«Jeg syns ikke det er bra», sa dåverande Haugesund-kaptein Per Morten Kristiansen til Josimar i 2015 då fotballtidsskriftet spurte kapteinane i norske klubbar og landslaget kva dei meinte om fotball-VM i Qatar. Og han heldt fram: «Det går ikke an å spille fotball i en sånn hete.» Fleire andre kommenterer varmen, at det tek vekk sjarmen å spele fotball-VM om vinteren, at dei vil byggje «sinnssykt kule stadionanlegg» og det vert eit «heidundrende mesterskap». Islendingane Guðmundur Kristjánsson og Indriði Sigurðsson frå Start og Viking var den gongen dei tydelegaste av 17 spurte kapteinar.
The Guardian har brukt tal frå land som har sendt mange arbeidarar til Qatar og plasserer dødstalet til 6750 omkomne frå India, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og Pakistan sidan Qatar vart tildelt meisterskapen i 2010. I tillegg har land som Kenya og Filippinane òg sendt mange arbeidarar til Qatar. Bak tala ligg forteljingane om Ghal Singh Rai frå Nepal som betalte 10.000 kroner for å få jobbe med reinhald i ein arbeidarbygning. Han tok livet sitt før det hadde gått ei veke. Mohammad Shahid Miah frå Bangladesh fekk straum gjennom seg i arbeidsleilegheita han budde i og døydde. Det er minst 6750 slike historier.
No er Fotball-Noreg endeleg på rett veg. Tromsø sende for nokre dagar sidan ut pressemelding om at dei oppmoda til norsk boikott. Viking kasta seg på, Odd og Strømsgodset det same. Brann går truleg med etter årsmøtet. Eg vil tru fleire klubbar kjem til. Spelarar har byrja å snakke om det. Eit supporterinitiativ vil hindre norske klubbar i å reise til dei verste regima. Fotball-Noreg har vore så treige på dette området, men no er det endeleg stemning for å boikotte driten. Det einaste problemet er at Noreg må kvalifisere seg for å ha noko å boikotte.
Helse
Får nei til straffefri narkotika
Rusreformen har blitt et prestisjeprosjekt for regjeringen, men folk flest vil ikke avkriminalisere bruk av narkotika:
IKKE SKREMT: Regjeringens forslag om å gjøre narkotikabruk straffefritt får liten støtte. Mangelen på folkelig støtte skremmer ikke Venstre-leder Guri Melby fra å presse på for en radikal omlegging av ruspolitikken. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko Junge
Det viktigste tiltaket i regjeringens foreslåtte rusreform er å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Straffereaksjoner som bøter og prikk på rullebladet skal erstattes med en pålagt kommunal rådgivningstime og tilbud om helsehjelp.
Avkriminalisering skal gjelde for alle narkotikabrukere, både de cirka 10 prosentene som er rusavhengige, og de 90 prosentene som bruker narkotika rekreasjonelt, altså til fest, nytelse og moro. Målet er et radikalt og varig brudd med straffelinja i dagens ruspolitikk.
I opposisjonen har Rødt, SV og MDG stilt seg tydelig bak regjeringens linje.
Den nye ruspolitikken har imidlertid liten støtte blant folk flest.
Vender tommelen ned
På oppdrag fra Klassekampen har Sentio presentert regjeringens forslag for et representativt utvalg i befolkningen (1007 stykker) og spurt hvordan de mener bruk av narkotika bør møtes.
22 prosent støtter regjeringens forslag og mener narkotikabruk bør avkriminaliseres for alle.
26 prosent mener narkotikabruk bør avkriminaliseres for de med rusproblemer, men ikke for resten.
37 prosent mener narkotika fortsatt bør være kriminalisert som i dag.
Tallene viser tydelige aldersforskjeller i synet på avkriminalisering. Blant de under 30 er 35 prosent tilhengere av at narkotikabruk skal være straffefritt for alle. Skepsisen øker med alderen. Hos de over 60 er støtta til allmenn avkriminalisering bare 12 prosent. Geografisk skiller Sørlandet og Nord-Norge seg ut som særlig kritiske til avkriminalisering.
Tar tallene med fatning
Da rusreformen ble lansert, delte Venstre-leder Guri Melby scenen med helseminister Bent Høie. Reformen er regnet som Venstres største seier i regjering.
Melby blir ikke skremt av mangel på folkelig støtte.
– Det er ikke rart det er en viss skepsis når man tar et så stort sprang som det regjeringen foreslår, sier Melby.
Hun sammenligner rusreformen med tidligere sosiale reformer som kamp for abortrettigheter til kvinner og homokampen.
– Prisen for å være i front på viktige rettighetskamper vil ofte være at du ikke har flertallet med deg. Det lever Venstre godt med hvis vi kan sikre viktige rettigheter til utsatte grupper.
– Viser ikke dette at dere presser en mer liberal narkotikapolitikk enn det flertallet ønsker ned over øra på folk?
«Regjeringen foreslår å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Narkotika skal fortsatt være ulovlig, men ikke straffbart. Brukere kan bli pålagt rådgivningstime og tilbud om helsehjelp. Manglende oppmøte vil kunne straffes med et forelegg på 2400 kroner. Hva mener du?»
Undersøkelsen er utført av Sentio for Klassekampen 26. til 28. februar. Antall respondenter er 1007.
– Ja, det kan man si, men man kan også si at vi går foran for å få til en nødvendig holdningsendring. Rusavhengige i Norge har lenge blitt behandlet uverdig.
– Men det er ikke der slaget står. Flertallet er enig i at rusavhengige skal slippe straff. Uenigheten går på om også de som ikke har rusproblemer skal få ruse seg straffefritt?
– Å lage et skille mellom de som har rusproblemer og de som ruser seg på fest er vanskelig og problematisk. Så vet vi nå at straff har liten positiv, men sterk negativ effekt også på rekreasjonelle brukere, sier Melby.
Partiene delt
Selv om det er regjeringen som presser på for full avkriminalisering, viser undersøkelsen at kravet ikke er populært blant regjeringens egne.
Bare 17 prosent av Høyres velgere støtter avkriminalisering for alle. For KrF og Venstre er tallene 24 og 27 prosent, men for småpartiene er utvalget så lite at man skal være forsiktig med å tolke for mye av tallene.
I debatten om rusreformen er det stor spenning knyttet til Ap. Alt tyder på at regjeringen trenger Aps støtte for å få flertall, men partiet har ennå ikke landet et standpunkt. Heller ikke Aps velgere ivrer etter et radikalt brudd med dagens politikk.
23 prosent vil avkriminalisere for alle, 28 prosent bare for rusavhengige, og 38 prosent vil straffe som i dag.
