Fikk beklagelse fra Støre
I går beklaget regjeringen straffeforfølgelsen og skammen den norske stat har påført homofile og lesbiske:

– Er det noe jeg er god på, er det å holde på hemmeligheter, sa Vigdis Bunkholdt til latter fra en fullsatt sal i regjeringens representasjonsbolig i går ettermiddag.
Bunkholdt var en av få som visste hvorfor regjeringen hadde invitert organisasjoner og veteraner fra homobevegelsen til et møte i går.
Dagen før 50-årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge beklaget regjeringen den norske stats straffeforfølgelse av homofile.
– Jeg vet hvor mye dette betyr for mange. Det er mange som nå vil rette ryggen og puste friere, sa Bunkholdt.
I forrige uke april trykket Klassekampen en reportasje om Bunkholdt og ektefellen Solveig Askjem, som møttes for første gang i 1971, året før paragraf 213 ble opphevet.
119 ble dømt
– Det jeg skal si nå, er ikke dagligdags, sa statsminister Jonas Gahr Støre i går.
Fra 1902 til 1950 ble 119 menn dømt for seksuell omgang med en annen mann.
– De måtte gjennom rettssaker, domfellelse, soning, og de møtte offentlig skam og fordømmelse. I forlengelsen av det er det også privat skam, stigma og lidelse, sa Støre.
– Derfor vil jeg i dag, på vegne av den norske regjeringen, si unnskyld for at skeive personer ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter.
For Vigdis Bunkholdt er beklagelsen en oppfordring om å minnes motet til dem som forsøkte endre lovverket.
– Jeg er stolt over å ha vært en liten del av dem som startet dette arbeidet, sier hun da Klassekampen ringer henne.
– Vi må ikke glemme at dette er en kamp som kommer til å fortsette. Den vil nok bølge fram og tilbake, men vi har flere grupper som sliter i dag, for eksempel transpersoner.
– For noen kommer denne beklagelsen for seint – hva tenker du om tidspunktet?
– Hvis den må komme i etterkant, som sånne beklagelser jo gjør, er det riktig at den kommer ved en anledning som dette.
– Beklagelsen var så ektefølt, og det var så godt å høre de ordene, sier Aasmund Robert Vik.
For ham, som siden slutten av 1960-tallet har vært en sentral homoaktivist, kom beklagelsen uventet. Da han som 20-åring kom inn i DNF-48, trodde han at han var aleine i verden.
– Jeg fikk en overveldende følelse av å endelig ha funnet mine folk. Det var begynnelsen på mitt engasjement, som har vart hele livet, sier han.
Selv om han omtaler gårsdagen som en gledens dag, er det også vemodig å tenke på kampfellene som ikke fikk høre statsministeren beklage den uretten de ble utsatt for.
– Det er trist at Kim Friele ikke fikk oppleve dette jubileumsåret. Det hadde jeg unt henne så inderlig, sier Vik.
– Dette er også en dag for å være stolt av det arbeidet dere sammen la ned?
– Ja, det må jeg si. Og jeg ser også med stor glede at de unge er interessert i hvordan historien vår er blitt til. Arven vår er i gode hender.
«Ufattelig kvantesprang»
Kjell Erik Øie, tidligere leder i Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) og en sentral talsperson for homofiles rettigheter, kaller gårsdagens beklagelse et «ufattelig kvantesprang».
– Ikke bare fra 1972, men også fra den tida da jeg begynte å jobbe homopolitisk i 1983. Vi gikk fra å slåss mot et negativt lovverk til å jobbe for et positivt lovverk. Da jeg var tolv, var min seksualitet forbud. Da jeg var 33, kunne jeg inngå partnerskap. Da jeg var 45, kunne jeg gifte meg, sier Øie.
Men for noen kom beklagelsen for seint, mener han.
– Jeg har hatt et godt liv, men for noen har dette kostet livet. Men det er bedre at unnskyldningen kommer seint, enn at den ikke kommer. I dag er jeg takknemlig for å leve i et land med en sånn statsminister og et sånt lovverk.
– Burde kommet tidligere
Inge Alexander Gjestvang er leder for Fri, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Under gårsdagens pressekonferanse valgte han å vie i talen sin til alle som har gått foran i kampen for homofiles rettigheter.
– Vi står på skuldra til alle dem som har gått foran for å kjempe for avkriminalisering og avdiagnostisering av homofili. Vi anerkjenner innsatsen de la ned for oss som kom etter og skal sørge for at arven det etterlot blir forvaltet med klokhet i årene som kommer.
– Under talen sa du at unnskyldningen burde kommet tidligere, og at det var for lite?
– Den burde definitivt kommet tidligere. Selv om homofile ble avkriminalisert, så endret det ikke samfunnets holdninger over natta. Det er mange som fortsatt har store utfordringer i sine liv og fortsatt blir behandlet som om de var både sjuke og syndige. I verste fall har det ført til at de har valgt å ende sine liv.
Initiativ fra likestillingsministeren
Det var kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) som åpnet møtet i går. Som landets første homofile kultur- og likestillingsminister markerte hun tidlig at hun ville sette homofiles rettigheter høyt på dagsorden.
På spørsmål fra Klassekampen bekrefter Trettebergstuen at det var hun selv som tok initiativ til den offisielle beklagelsen, og at det ikke forelå noen planer om dette fra den forrige regjeringen.
– Jeg anbefalte regjeringen og statsministeren om å framføre en unnskyldning.

– Er du enig med lederen av Fri om at dette er «for seint og for lite»?
– Hver dag som er gått med kriminalisering og stigmatisering av homofile på grunn av denne paragrafen, er én dag for mye. Mange av dem som kjempet hardest, er ikke lenger her til å motta denne unnskyldningen, men det var også for dem vi markerte dette i dag.
– Hvordan vil du feire dagen?
– I ettertanke og takknemlighet, rett og slett.