I takt med at vindkraft på land har blitt upopulært, vil stadig flere partier satse tungt på havvind for å sikre Norge grønn energi og arbeidsplasser til det grønne skiftet.

Energidirektoratet spår at Norge vil få lite kraft fra havvind dette tiåret (2 TWh), men flere partier har langt høyere ambisjoner. Ivrigst er Miljøpartiet De Grønne som vil bygge ut 100 TWh havvind innen 2030. Det tilsvarer cirka ti ganger den samla kapasiteten til alle vindmøller på land i Norge.

SV har det også travelt og vil ha havvind nok til å elektrifisere norsk sokkel (10–17 TWh) innen 2030.

Også for andre partier haster det med å bygge mange og store vindmøller til havs, men de har ennå ikke tallfesta konkrete mål.

Frykter for fisket

Det politiske presset skaper stor uro blant fiskerne. Fiskarlaget frykter et råkjør av utbygginger til havs, uten ordentlig konsekvensutredning.

– Man risikerer å ødelegge en av Norges viktigste næringer for å bygge opp noe vi ikke vet konsekvensene av, sier Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag, fag- og næringsorganisasjonen for norske yrkesfiskere.

Han er på vei hjem fra torskefiske i Lofoten når Klassekampen snakker med ham.

I dag er det omtrent 11.000 fiskere i Norge som årlig fisker 2,5 millioner tonn fisk. Rundt 40.000 arbeidsplasser er avhengig av fisket.

– Norges havområder er 6,5 ganger så stort som arealet på land. Da er det vel plass til både havvind og fiskere?

– Norske havområder er store, men både bunnfast og flytende havvind plasseres av tekniske årsaker ofte på grunt vann. Slike områder er ofte de beste fiskeområdene og viktige gyteområder for fisken, sier Ingebrigtsen.

Han mener konsekvensene av en rask utbygging av havvind i Norge vil kunne bli permanent skade på fiskenæringen.

Både bunnfast og flytende havvind tvinger fiskerne til å holde avstand av sikkerhetsårsaker. Flytende havvind har også fortøyningslinjer som kan skape store utfordringer for fiskere.

Fiskerne har allerede erfaring med utbyggingsprosesser rundt havvind i forbindelse med Equinor-prosjektet Hywind Tampen og Havsul 1 på Mørebankene. Ingebrigtsen beskriver erfaringene som «lite tillitvekkende».

– Vår opplevelse så langt er at fiskernes behov ikke blir tatt hensyn til, sier Ingebrigtsen.

Vil ha stortingsmelding

Han mener politikerne har lurt seg selv til å tro at havvind kan løse alle problemene de ikke klarer å løse på land.

– Det er viktig med gode klimaløsninger. Men man kan ikke bare skyve utfordringene til havs. Det vil få store konsekvenser, sier Ingebrigtsen.

– Men vi trenger vel krafta fra havvind?

– Det spørs. Det er uklart om havvinden skal brukes til å dekke energibehovet til norsk industri, eller om den skal eksporteres til utlandet. Dette er noe politikerne bør avklare, sier Ingebrigtsen.

For å sikre en framtid hvor det er plass til både fiskere og havvind, har Fiskarlaget bedt regjeringen komme med en egen stortingsmelding for «sameksistens og utnyttelse av havet». De har også bedt om å møte olje- og energiministeren i forkant av framleggingen av energimeldingen, som legges fram i mai, for å sikre at fiskernes behov blir hørt.

– Skal sameksistens være mulig, er vi avhengig av at det gjøres grundige analyser før man åpner for prosjekter. Det innebærer komplett analyse av miljøeffekten av utbygging, kartlegging av havbunn, og konsekvenser for fisket og gyteområder, sier Ingebrigtsen.

Vil være føre var

Mens de fleste partiene ivrer etter å komme i gang med storskala havvind, går ett parti mot strømmen. På Rødts landsmøte i mars vedtok partiet å si nei til ny utbygging av havvind de neste fire årene. Vedtaket var begrunnet med et «sterkt føre var-prinsipp» og hensynet til kystfisket.

– Et sterkt føre var-prinsipp er veldig fornuftig. Skal havvind bli en stor næring, er det avgjørende at man tar seg tid til å gjøre det på en måte som ikke truer fisket. Havet er rikt. Vi høster store verdier fra det. Det må vi sørge for at vi kan fortsette å gjøre for all framtid, sier Ingebrigtsen.