I helga avholdt en rekke fylkeslag i Ap årsmøter hvor de fattet vedtak om rusreformen. Alle er enige om at rusavhengige skal slippe straff, men det er dyp uenighet om straffefri bruk og besittelse av narkotika også skal gjelde for dem uten rusproblemer, slik regjeringen har foreslått.

Oslo og Bergen gikk inn for generell avkriminalisering, mens Nordland, Vestfold og Telemark og Akershus er tydelig imot. Rogaland har vedtatt en uttalelse som kan tolkes begge veier.

Hjelp til «tunge og unge»

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk ansvarlig i Ap, er ikke overrasket over uenigheten.

– Vedtakene så langt viser at Ap er opptatt av «de tunge og de unge» i rusreformen. Vi skal hjelpe de med rusavhengighet til å få bedre helsehjelp, og vi skal hindre at ungdom blir introdusert for narkotika og sklir inn i rusproblemer. Så er det en uenighet i partiet om en generell avkriminalisering av narkotika er riktig grep for å oppnå de målene, sier Kjerkol.

– Hva tenker du selv om rusreformen?

– Jeg er nok usikker på om en generell avkriminalisering er riktig verktøy. Landsmøtet vårt har ikke avklart det. Det er en av mine oppgaver å bidra til å forene partiets ulike syn, sier hun.

Kjerkol mener regjeringens forslag handler for mye om lovendring og for lite om behandling, helsehjelp og styrket oppfølging. Hun er klar på at Ap vil ha klare gjennomslag her.

Ser på ulike løsninger

Da reformen ble lansert sa Kjerkol at Ap ikke vil «avkriminalisere narkotika, men mener det er på høy tid å avkriminalisere rusavhengige.»

– Flere har tolket dette som at du ønsker ulike reaksjoner mot ulike brukergrupper?

– Regjeringen har veldig fort landet på at generell avkriminalisering er løsningen, uten å se på andre alternativer. Det finnes andre modeller som ikke er drøftet. I Portugal, som mange peker på som inspirasjonskilde for reformen, har de en modell som gir en «ventil» tilbake til bøter om du åpenbart ikke har rusproblemer, sier Kjerkol, og utdyper:

– Hjelp og rådgivning er første linje, men der det ikke er behov for hjelp, eller det viser seg at brukeren ikke er mottakelig for helsehjelp, er det rom for å sende saken tilbake til politiet.

Kjerkol er opptatt av at partiet skal ha en grundig prosess på reaksjoner på bruk og besittelse.

– Er det juridisk mulig å ha ulike reaksjoner for samme lovbrudd?

– Loven må være universell, men det er rom for ulike reaksjoner. I vårt nåværende program har vi for eksempel en åpning for at man fortsatt skal kunne bøtelegge rusbruk for dem som ikke har rusproblemer. Aps historiske rolle i ruspolitikken har vært å hjelpe rusavhengige, ikke å gjøre det lettere å være rekreasjonsbruker.

– Større rom uten Venstre

Selv om Kjerkol er opptatt av å forene ulike syn i partiet, har hun gitt subtil støtte til reformkritiker og fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik. Søndag ga hun en «like» på et Facebook-innlegg hvor Sandvik blant annet tar avstand fra avkriminalisering for de uten rusproblemer.

«Ungdom må fortsatt møtes med alternativ straff som ruskontrakter, men rekreasjonsbrukerne og bakmennene, som holder oppe markedet for omsetning av ulovlige rusmidler i stor skala, bør møtes strafferettslig», sto det i innlegget til Sandvik, som også er kritisk til at Venstre har fått stor påvirkning på reformen.

«En rusreform kan ikke ta utgangspunkt i rusliberalistenes mål for narkotikapolitikken», skriver han videre.

– Er ikke dette å ta side, Kjerkol?

– Jeg liker et innlegg fra en partikamerat hvor jeg er mer enig enn uenig, men vi er ikke enige om alt. Én ting vi er veldig enige om er at det er stor avstand mellom Ap og Venstre i ruspolitikken.

– Sandvik kommer med en oppfordring om at Ap og Høyre kan finne løsninger sammen, og at Venstre bør «koples av» arbeidet med reformen?

– Der er jeg helt enig. Det er større rom for at Ap og Høyre kan finne gode løsninger, uten Venstre. Mange av våre medlemmer og velgere er bekymret for at rusliberale i Venstre får for sterk påvirking på narkotikapolitikken. Unge Venstre er åpne på at de vil legalisere cannabis. Det må ikke skapes tvil om at narkotika fortsatt skal være ulovlig. Et økt konsum vil være skadelig for samfunnet, og særlig sårbar ungdom.

– Rusreformutvalget mener det ikke er forskningsmessig grunnlag for at avkriminalisering gir økt bruk?

– I rusforskningen finner man en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og konsum. Det er et ubesvart spørsmål er om straffefriheten det legges opp til vil gjøre narkotika mer tilgjengelig. Både politikere, interesseorganisasjoner og forskere må være ærlige på at man ikke veit konsekvensene den foreslåtte endringen vil ha.

– Rusreformutvalget mener «straff skader» – også for dem som bruker rekreasjonelt.

– Da må vi bli enige om hva som er straff og hva som er reaksjoner. Ingen partier har foreslått at det ikke skal være noen reaksjoner for narkotikabruk, sier Kjerkol.

Hun påpeker at regjeringen selv har åpnet for å differensiere mellom ulike brukergrupper i reformen. Tunge rusavhengige som tas med mer narkotika enn den straffefrie grensa, skal kunne få påtaleunnlatelse.