Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rusreformen har blitt et prestisjeprosjekt for regjeringen, men folk flest vil ikke avkriminalisere bruk av narkotika:

Får nei til straffefri narkotika

IKKE SKREMT: Regjeringens forslag om å gjøre narkotikabruk straffefritt får liten støtte. Mangelen på folkelig støtte skremmer ikke Venstre-leder Guri Melby fra å presse på for en radikal omlegging av ruspolitikken. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB

REFORM: Regjeringen vil fjerne straff for bruk og besittelse av narkotika for alle narkotikabrukere. Bare 22 prosent støtter forslaget fullt ut, viser en ny undersøkelse.

Det viktigste tiltaket i regjeringens foreslåtte rusreform er å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Straffereaksjoner som bøter og prikk på rullebladet skal erstattes med en pålagt kommunal rådgivningstime og tilbud om helsehjelp.

Avkriminalisering skal gjelde for alle narkotikabrukere, både de cirka 10 prosentene som er rusavhengige, og de 90 prosentene som bruker narkotika rekreasjonelt, altså til fest, nytelse og moro. Målet er et radikalt og varig brudd med straffelinja i dagens ruspolitikk.

I opposisjonen har Rødt, SV og MDG stilt seg tydelig bak regjeringens linje.

Den nye ruspolitikken har imidlertid liten støtte blant folk flest.

Vender tommelen ned

På oppdrag fra Klassekampen har Sentio presentert regjeringens forslag for et representativt utvalg i befolkningen (1007 stykker) og spurt hvordan de mener bruk av narkotika bør møtes.

  • 22 prosent støtter regjeringens forslag og mener narkotikabruk bør avkriminaliseres for alle.
  • 26 prosent mener narkotikabruk bør avkriminaliseres for de med rusproblemer, men ikke for resten.
  • 37 prosent mener narkotika fortsatt bør være kriminalisert som i dag.

Tallene viser tydelige aldersforskjeller i synet på avkriminalisering. Blant de under 30 er 35 prosent tilhengere av at narkotikabruk skal være straffefritt for alle. Skepsisen øker med alderen. Hos de over 60 er støtta til allmenn avkriminalisering bare 12 prosent. Geografisk skiller Sørlandet og Nord-Norge seg ut som særlig kritiske til avkriminalisering.

Tar tallene med fatning

Da rusreformen ble lansert, delte Venstre-leder Guri Melby scenen med helseminister Bent Høie. Reformen er regnet som Venstres største seier i regjering.

Melby blir ikke skremt av mangel på folkelig støtte.

– Det er ikke rart det er en viss skepsis når man tar et så stort sprang som det regjeringen foreslår, sier Melby.

Hun sammenligner rusreformen med tidligere sosiale reformer som kamp for abortrettigheter til kvinner og homokampen.

– Prisen for å være i front på viktige rettighetskamper vil ofte være at du ikke har flertallet med deg. Det lever Venstre godt med hvis vi kan sikre viktige rettigheter til utsatte grupper.

– Viser ikke dette at dere presser en mer liberal narkotikapolitikk enn det flertallet ønsker ned over øra på folk?

«Regjeringen foreslår å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Narkotika skal fortsatt være ulovlig, men ikke straffbart. Brukere kan bli pålagt rådgivningstime og tilbud om helsehjelp. Manglende oppmøte vil kunne straffes med et forelegg på 2400 kroner. Hva mener du?» Undersøkelsen er utført av Sentio for Klassekampen 26. til 28. februar. Antall respondenter er 1007.

– Ja, det kan man si, men man kan også si at vi går foran for å få til en nødvendig holdningsendring. Rusavhengige i Norge har lenge blitt behandlet uverdig.

– Men det er ikke der slaget står. Flertallet er enig i at rusavhengige skal slippe straff. Uenigheten går på om også de som ikke har rusproblemer skal få ruse seg straffefritt?

– Å lage et skille mellom de som har rusproblemer og de som ruser seg på fest er vanskelig og problematisk. Så vet vi nå at straff har liten positiv, men sterk negativ effekt også på rekreasjonelle brukere, sier Melby.

Partiene delt

Selv om det er regjeringen som presser på for full avkriminalisering, viser undersøkelsen at kravet ikke er populært blant regjeringens egne.

Bare 17 prosent av Høyres velgere støtter avkriminalisering for alle. For KrF og Venstre er tallene 24 og 27 prosent, men for småpartiene er utvalget så lite at man skal være forsiktig med å tolke for mye av tallene.

I debatten om rusreformen er det stor spenning knyttet til Ap. Alt tyder på at regjeringen trenger Aps støtte for å få flertall, men partiet har ennå ikke landet et standpunkt. Heller ikke Aps velgere ivrer etter et radikalt brudd med dagens politikk.

23 prosent vil avkriminalisere for alle, 28 prosent bare for rusavhengige, og 38 prosent vil straffe som i dag.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production