Du kan bla til neste sideBla med piltastene

USA og Kinas disputt tvinger fram spørsmålet om hvilken internasjonal orden som skal gjelde.

Westfalsk eller liberal?

HorisontLi Xing, professor ved Research Center on Development and International Relations ved Aalborg universitet13. juli 2021

GAMMEL ORDEN: Ratifiseringen av Münster-traktaten i 1648 var en del av freden i Westfalen og begynnelsen på den internasjonale verdensordenen kjent som det westfalske systemet. Kina bygger sin forståelse av en «regelbasert internasjonal orden» på denne tradisjonen, ikke USAs liberale verdensorden etter andre verdenskrig, ifølge forfatteren. MALERI: GERARD TER BORCH, RIJKSMUSEUM

Rivaliseringen mellom Kina og USA har ført til hyppige diskusjoner om «den internasjonale ordenen» i de seinere årene. Stephen Walt, professor i internasjonal politikk ved Harvard, har i år publisert to artikler om temaet i det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy: «China Wants a ‘Rules-Based International Order,’ Too» (Kina ønsker også en ‘regelbasert internasjonal orden’) og «The World Might Want China’s Rules» (Kanskje verden vil ha Kinas regler?).

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

I debatten om ytringsfridom, må vi klare å skilje mellom retten til ytring og retten frå åtak.

Frå fridom til deltaking

KronikkJørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Institutt for offentleg rett, UiO13. juli 2021

RETTEN TIL YTRING: Rettigheitstenkinga generelt har utvikla seg frå eit spørsmål om rett frå til eit spørsmål om rett til, skriv Jørn Øyrehagen Sunde. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Etter Begard Reza gjekk ut av Ytringsfridomskommisjonen, har det vore ein interessant debatt om ytringsfridom som har synleggjort heile poenget med kommisjonen – at det i dag finst svært ulike oppfatningar av ytringsfridom i samfunnet som er vanskelege å harmonisera. Kort oppsummert står konflikten om ein skal ha rettigheit til noko (som til å ytra seg), eller om ein skal ha rettigheit i noko (ytringsfeltet). Ein kan formulera det som ein konflikt mellom ytringsfridom og høve til ytringsdeltaking.

Arbeidsgiverpolitikken i offentlig sektor trenger et spark bak

Styringsretten

Gryr i nordenSara Bell, leder i Fagforbundet i Bergen13. juli 2021

OVERARBEIDET: Og underbemanna.

Lever klasseskillene i beste velgående i kommunesektoren? Absolutt. Det er som ellers i arbeidslivet også her; forskjell på direktøren og på fagarbeideren. Til høsten går blant annet SV, som jeg selv stiller som kandidat for, på valg for å ta et oppgjør med den hersens deltiden. Men selv om vi med en ny regjering til høsten lykkes med å lovfeste retten til heltid og å styrke kommuneøkonomien, følger arbeidsgiverpolitikken i kommunesektoren med på lasset.