FRAMTIDA: Erna Solberg reknar med at mange av koronautgiftene vil bli tekne ned i statsbudsjettet for neste år.
– Det blir ikkje eit krisebudsjett i 2022. Det blir eit budsjett som tek oss inn i tida etter pandemien, seier statsminister Erna Solberg (H).
I dag samlar ho regjeringa til ein to dagar lang budsjettkonferanse på Hurdalsjøen hotell.
Solberg understrekar at det ikkje er noko budsjett for ein normalsituasjon regjeringa jobbar med. Etterverknadene til koronapandemien vil framleis prege oss neste år.
– Men vi håpar og trur at smitteverntiltaka som stoppar aktivitet, ikkje kjem til å vere der i 2022, seier ho.
I koronaåret 2020 vart kvar fjerde krone av utgiftene på statsbudsjettet dekt av Oljefondet.
Alt i alt har regjeringa lagt opp til ein ekstra bruk av pengar frå Oljefondet på 240 milliardar kroner i 2020 og 2021 for å dekkje pandemikostnadene. Den totale oljepengebruken blir anslått til 363 milliardar kroner i 2021, tilsvarande 3,3 prosent av verdien av fondet.
Solberg vil ikkje seie noko om kor mykje oljepengar regjeringa vil bruke i 2022.
– Det er storleikar som vi ikkje gir i intervju. Men vi reknar med at mange av dei ekstraordinære utgiftene på grunn av covid-19 vil bli tekne ned neste år.
Solberg trur auka arbeidsløyse vil vere den viktigaste langsiktige utfordringa.
Ho ventar òg fleire konkursar gjennom året. Hittil i pandemien har talet på konkursar lege under normalen, men det blir knytt til støtteordningar og ei utsetjing av skatterekninga.
– Det betyr at vi trur det vil ta litt meir tid før arbeidsløysa fell tilbake, seier ho.
EN ANNEN LINJE: Helsepolitisk talsperson for Ap Ingvild Kjerkol vil ikke snakke med Venstre når partiet skal finne løsningen på rusreformen. Foto: John Trygve Tollefsen John Trygve Tollefsen
REFORM: Ingvild Kjerkol (Ap) vil utrede alternativer til generell avkriminalisering av narkotika – og vil ha Venstre ut av forhandlingene.
I helga avholdt en rekke fylkeslag i Ap årsmøter hvor de fattet vedtak om rusreformen. Alle er enige om at rusavhengige skal slippe straff, men det er dyp uenighet om straffefri bruk og besittelse av narkotika også skal gjelde for dem uten rusproblemer, slik regjeringen har foreslått.
Oslo og Bergen gikk inn for generell avkriminalisering, mens Nordland, Vestfold og Telemark og Akershus er tydelig imot. Rogaland har vedtatt en uttalelse som kan tolkes begge veier.
Hjelp til «tunge og unge»
Ingvild Kjerkol, helsepolitisk ansvarlig i Ap, er ikke overrasket over uenigheten.
– Vedtakene så langt viser at Ap er opptatt av «de tunge og de unge» i rusreformen. Vi skal hjelpe de med rusavhengighet til å få bedre helsehjelp, og vi skal hindre at ungdom blir introdusert for narkotika og sklir inn i rusproblemer. Så er det en uenighet i partiet om en generell avkriminalisering av narkotika er riktig grep for å oppnå de målene, sier Kjerkol.
– Hva tenker du selv om rusreformen?
– Jeg er nok usikker på om en generell avkriminalisering er riktig verktøy. Landsmøtet vårt har ikke avklart det. Det er en av mine oppgaver å bidra til å forene partiets ulike syn, sier hun.
Kjerkol mener regjeringens forslag handler for mye om lovendring og for lite om behandling, helsehjelp og styrket oppfølging. Hun er klar på at Ap vil ha klare gjennomslag her.
Ser på ulike løsninger
Da reformen ble lansert sa Kjerkol at Ap ikke vil «avkriminalisere narkotika, men mener det er på høy tid å avkriminalisere rusavhengige.»
– Flere har tolket dette som at du ønsker ulike reaksjoner mot ulike brukergrupper?
– Regjeringen har veldig fort landet på at generell avkriminalisering er løsningen, uten å se på andre alternativer. Det finnes andre modeller som ikke er drøftet. I Portugal, som mange peker på som inspirasjonskilde for reformen, har de en modell som gir en «ventil» tilbake til bøter om du åpenbart ikke har rusproblemer, sier Kjerkol, og utdyper:
– Hjelp og rådgivning er første linje, men der det ikke er behov for hjelp, eller det viser seg at brukeren ikke er mottakelig for helsehjelp, er det rom for å sende saken tilbake til politiet.
Kjerkol er opptatt av at partiet skal ha en grundig prosess på reaksjoner på bruk og besittelse.
– Er det juridisk mulig å ha ulike reaksjoner for samme lovbrudd?
– Loven må være universell, men det er rom for ulike reaksjoner. I vårt nåværende program har vi for eksempel en åpning for at man fortsatt skal kunne bøtelegge rusbruk for dem som ikke har rusproblemer. Aps historiske rolle i ruspolitikken har vært å hjelpe rusavhengige, ikke å gjøre det lettere å være rekreasjonsbruker.
– Større rom uten Venstre
Selv om Kjerkol er opptatt av å forene ulike syn i partiet, har hun gitt subtil støtte til reformkritiker og fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik. Søndag ga hun en «like» på et Facebook-innlegg hvor Sandvik blant annet tar avstand fra avkriminalisering for de uten rusproblemer.
«Ungdom må fortsatt møtes med alternativ straff som ruskontrakter, men rekreasjonsbrukerne og bakmennene, som holder oppe markedet for omsetning av ulovlige rusmidler i stor skala, bør møtes strafferettslig», sto det i innlegget til Sandvik, som også er kritisk til at Venstre har fått stor påvirkning på reformen.
«En rusreform kan ikke ta utgangspunkt i rusliberalistenes mål for narkotikapolitikken», skriver han videre.
– Er ikke dette å ta side, Kjerkol?
– Jeg liker et innlegg fra en partikamerat hvor jeg er mer enig enn uenig, men vi er ikke enige om alt. Én ting vi er veldig enige om er at det er stor avstand mellom Ap og Venstre i ruspolitikken.
– Sandvik kommer med en oppfordring om at Ap og Høyre kan finne løsninger sammen, og at Venstre bør «koples av» arbeidet med reformen?
– Der er jeg helt enig. Det er større rom for at Ap og Høyre kan finne gode løsninger, uten Venstre. Mange av våre medlemmer og velgere er bekymret for at rusliberale i Venstre får for sterk påvirking på narkotikapolitikken. Unge Venstre er åpne på at de vil legalisere cannabis. Det må ikke skapes tvil om at narkotika fortsatt skal være ulovlig. Et økt konsum vil være skadelig for samfunnet, og særlig sårbar ungdom.
– Rusreformutvalget mener det ikke er forskningsmessig grunnlag for at avkriminalisering gir økt bruk?
– I rusforskningen finner man en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og konsum. Det er et ubesvart spørsmål er om straffefriheten det legges opp til vil gjøre narkotika mer tilgjengelig. Både politikere, interesseorganisasjoner og forskere må være ærlige på at man ikke veit konsekvensene den foreslåtte endringen vil ha.
– Rusreformutvalget mener «straff skader» – også for dem som bruker rekreasjonelt.
– Da må vi bli enige om hva som er straff og hva som er reaksjoner. Ingen partier har foreslått at det ikke skal være noen reaksjoner for narkotikabruk, sier Kjerkol.
Hun påpeker at regjeringen selv har åpnet for å differensiere mellom ulike brukergrupper i reformen. Tunge rusavhengige som tas med mer narkotika enn den straffefrie grensa, skal kunne få påtaleunnlatelse.
SE OPP FOR FRAMTIDA: Rødts Marie Sneve Martinussen mener det ikke bør være noen automatikk i at forskjellene øker etter ei krise. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
SKATT: Norge har brukt hundrevis av milliarder på koronakrisepakker. Regningen bør sendes til dem som har tjent på pandemien, mener Rødt.
På denne dagen i fjor kom Stortingets finanspolitikere trøtte til pressekonferanse i Vandrehallen etter ei natt i forhandlinger. I forkant hadde regjeringen foreslått rause støtteordninger til bedriftene, men opposisjonen ga seg ikke før det også kom på plass ordninger for arbeidstakerne.
Ett år seinere veit vi at arbeidstakerne måtte vente i månedsvis på pengene sine, mens bedriftene fikk dem etter noen dager. Klassekampen har dessuten avslørt at en rekke selskaper tok utbytte samtidig som de fikk millioner i krisestøtte.
Venstresida forsøkte tidlig, uten hell, å sette ei grense på utbytte for bedrifter som får statlig hjelp. Men det er ennå ikke for seint å la disse selskapene gjøre opp for seg, mener Rødt. Partiet foreslår en ekstra skatt.
– Vi ønsker at selskaper som har fått krisestøtte og tatt utbytte, skal måtte skatte mer eller at på annen måte sørge for at pengene går tilbake til fellesskapet. Hvis vi ikke snur om, kommer vi til å komme ut av krisa som et langt mer klassedelt samfunn, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.
Hvem skal ta regningen?
Det siste året har Norge brukt flere hundre milliarder kroner på krisepakker. 700.000 personer har søkt dagpenger under pandemien, og nesten alle har fått det innvilget. Over 200.000 personer er fortsatt arbeidssøkere. Rundt 150 000 av dem ble det i løpet av det siste året.
Ifølge en ny rapport fra Frisch-senteret, vil 15.000 av disse personene aldri komme tilbake i jobb.
I sum betyr dette at Norge har brukt og kommer til å bruke enormt mye mer penger enn det som var planlagt. Det samme gjelder mange andre land. Noen har begynt å diskutere hvordan de skal gjøre opp for dette.
Storbritannias finansminister, Det konservative partiets Rishi Sunak, har kunngjort at fra 2023 vil selskaper som har overskudd på mer enn 250.000 pund (omtrent 3 millioner norske kroner), måtte betale 6 prosentpoeng høyere skatt enn i dag, ifølge BBC, som også melder at Argentina har vedtatt en økt skatt for de rikeste for å betale for koronautgifter.
Rødt mener at Norge bør legge seg på den samme linja og sørge for at de rikeste skattebetalerne tar regningen. Det siste som bør skje, mener Rødt, er at mottakere av velferdsordninger tar støyten.
– Det er ingen naturlov at en økonomisk krise skal øke forskjellene, men krisepolitikken som regjeringen har ført, har gjort at forskjellene øker. Det har vært en uendelig raushet i møte med landets rikeste. Men man har hatt en skepsis i møte med arbeidsfolk og ledige som har tatt den største børa, sier Martinussen.
I tillegg til å skattlegge selskaper som tok utbytte og fikk koronastøtte, vil Rødt:
Innføre en særskatt på selskapsoverskudd for selskaper som driver med utleie av næringseiendom
«Hvis vi ikke snur, kommer vi ut av krisa som et langt mer klassedelt samfunn»
— MARIE SNEVE MARTINUSSEN, RØDT-NESTLEDER
Ha en opptrappingsplan for skatt på selskapsoverskudd i statsbudsjettet for 2022.
Utrede midlertidige eller varige endringer i skattesystemet som skal bidra til å finansiere tiltakene som har blitt iverksatt i møte med koronapandemien.
En kamp om fordelingen
Norge er i en ganske unik situasjon, fordi vi kan bruke av Oljefondet og slippe å låne penger. Betyr det at vi i prinsippet bare kan fortsette som før når krisa er over? Klassekampen spør professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene.
– Hvis vi ikke hadde hatt koronakrisa, ville vi hatt én type utviklingsbane for oljepengene. Etter korona blir det en ny. Hvem som betaler regningen, ser du på den nye utviklingsbanen. Det vil være en kamp hele tida hvordan dette skal fordeles, og det er ikke så lett å identifisere hvem som faktisk betaler, sier han.
– Er vi nødt til å gjøre opp for den enorme pengebruken det siste året?
– Det er ikke noe automatikk i noen ting. Det høres ut som vi har gjort opp regningen nå, men det har vi ikke. Vi har vært ekstremt rause med de nåværende eierne av oljepengene, så det er rimelig å tenke seg at en ny regjering kan ville føre en ny skattepolitikk, som vil bidra til å finansiere noe av dette, sier Moene.
Dette er ikke bare en generasjonskonflikt, mener han.
– Det er alltid en dimensjon av generasjonskonflikt i sånne spørsmål. Men det viktigste er det sosiale perspektivet også her. Hele den yngre generasjonen er ikke lik og vil rammes ulikt av dette, sier Moene.