Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forfulgte journalister vant fredsprisPressenestor: Assange blir oversett

Maktkritikk i søkelyset

UTSATT: Den filippinske journalisten Maria Ressa (midten) føres vekk av politi på flyplassen i Manila mars 2019. I går ble det kjent at hun er en av vinnerne av årets fredspris. FOTO: AFP/NTB

PRIS: Maria Ressa og Dmitrij Muratov hylles som verdige fredsprisvinnere. Medieprofessor etterlyser samme anerkjennelse for Julian Assange.

Lovordene satt løst fra pressefrihetsforkjempere etter nyheten om at Nobels fredspris 2021 går til Maria Ressa fra Filippinene og Dmitrij Muratov fra Russland.

– Vi er veldig glade for at Ressa fikk prisen. Hun har gjort en viktig jobb, også for å synliggjøre hvor farlig det er å være journalist på Filippinene, sier Macel Ingles på telefon til Klassekampen.

Ingles er Norge-korrespondent for nyhetskanalen ABS-CBN Global og styremedlem i Manila-baserte National Union of Journalists of the Philippines (NUJP).

Roses av kolleger

Maria Ressa var i 2012 med på å etablere nettstedet Rappler, et mediehus for undersøkende journalistikk, som hun fortsatt leder. Hun har blitt hardt presset av regimet til Filippinenes brutale president Rodrigo Duterte og blitt arrestert og rettsforfulgt.

I juni i fjor ble Ressa dømt for injurier mot en forretningsmann i en domstol i Manila. Macel Ingles sa da til Klassekampen at «Duterte og regjeringen på Filippinene kjører en personlig vendetta mot Ressa og Rappler».

– For øyeblikket er det sju arrestordrer på vent og elleve pågående saker mot henne, forteller Ingles, som håper at prisen til Ressa vil føre til mer oppmerksomhet rundt menneskerettssituasjonen på Filippinene.

– Ingen som kritiserer Duterte er trygge på Filippinene, ikke engang journalister.

NUJP skriver i en pressemelding at de gratulerer Ressa og Muratov med prisen:

«Denne prisen er ikke bare en anerkjennelse av deres arbeid, men også av pressefrihetens og ytringsfrihetens betydning, ikke bare i deres land, men i hele verden», skriver NUJP, og roser Ressa og Muratov for å forsvare disse frihetene under stadig mer utfordrende forhold.

Maria Ressa selv sa i går til TV 2 at fredsprisen gir energi og motivasjon til å fortsette kampen for ytringsfriheten. Hun sa at hun har fått reisebegrensninger flere ganger, men håper å kunne komme seg til Oslo til fredsprisutdelingen.

Ressa pekte på at det har blitt vanskeligere å skape ansvarlig journalistikk «med inntoget av sosiale medier, som lar autoritære ledere og diktatorer utnytte deres algoritmer og bryte ned demokratiene fra innsida».

Ifølge Rapplers nettside er det første gang fredsprisen går til en filippiner.

Hyller drepte journalister

Dmitrij Muratov, som er redaktør for den uavhengige avisa Novaja Gazeta, sa i går til nyhetsbyrået Tass at han tar imot fredsprisen på vegne av Novaja Gazeta og dediserte den til journalistkolleger som har blitt drept.

REDAKTØR: Dmitrij Muratov fra Novaja Gazeta. FOTO: AP/NTB

Han viste blant annet til en av avisas mest kjente journalister, Anna Politkovskaja, som ble myrdet utenfor sin leilighet i Moskva i 2006. Hvem som sto bak drapet, som skjedde på president Vladimir Putins bursdag, er fortsatt uvisst.

Savner Assange

– Vinnerne fortjener all den støtta de kan få. Ressa har med store omkostninger opponert mot et voldelig regime, mens Muratov blant annet har skrevet kritisk om Vladimir Putins krigføring i Tsjetsjenia, sier Rune Ottosen, professor emeritus ved Institutt for journalistikk og mediefag på Oslomet.

– De er begge verdige vinnere, slår han fast.

Samtidig legger ikke Ottosen skjul på at han også er skuffet. I januar nominerte han og kollega Elisabeth Eide Wikileaks-grunnlegger Julian Assange til årets fredspris.

I nominasjonsteksten skrev Ottosen og Eide blant annet følgende: «Julian Assange har ved å publisere dokumenter om krigsforbrytelser fra USA og alliertes side bidratt til en global offentlig debatt om deres krigføring, med spesiell vekt på krigene i Afghanistan og Irak.»

– Assange hadde fortjent prisen enda mer. Han er også en publisist som har risikert mye og avdekket viktige krigsforbrytelser og betalt en stor pris for det, sier Ottosen.

GLEMT: Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. FOTO: AFP/NTB

Han minner om at Assange fortsatt sitter fengslet i London og risikerer utlevering til USA, der han står i fare for å få en fengselsstraff på 175 år for brudd på spionasjeloven.

– Hadde Assange fått denne prisen, kunne den virkelig utgjort en stor forskjell, mener Ottosen.

Politisk ukorrekt

I årets begrunnelse fra Nobelkomiteen heter det blant annet: «En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda.»

– Dette er midt i blinken med tanke på det Assange har drevet med. Wikileaks har avdekket krigsforbrytelser som verden ellers ikke ville fått vite så detaljert om, sier Ottosen.

– Det mener jeg er forebyggende: Makthavere vet at det er vanskeligere å skjule deres voldsutøvelse og kriger, når man har modige folk som gjennom masselekkasjer får brakt disse tingene på bordet.

– Hva sier du til de som mener Assange ikke driver med journalistikk?

– Det er et irrelevant argument. Han er publisist og har bidratt til journalistikk i mange land, inkludert Norge. Store aviser som The New York Times, The Guardian, Le Monde, El País og Aftenposten har alle trykket materialet fra Wikileaks, svarer Ottosen.

– Er det så enkelt som at han ville vært et for politisk ukorrekt valg av komiteen?

– Han er jo paria. Men tausheten rundt Assange er i selv et argument for at han burde fått en pris, slik at folk ble tvunget til å ta stilling i saken.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production