Pierre Schori (83) har blitt en sjelden art i Sverige: en sentral sosialdemokrat som også er høylytt motstander av Nato-medlemskap.

Under den kalde krigen var den tidligere statsråden og toppdiplomaten en av statsminister Olof Palmes viktigste utenriksrådgivere.

Den gang bidro Sveriges alliansefrihet til avspenning mellom Vesten og Russland. I de 30 årene siden den gang har svensk nøytralitet vært en selvfølge.

Men på samme måte som i Finland har Russlands angrep på Ukraina kastet om på svenske sikkerhetsvurderinger.

Statsminister Magdalena Andersson, fra Schoris egne Socialdemokraterna, har nå satt i gang en partiprosess som kan ende med svensk Nato-søknad.

Schori, som fordømmer Vladimir Putins angrep, er svært urolig for utviklingen. I svenske Dagens Nyheter skrev han nylig at å «føre Sverige inn under Natos atomvåpen-paraply er som å ta på seg en global selvmordsvest».

– Et Nato-medlemskap er å akseptere en livsfarlig terrorbalanse. Det er falsk trygghet, sier han på telefon fra Stockholm.

Folket har snudd

Ferske målinger viser imidlertid at et flertall av svenskene vil inn i Nato.

– Det får man skylde på Putin for. Han har ordnet en kraftig omstilling i opinionen med sitt angrep, sier Schori.

Tirsdag snudde også storavisa Aftonbladet, med røtter i den svenske fagbevegelsen, og gikk inn for medlemskap.

På lederplass skrev redaktør Anders Lindberg at han nå «ikke ser hvordan Sverige og Finland vil kunne garantere for vår sikkerhet når Russland i 2022 er klar for å starte en komplett uprovosert fullskala-krig mot et naboland».

«Går for fort»

Etter invasjonen signaliserte statsminister Andersson først at hun var enig med Schori og «Palme-linja» som sosialdemokratene har stått på.

Men hun møtte raskt hard kritikk fra opposisjonen, som nå bruker Nato-spørsmålet til å angripe regjeringen før valget i september.

Andersson har svart med en intern partiprosess som skal avsluttes før utgangen av mai.

I svenske medier ryktes det at Andersson selv er åpen for en Nato-søknad, og at den kan komme allerede før valget.

I usikkerheten og kaoset Putins krig har utløst, mener Schori at Sverige nå lider av mangel på reell sikkerhetspolitisk debatt.

– Mediene domineres totalt av «pro-Nato»-stemmer. Tidligere har vi hatt måneder og år til store nasjonal debatter. Nå går det altfor fort, sier han.

Sjakk matt i atomspill

Schori mener særlig to farlige feil begås i krigståka: Faren for en russisk invasjon av Sverige overvurderes, samtidig som faren for bruk av atomvåpen undervurderes.

– De som vil inn i Nato, insinuerer at det nå finnes en stor fare for at Russland vil invadere Sverige. Men svenske forsvarseksperter sier at trusselen mot Sverige fortsatt er veldig lav, sier Schori.

Han mener isteden at Sverige «i en ekstremt farlig situasjon ikke kan bidra til å eskalere spenningen gjennom å kaste om på vår utenriks- og sikkerhetspolitikk».

Han peker også på at «alliansefrie stater alltid har stor verdi i konflikttider».

Samtidig bunner mye av Schoris motstand i at Nato er det han kaller «en atomvåpenallianse».

Han mener Sverige ikke må styrke en sikkerhets-logikk som kan ende med verdens undergang.

– Viser ikke Russlands angrep at det er behov for å oppdatere analysen du og Palme gjorde for flere tiår siden?

– Å være mot atomvåpen? Nei, Ukraina-krigen viser at den viktigste sikkerhetspolitiske oppgaven vi har, er å bekjempe terrorbalansen som tjener despoter, sier Schori, som mener Putins atomvåpentrussel «har satt Nato sjakk matt».

Et svensk Nato-medlemskap vil være et nådestøt for svenske mål om å styrke kampen mot atomvåpen.

– Da vil vi stilne i dette spørsmålet, sier han.

Svak neiside

Hvor tungt veier kritikken fra Schori inn i den svenske Nato-debatten og sosialdemokratenes interne diskusjon?

Ulf Bjereld, professor og statsviter ved universitet i Göteborg, sier Schori «har et sterkt navn», men ingen politisk posisjon.

Også andre tidligere toppolitikere skal fortsatt være mot Nato.

Ifølge den svenske kommentatoren Göran Greider er tidligere statsminister Göran Persson «like uvillig å gå med i Nato som jeg».

– Men det som forener Nato-motstandere nå, er at ingen av dem har tunge politiske posisjoner. Det er en stor svakhet for nei-sida, sier Bjereld.

At svenske Nato-tilhengere nå får med seg Aftonbladet på laget, «svekker nei-siden ytterligere», sier han.

Har blitt valgkampvåpen

Sveriges Nato-debatt er tett knyttet til nabolandet Finland. Der støtter nesten 70 prosent et medlemskap, som nå behandles i parlamentet.

Ifølge statsminister Sanna Marin skal avgjørelsen tas i løpet av få uker.

– Om Finland blir Nato-medlem, påvirker det Sveriges geopolitiske situasjon, sier Bjereld.

Sverigedemokraterna har sagt de vil støtte Nato-medlemskap dersom Finland går inn for det først. Det vil gi et knapt flertall for Nato i parlamentet. En mulig søknad avhenger imidlertid også på hva Anderssons sosialdemokrater bestemmer seg for.

Opposisjon ser Nato-debatten som en mulighet til å gå på offensiven, med hard kritikk av regjeringen for å gå for sakte fram.

– Moderaterna og Kristdemokraterna har gjort dette til en konflikt, et klart partistrategisk grep, sier Bjereld.

Sammen med endringen i opinionen, Nato-debatten i Finland og krigsutviklingen i Ukraina har dette sørget for at Nato-spørsmålet er i bevegelse i Socialdemokraterna.

Nå skal en partiprosess gi demokratisk legitimitet til en beslutning som til slutt ligger hos partiledelsen.

Hvordan ser denne prosessen ut? Det er det ikke så lett å finne ut av. Både Socialdemokraternas nasjonale partiapparat og partiets Stockholm-avdeling forteller Klassekampen at de «tyvärr inte har mulighet att delta i en intervju» om Nato-debatten.

Bjereld sier at også svenske medier sliter med å få ledende sosialdemokrater til å uttale seg om Nato.

– Min vurdering er at partiledelsen helst ikke vil bli medlem, men at slik situasjonen har utviklet seg, blir alternativene stadig svakere.

– Mye peker i retning av at Sverige blir Nato-medlem, sier han.