Ukrainas finansminister etterspør økonomisk støtte for å sikre landets overlevelse:
KOLLAPS: Hvis det skal eksistere et Ukraina etter krigen, trengs mer enn militært utstyr. Nå etterlyses storstilt økonomisk bistand til landet.
Etter ukevis med krig ligger store deler av Ukraina i ruiner.
Russiske angrep har hittil gjort skade på sivil og militær infrastruktur til en verdi av rundt 270 milliarder dollar, ifølge den ukrainske regjeringen.
Nesten 7000 boligbygg er skadet eller totalødelagt.
Samtidig har den ukrainske statens relative utgifter økt kraftig etter at Russland gikk til angrep 24. februar i år. Ifølge Financial Times oversteg offentlige utgifter inntektene med 2,7 milliarder dollar i mars. Det ventes å bli langt verre i april og mai.
«Vi er under stort press, i den verst tenkelige tilstanden», sier Ukrainas finansminister Sergej Martsjenko til avisa.
«Hvis dere vil at vi skal fortsette å kjempe denne krigen for å vinne den … så hjelp oss.»
Etter at den russiske presidenten Vladimir Putin innledet det han selv beskriver som en «militær spesialoperasjon» mot Ukraina, har vesentlige deler av verdenssamfunnet stilt seg bak knallharde sanksjoner mot Russland. Målet er å ramme myndighetene og hindre regimet i å videreføre krigen.
Samtidig har flere land sendt humanitær bistand og militærhjelp til Ukraina for å sikre at landet klarer å yte motstand så lenge som mulig.
Mandag uttalte EUs utenrikssjef Josep Borrell at unionen framover bør konsentrere seg om militær støtte til Ukraina framfor sanksjoner mot Russland.
«Det er militær støtte som virkelig gjelder», sa han ifølge NTB.
EU har allerede godkjent to pakker med militært utstyr til en verdi av 500 millioner euro hver.
I mars godkjente den amerikanske kongressen 13,6 milliarder dollar i militær og humanitær bistand til Ukraina og andre land som er berørt av krigen.
Finansminister Martsjenko har tidligere påpekt at Ukraina med dette «ikke mottar et eneste øre» ettersom støtta ikke kommer i form av penger.
Han ber vestlige allierte om å bidra også med økonomisk bistand. Dette for å hindre at Ukrainas BNP krymper med 45 prosent bare i år, slik Verdensbanken anslo mandag.
Ifølge Martsjenko er det nå eller aldri.
«Nå er det et spørsmål om vårt lands overlevelse», sier han til Financial Times.
– På kort sikt handler dette om menneskeverd og menneskeliv. På lang sikt handler det om å bli låst inne i fattigdom, sier Arvinn Gadgil, direktør for Oslo Governance Center, som er del av FNs utviklingsprogram (UNDP).
I en rapport fra UNDP fra mars ble det fastslått at en vedvarende krig i Ukraina vil resultere i at 18 år med sosioøkonomisk utvikling kan gå tapt.
90 prosent av befolkningen står i fare for å oppleve fattigdom.
Gadgil forteller at FN-systemet nå ber om støtte til et program for å styrke både offentlig, privat og sivil sektor i Ukraina.
Den humanitære støtta må fortsette, men det haster å komme i gang med utviklingsstøtte parallelt, mener han.
– Kommer man for seint i gang med overgangen fra humanitær til langsiktig støtte og gjenoppbygging, så taper vi mye terreng og gjør utfordringene større enn de trenger å være.
I rapporten peker UNDP på kontantoverføringer som en løsning.
Ifølge deres beregninger vil 430 millioner dollar i måneden kunne sikre en grunninntekt per dag på 5,50 dollar per person.
I intervjuet med Financial Times understreker finansminister Martsjenko at det er russiske myndigheter som til syvende og sist må betale prisen for ødeleggelsen de forårsaker.
Ukrainske myndigheter har allerede satt sammen et team av juridiske rådgivere, med mål om fremme et erstatningskrav. Men veien dit er for lang.
«Vi kan ikke vente. Det vil aldri komme et bedre tidspunkt for å starte gjenoppbygging enn nå», sier Arvinn Gadgil.
