Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Mener lærer- og sykepleierkrav vil øke lønnsskillene:

Vil ha like tillegg

KAN TAPE: På ti år har fagarbeiderne i kommunene fått 27.000 mindre i lønnsvekst enn sykepleierne. I år skal Mette Nord i Fagforbundet hindre at gapet vokser mer.

Vårens lønnsoppgjør i offentlig sektor kan bli høydramatisk. Sykepleierforbundet har varslet at de mener intensivsykepleiere bør få et lønnshopp på 100.000 kroner, og blant tillitsvalgte i Utdanningsforbundet luftes det krav om en lønnsvekst på 10 prosent.

Slike krav vil Mette Nord, leder i det aller største forbundet i offentlig sektor, Fagforbundet, sette en stopper for.

– Det er ikke sånn at noen grupper har gjort seg fortjent til mye mer enn andre. Vi er avhengige av hele laget. Velferd er lagarbeid, sier hun til Klassekampen.

– Hvorfor er du mot kravene fra lærerne og sykepleierne?

– Om noen skal ha mer, betyr det at andre får mindre. Pengene kommer ikke dalende ned fra himmelen. I den grad noen vil ha 10 prosents vekst eller 100.000 kroner mer, vil det bety mindre på andre.

Hun vil i stedet prioritere grupper som tjener mindre enn både lærerne og sykepleierne.

Sakker akterut

Nords poeng er at lønnsoppgjørene i offentlig sektor innebærer at alle ulike yrkesgrupper kjemper om de samme pengene. Tall fra kommunesektoren viser at det særlig er en gruppe som har kommet dårlig ut av den dragkampen de siste ti årene: fagarbeiderne.

Mens kommuneansatte i perioden 2010–2020 i snitt har fått 121.000 mer i lønn, har fagarbeidere økt lønna med 105.000. De som har kommet best ut av det, er de som har treårig høyskole- eller universitetsutdanning, som sykepleierne. De har fått 133.000 mer i snitt per år.

– Det bekymrer oss. En politikk for å øke lønnsforskjellene i offentlig sektor er ikke noe vi støtter, sier Nord.

Organisasjoner i kollisjon

Lærerne og sykepleierne er organisert i Unio, mens Fagforbundet er del av LO. På sin kongress vedtok Unio en uttalelse som kritiserte lønnsoppgjørene i offentlig sektor. De mener lønnspolitikken har skapt «en sammenpresset lønnsstruktur som holder lønna til utdanningsgrupper i offentlig sektor nede».

Nord mener det viser at Unios krav i praksis betyr at de ønsker seg større lønnsforskjeller blant offentlig ansatte.

VIL IKKE STÅ ALEINE: – Vi er avhengige av hele laget. Mette Nord i Fagforbundet gjør seg klar til lønnsoppgjør, og vil ikke prioritere lærere og sykepleiere.

– Kunne ikke et løft til for eksempel lærerne eller sykepleierne løses ved å gjøre hele ramma større, så det ikke spiser av tilleggene til fagarbeiderne?

– Hvis de skal ha mer, vil det likevel bety mindre på andre, for ramma kan ikke vokse inn i himmelen. Slik vi leser disse kravene og uttalelsen fra Unio, sier de at lønnsforskjellene er for små. De ønsker å øke forskjeller som allerede har økt betydelig de siste tiårene. Det er uakseptabelt. Det kan ikke vi leve med.

Kroner, ikke prosent

Fagforbundet organiserer ansatte i alle stillingsgrupper i offentlig sektor, fra assistenter til høyskoleutdannede og ledere, men den største medlemsgruppa er fagarbeidere. Fagforbundets landsstyre har nylig vedtatt forbundets politikk for lønnsoppgjørene som kommer. De krever at lønnstilleggene skal komme som «generelle kronetillegg», altså ikke prosentvise tillegg.

I praksis betyr kravet at de som tjener lite, vil kunne få prosentvis høye tillegg, mens høytlønte vil kunne få mager lønnsvekst, prosentvis. Nord sier de tenker på helheten.

– Vi har en politikk for jevn fordeling og rettferdig utvikling. Det er forskjell mellom utdanningsnivåene, men en rein prosenttenkning vil øke forskjellene. Det er ikke slik vi har bygget opp et egalitært samfunn. Det gjør vi med omfordeling, sier hun.

«[Unio] ønsker å øke forskjeller som allerede har økt betydelig de siste tiårene.» METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

– Og du mener at Unios politikk bryter med det?

– Ja, ut fra uttalelsen fra kongressen kan ikke det tolkes på annen måte enn at de ønsker å kople seg fra alle andre og bare se på hver yrkesgruppe for seg selv. Det vil bety økte forskjeller.

Sikre kjøpekrafta

Målet for Fagforbundet er å «sikre kjøpekrafta». For 2021 er det sannsynlig at offentlig ansatte har gått på en real smell, med solid reallønnsnedgang, på grunn av galopperende priser. Det er mulig at store deler av privat sektor har klart seg noe bedre.

– Da må man se på eventuelle kompenserende tiltak, sier Nord.

– Har dere et etterslep å ta igjen?

– Det har vi ikke de endelige tallene på før i slutten av januar. Det har også vært år tidligere der offentlig sektor har fått ut mer enn privat. Vi kan ikke leve med en vedvarende differanse den ene eller andre veien over tid.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production