Når du kjem til Mjölby vest for Vättern i Sverige og køyrer av hovudvegen, vil du køyre gjennom ei rundkøyring for å kome inn i byen. Midt i rundkøyringa er det ein stor potetfigur. Det er eitt av mange rundkøyringstips eg fekk etter laurdag. Takk for det. Potatisrondellen er ein turistattraksjon i seg sjølv. Men han er omstridd. «Det finns väl snyggare potatis», seier ein til SVT. «Den är väldigt ful, den ser nästan ut som en gris», meiner ein annan. Passande nok pyntar dei poteten som ein gris til jul.
I 2012 kåra SVT Öst dei fem flottaste og dei fem styggaste rundkøyringskunstverka. Frå 1997 til 2012 auka talet på rundkøyringar i landet frå 200 til 3000. Det er altså ei stor og veksande trong for rundkøyringskunst. Potatisen i Mjölby vart kåra til den tredje styggaste. Dei to som var styggare, har eg ikkje greidd å finne. Det skal vere ei stong i Eskilstuna, men eg synest stonga eg fann, var ganske fin. Den styggaste er ei i Rosvalla i Nyköping, men det styggaste eg fann, var ei med gatelykter i midten. Ikkje pent, men ikkje det styggaste i Sverige heller.
Blant dei finaste er nokre malangskulpturar i Katrineholm, inspirert av Papua Ny-Guinea. Ei rundkøyring i Eskilstuna er bygd rundt ei vakker eik. Førsteplassen gjekk til nokre blåklokker i Katrineholm. Med to av dei tre øvste plassane, skin det att at Katrineholm er kommunen som ifølgje SVT satsar mest på «att bygga nya maffiga rondellkonstverk». Men det har også vorte «tillhåll för illegal rodellkonst». Først sette nokon opp ein Tintin-rakett, seinare dukkar det opp gigantiske pilar i ei anna rundkøyring. Pacman-figurar vart sett opp i ei tredje, men fjerna for å setje opp blåklokkene som vann SVT-røystinga. Det er på tide å ta rundkøyringskunsten tilbake der han høyrer heime – i gatene.
– Det blir ikkje eit krisebudsjett i 2022. Det blir eit budsjett som tek oss inn i tida etter pandemien, seier statsminister Erna Solberg (H).
I dag samlar ho regjeringa til ein to dagar lang budsjettkonferanse på Hurdalsjøen hotell.
Solberg understrekar at det ikkje er noko budsjett for ein normalsituasjon regjeringa jobbar med. Etterverknadene til koronapandemien vil framleis prege oss neste år.
– Men vi håpar og trur at smitteverntiltaka som stoppar aktivitet, ikkje kjem til å vere der i 2022, seier ho.
I koronaåret 2020 vart kvar fjerde krone av utgiftene på statsbudsjettet dekt av Oljefondet.
Alt i alt har regjeringa lagt opp til ein ekstra bruk av pengar frå Oljefondet på 240 milliardar kroner i 2020 og 2021 for å dekkje pandemikostnadene. Den totale oljepengebruken blir anslått til 363 milliardar kroner i 2021, tilsvarande 3,3 prosent av verdien av fondet.
Solberg vil ikkje seie noko om kor mykje oljepengar regjeringa vil bruke i 2022.
– Det er storleikar som vi ikkje gir i intervju. Men vi reknar med at mange av dei ekstraordinære utgiftene på grunn av covid-19 vil bli tekne ned neste år.
Solberg trur auka arbeidsløyse vil vere den viktigaste langsiktige utfordringa.
Ho ventar òg fleire konkursar gjennom året. Hittil i pandemien har talet på konkursar lege under normalen, men det blir knytt til støtteordningar og ei utsetjing av skatterekninga.
– Det betyr at vi trur det vil ta litt meir tid før arbeidsløysa fell tilbake, seier ho.
EN ANNEN LINJE: Helsepolitisk talsperson for Ap Ingvild Kjerkol vil ikke snakke med Venstre når partiet skal finne løsningen på rusreformen. Foto: John Trygve Tollefsen John Trygve Tollefsen
I helga avholdt en rekke fylkeslag i Ap årsmøter hvor de fattet vedtak om rusreformen. Alle er enige om at rusavhengige skal slippe straff, men det er dyp uenighet om straffefri bruk og besittelse av narkotika også skal gjelde for dem uten rusproblemer, slik regjeringen har foreslått.
Oslo og Bergen gikk inn for generell avkriminalisering, mens Nordland, Vestfold og Telemark og Akershus er tydelig imot. Rogaland har vedtatt en uttalelse som kan tolkes begge veier.
Hjelp til «tunge og unge»
Ingvild Kjerkol, helsepolitisk ansvarlig i Ap, er ikke overrasket over uenigheten.
– Vedtakene så langt viser at Ap er opptatt av «de tunge og de unge» i rusreformen. Vi skal hjelpe de med rusavhengighet til å få bedre helsehjelp, og vi skal hindre at ungdom blir introdusert for narkotika og sklir inn i rusproblemer. Så er det en uenighet i partiet om en generell avkriminalisering av narkotika er riktig grep for å oppnå de målene, sier Kjerkol.
– Hva tenker du selv om rusreformen?
– Jeg er nok usikker på om en generell avkriminalisering er riktig verktøy. Landsmøtet vårt har ikke avklart det. Det er en av mine oppgaver å bidra til å forene partiets ulike syn, sier hun.
Kjerkol mener regjeringens forslag handler for mye om lovendring og for lite om behandling, helsehjelp og styrket oppfølging. Hun er klar på at Ap vil ha klare gjennomslag her.
Ser på ulike løsninger
Da reformen ble lansert sa Kjerkol at Ap ikke vil «avkriminalisere narkotika, men mener det er på høy tid å avkriminalisere rusavhengige.»
– Flere har tolket dette som at du ønsker ulike reaksjoner mot ulike brukergrupper?
– Regjeringen har veldig fort landet på at generell avkriminalisering er løsningen, uten å se på andre alternativer. Det finnes andre modeller som ikke er drøftet. I Portugal, som mange peker på som inspirasjonskilde for reformen, har de en modell som gir en «ventil» tilbake til bøter om du åpenbart ikke har rusproblemer, sier Kjerkol, og utdyper:
– Hjelp og rådgivning er første linje, men der det ikke er behov for hjelp, eller det viser seg at brukeren ikke er mottakelig for helsehjelp, er det rom for å sende saken tilbake til politiet.
Kjerkol er opptatt av at partiet skal ha en grundig prosess på reaksjoner på bruk og besittelse.
– Er det juridisk mulig å ha ulike reaksjoner for samme lovbrudd?
– Loven må være universell, men det er rom for ulike reaksjoner. I vårt nåværende program har vi for eksempel en åpning for at man fortsatt skal kunne bøtelegge rusbruk for dem som ikke har rusproblemer. Aps historiske rolle i ruspolitikken har vært å hjelpe rusavhengige, ikke å gjøre det lettere å være rekreasjonsbruker.
– Større rom uten Venstre
Selv om Kjerkol er opptatt av å forene ulike syn i partiet, har hun gitt subtil støtte til reformkritiker og fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik. Søndag ga hun en «like» på et Facebook-innlegg hvor Sandvik blant annet tar avstand fra avkriminalisering for de uten rusproblemer.
«Ungdom må fortsatt møtes med alternativ straff som ruskontrakter, men rekreasjonsbrukerne og bakmennene, som holder oppe markedet for omsetning av ulovlige rusmidler i stor skala, bør møtes strafferettslig», sto det i innlegget til Sandvik, som også er kritisk til at Venstre har fått stor påvirkning på reformen.
«En rusreform kan ikke ta utgangspunkt i rusliberalistenes mål for narkotikapolitikken», skriver han videre.
– Er ikke dette å ta side, Kjerkol?
– Jeg liker et innlegg fra en partikamerat hvor jeg er mer enig enn uenig, men vi er ikke enige om alt. Én ting vi er veldig enige om er at det er stor avstand mellom Ap og Venstre i ruspolitikken.
– Sandvik kommer med en oppfordring om at Ap og Høyre kan finne løsninger sammen, og at Venstre bør «koples av» arbeidet med reformen?
– Der er jeg helt enig. Det er større rom for at Ap og Høyre kan finne gode løsninger, uten Venstre. Mange av våre medlemmer og velgere er bekymret for at rusliberale i Venstre får for sterk påvirking på narkotikapolitikken. Unge Venstre er åpne på at de vil legalisere cannabis. Det må ikke skapes tvil om at narkotika fortsatt skal være ulovlig. Et økt konsum vil være skadelig for samfunnet, og særlig sårbar ungdom.
– Rusreformutvalget mener det ikke er forskningsmessig grunnlag for at avkriminalisering gir økt bruk?
– I rusforskningen finner man en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og konsum. Det er et ubesvart spørsmål er om straffefriheten det legges opp til vil gjøre narkotika mer tilgjengelig. Både politikere, interesseorganisasjoner og forskere må være ærlige på at man ikke veit konsekvensene den foreslåtte endringen vil ha.
– Rusreformutvalget mener «straff skader» – også for dem som bruker rekreasjonelt.
– Da må vi bli enige om hva som er straff og hva som er reaksjoner. Ingen partier har foreslått at det ikke skal være noen reaksjoner for narkotikabruk, sier Kjerkol.
Hun påpeker at regjeringen selv har åpnet for å differensiere mellom ulike brukergrupper i reformen. Tunge rusavhengige som tas med mer narkotika enn den straffefrie grensa, skal kunne få påtaleunnlatelse.
