det opp en historie som Spania har forsøkt å glemme. Men ikke alle vil ha fortidas forbrytelser fram i lyset.
Ei lita jente går sammen med mora si. Plutselig får hun øye på faren, som hun ikke har sett på lenge. Hun løper mot ham, og han tar henne imot, klemmer henne og løfter henne opp. Jenta sitter høyt oppe på de trygge skuldrene til faren mens han bærer henne gjennom en gang. Til slutt kommer de til et lite rom de går inn i. På den ene sida står det en enkel seng. Det ligger noe over senga. Faren plukker det fram. Det er en liten veske av blikk som han har laget. En gave til den lille jenta.
Sveriges sosialdemokrater går i retning Nato-medlemskap etter Russlands angrep på Ukraina:
PÅ LINJE? Sveriges statsminister Magdalena Andersson og Finlands statsminister Sanna Marin møttes nylig i Stockholm for å diskutere den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. FOTO: PAUL WENNERHOLM, NTB
NYE TIDER: Sosialdemokrat-bauta Pierre Schori (83) er fortsatt mot svensk Nato-medlemskap. Men også i eget parti blir han stadig mer aleine.
Pierre Schori (83) har blitt en sjelden art i Sverige: en sentral sosialdemokrat som også er høylytt motstander av Nato-medlemskap.
Under den kalde krigen var den tidligere statsråden og toppdiplomaten en av statsminister Olof Palmes viktigste utenriksrådgivere.
Den gang bidro Sveriges alliansefrihet til avspenning mellom Vesten og Russland. I de 30 årene siden den gang har svensk nøytralitet vært en selvfølge.
Men på samme måte som i Finland har Russlands angrep på Ukraina kastet om på svenske sikkerhetsvurderinger.
Statsminister Magdalena Andersson, fra Schoris egne Socialdemokraterna, har nå satt i gang en partiprosess som kan ende med svensk Nato-søknad.
Schori, som fordømmer Vladimir Putins angrep, er svært urolig for utviklingen. I svenske Dagens Nyheter skrev han nylig at å «føre Sverige inn under Natos atomvåpen-paraply er som å ta på seg en global selvmordsvest».
– Et Nato-medlemskap er å akseptere en livsfarlig terrorbalanse. Det er falsk trygghet, sier han på telefon fra Stockholm.
Folket har snudd
Ferske målinger viser imidlertid at et flertall av svenskene vil inn i Nato.
– Det får man skylde på Putin for. Han har ordnet en kraftig omstilling i opinionen med sitt angrep, sier Schori.
Tirsdag snudde også storavisa Aftonbladet, med røtter i den svenske fagbevegelsen, og gikk inn for medlemskap.
På lederplass skrev redaktør Anders Lindberg at han nå «ikke ser hvordan Sverige og Finland vil kunne garantere for vår sikkerhet når Russland i 2022 er klar for å starte en komplett uprovosert fullskala-krig mot et naboland».
«Går for fort»
Etter invasjonen signaliserte statsminister Andersson først at hun var enig med Schori og «Palme-linja» som sosialdemokratene har stått på.
Men hun møtte raskt hard kritikk fra opposisjonen, som nå bruker Nato-spørsmålet til å angripe regjeringen før valget i september.
Andersson har svart med en intern partiprosess som skal avsluttes før utgangen av mai.
I svenske medier ryktes det at Andersson selv er åpen for en Nato-søknad, og at den kan komme allerede før valget.
I usikkerheten og kaoset Putins krig har utløst, mener Schori at Sverige nå lider av mangel på reell sikkerhetspolitisk debatt.
– Mediene domineres totalt av «pro-Nato»-stemmer. Tidligere har vi hatt måneder og år til store nasjonal debatter. Nå går det altfor fort, sier han.
Sjakk matt i atomspill
Schori mener særlig to farlige feil begås i krigståka: Faren for en russisk invasjon av Sverige overvurderes, samtidig som faren for bruk av atomvåpen undervurderes.
– De som vil inn i Nato, insinuerer at det nå finnes en stor fare for at Russland vil invadere Sverige. Men svenske forsvarseksperter sier at trusselen mot Sverige fortsatt er veldig lav, sier Schori.
Han mener isteden at Sverige «i en ekstremt farlig situasjon ikke kan bidra til å eskalere spenningen gjennom å kaste om på vår utenriks- og sikkerhetspolitikk».
Han peker også på at «alliansefrie stater alltid har stor verdi i konflikttider».
Samtidig bunner mye av Schoris motstand i at Nato er det han kaller «en atomvåpenallianse».
Han mener Sverige ikke må styrke en sikkerhets-logikk som kan ende med verdens undergang.
– Viser ikke Russlands angrep at det er behov for å oppdatere analysen du og Palme gjorde for flere tiår siden?
– Å være mot atomvåpen? Nei, Ukraina-krigen viser at den viktigste sikkerhetspolitiske oppgaven vi har, er å bekjempe terrorbalansen som tjener despoter, sier Schori, som mener Putins atomvåpentrussel «har satt Nato sjakk matt».
Et svensk Nato-medlemskap vil være et nådestøt for svenske mål om å styrke kampen mot atomvåpen.
– Da vil vi stilne i dette spørsmålet, sier han.
Svak neiside
Hvor tungt veier kritikken fra Schori inn i den svenske Nato-debatten og sosialdemokratenes interne diskusjon?
Ulf Bjereld, professor og statsviter ved universitet i Göteborg, sier Schori «har et sterkt navn», men ingen politisk posisjon.
Pierre Schori
Også andre tidligere toppolitikere skal fortsatt være mot Nato.
Ifølge den svenske kommentatoren Göran Greider er tidligere statsminister Göran Persson «like uvillig å gå med i Nato som jeg».
– Men det som forener Nato-motstandere nå, er at ingen av dem har tunge politiske posisjoner. Det er en stor svakhet for nei-sida, sier Bjereld.
At svenske Nato-tilhengere nå får med seg Aftonbladet på laget, «svekker nei-siden ytterligere», sier han.
Har blitt valgkampvåpen
Sveriges Nato-debatt er tett knyttet til nabolandet Finland. Der støtter nesten 70 prosent et medlemskap, som nå behandles i parlamentet.
Ifølge statsminister Sanna Marin skal avgjørelsen tas i løpet av få uker.
– Om Finland blir Nato-medlem, påvirker det Sveriges geopolitiske situasjon, sier Bjereld.
Sverigedemokraterna har sagt de vil støtte Nato-medlemskap dersom Finland går inn for det først. Det vil gi et knapt flertall for Nato i parlamentet. En mulig søknad avhenger imidlertid også på hva Anderssons sosialdemokrater bestemmer seg for.
Opposisjon ser Nato-debatten som en mulighet til å gå på offensiven, med hard kritikk av regjeringen for å gå for sakte fram.
– Moderaterna og Kristdemokraterna har gjort dette til en konflikt, et klart partistrategisk grep, sier Bjereld.
Sammen med endringen i opinionen, Nato-debatten i Finland og krigsutviklingen i Ukraina har dette sørget for at Nato-spørsmålet er i bevegelse i Socialdemokraterna.
Nå skal en partiprosess gi demokratisk legitimitet til en beslutning som til slutt ligger hos partiledelsen.
Hvordan ser denne prosessen ut? Det er det ikke så lett å finne ut av. Både Socialdemokraternas nasjonale partiapparat og partiets Stockholm-avdeling forteller Klassekampen at de «tyvärr inte har mulighet att delta i en intervju» om Nato-debatten.
Bjereld sier at også svenske medier sliter med å få ledende sosialdemokrater til å uttale seg om Nato.
– Min vurdering er at partiledelsen helst ikke vil bli medlem, men at slik situasjonen har utviklet seg, blir alternativene stadig svakere.
– Mye peker i retning av at Sverige blir Nato-medlem, sier han.