Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Streikeviljen er i behold

MER LØNN, IKKE ROS: Bussjåførenes streik endte ikke slik alle håpet. Roger Solberg, som har kjørt buss under pandemien, forteller at han ikke kan betale for mat på bordet med gode ord og en klapp på skuldra.

SIER NEI: Flere av fagforeningene for bussjåfører starter nei-kampanje til uravstemningen etter busstreiken. Vinner de fram, blir det ny streik.

Klokka 07.55 kjører Roger Solberg bussen fra første holdeplass i Nydalen i Oslo. Han er i rute nå, men skal bli nesten ti minutter forsinka til endestoppet på Bygdøy en snau time seinere. Dette er helt vanlig, forteller Solberg, som mener bussjåførers arbeidshverdag trenger drastisk forbedring. Han er langt fra fornøyd med resultatet i årets lønnsoppgjør.

– Klokka tolv på torsdag kunne vi begynne å stemme ja eller nei til avtalen. Tre minutter over 12 hadde jeg levert min stemme, du kan jo gjette hva jeg stemte, sier han.

Solberg, som er medlem av Yrkestrafikkforbundet (YTF), stemte nei. Han mener fagforeningen burde utnytta sjansen til å få et skikkelig løft i lønna.

Han er ikke alene. Nå drar to store fagforeninger for bussjåfører, Buss- og Sporveisarbeidernes Forening i Trondheim og Oslo og Omegn Bussarbeiderforening, i gang nei-kampanje.

Opp til medlemmene

Bussjåfører over hele landet var i streik fra 20. september til 1. oktober. Da kom forhandlerne fram til en løsning. Nå skal resultatet ut på uravstemning.

Det vil si at bussjåfører organisert i de fire fagforbundene som er del av tariffavtalen skal stemme ja eller nei til det nye forhandlingsresultatet. Fristen er 22. oktober. Sier flertallet av de cirka 12.000 sjåførene nei, blir det ny streik.

Det oppfordrer John-Peder Denstad i Buss- og Sporveisarbeidernes forening i Trondheim til på det sterkeste.

– Forventningene var mye større enn det som nå er resultatet. Det merker vi blant medlemmene. Folk er opprørt, sier han til Klassekampen.

Han trekker fram fire grunner til at resultatet er for dårlig til å akseptere:

  • Lønnstillegget er for lavt.
  • Det er ingen opptrappingsplan for å få lønna opp til industriarbeidernivå.
  • Arbeidstidsordninger der sjåførene ikke får kompensert for overtid ved forsinkelser blir ikke rettet opp i.
BÆRER BYRDEN SELV: Bussjåfører forteller at de må bruke av egen fritid for å rekke å gjennomføre sikkerhetssjekk på bussen, slik at passasjerene er trygge.
  • Sjåførene får ikke tid til å gjennomføre sikkerhetskontroller.

– Vi mobiliserer på arbeidsplassene, og vil møte folk der de starter på jobb og argumentere for at de skal stemme nei, sier Denstad.

93 prosent av industrien

Da tariffavtalen til bussjåførene, bussbransjeavtalen, kom på plass i 2007 var partene enige om at de på sikt skulle få lønn på linje med industriarbeiderne. Siden da har de sakket akterut. Tross kjempestreik i årets lønnsoppgjør, endte bussjåførene likevel på 93 prosent av lønna til en industriarbeider.

– Det er tretten år med brutte løfter. Prisøkningen er den samme for oss som for alle andre. Når du skal i butikken og kjøpe melk og brød koster det 35 kroner, men du må spørre betjeningen om du kan få det for 25, fordi du er bussjåfør, sier Roger Solberg.

Strid om anbud

Et av bussjåførenes krav var å få mer tid til å gjøre sikkerhetssjekk i bussen før kjøring. I dag har de seks minutter, og flere har fortalt at de bruker av fritida for å rekke over alt. Partene har blitt enige om å sette ned et utvalg som skal se på dette fram mot lønnsoppgjøret om to år. Problemet er bare at i 2021 tildeles nye anbud til busselskapene i Oslo, og da bestemmes ting som priser og ruter. Anbudene kan vare i opptil ti år. Dette bekymrer Solberg.

– Min påstand er at det er for seint å endre tekniske bestemmelser i 2022, da vil ikke selskapene ha råd. Jeg kjører ikke buss i Oslo i tolv år til med de forutsetningene, sier Eriksen.

Solberg og mange med ham mener anbudssystemet har skyld i at sjåførene presses fra alle kanter, fordi selskapene tvinges til å holde kostnadene nede. Han har fått høre at hvis alle selskapets sjåfører i Oslo skulle hatt ett minutt mer tid, vil det koste en million kroner.

– Du får ikke spart noe på faste kostnader som diesel, gass og dekk, så der du sparer er på sjåførenes tid, sier han.

Dyre minutter

Minuttene er altså dyre, men de flyr fort av gårde. Bare ni minutter uti ruta er Solberg allerede tre minutter forsinka. Rett over hodet har han en skjerm som hele tida viser hvor langt han ligger etter, og ofte gjør han nettopp det. Han har likevel ikke en av de verste rutene, som rute 31, den han kaller «hjerteinfarktlinja». Solberg synes det virker som rutetida er regna ut fra google maps hjemme i stua eller på en dag med optimale kjøreforhold.

– Vi har samme ruter uansett om det er midt i fellesferien eller om det er 22 kuldegrader og sprengkaldt. Matpausen blir ofte spist opp av vær og kjøreforhold. Det er vanligere enn man tror at yrkessjåfører tar med seg matpakka på dass, sier han.

Splid i forhandlingene

Bussbransjeavtalen har seks parter. På fagforeningssida er det Solbergs forbund YTF, som er del av YS, og de tre LO-forbundene Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund. På arbeidsgiversida står NHO Transport og Spekter. Noe av hensikten med å ha en felles tariffavtale for alle er å unngå at lønns- og arbeidsvilkår skal være konkurransefaktor under anbudene. Derfor er det slik både under forhandlingene og under uravstemninger at det er flertallet på tvers av forbundsgrenser som sier ja eller nei til avtaleutkastene. Under meklingen natt til 1. oktober, da streiken ble avsluttet, delte fagforeningenes forhandlere seg. 22 stemte for avtalen, 14 mot.

Blant forhandlerne fra de tre LO-forbundene var det flertall for å si nei, men siden alle YTFs 13 forhandlere sa ja, vippet flertallet til ja.

Frykter ikke lønnsnemnd

Denstads forening, BSF i Trondheim, er del av Fagforbundet, det minste av bussjåførforbundene, mens Oslo og omegn bussarbeiderforening, som også går for nei-kampanjen, er del av Fellesforbundet.

Denstad understreker at de vil drive kampanje på tvers av forbundsgrensene.

– Dere fikk ikke lønnstillegg som løftet dere helt opp til industriarbeiderlønn, men dere fikk like fullt mer enn mange andre grupper. Blir det ikke vanskelig å få medlemmene til å si nei til det?

– Vi er i en situasjon der motparten prøver å holde tilbake arbeidsfolk. Det tas ut milliarder i utbytte i store selskaper, og lederne i kollektivselskapene har tre millioner i lønn. Vi vil bruke streikekrafta for å få vår rettmessige delen av verdiskapingen.

– Er det ikke fare for at det kan bli tvungen lønnsnemnd om det blir ny streik?

– Vi ser ingen grunn til at man skal bruke det mot oss. Vi så under streiken at mange ordner seg alternativ transport. Jeg tror ikke helsemyndighetene vil si det er fare. Vi kan ikke forstå at det vil skje. Det skjedde heller ikke i 1998, da vi streiket.

Solberg mener det er absurd at han skal måtte kjempe om kronestykker.

– Når jeg må jobbe i åtte år for å tjene det direktøren tjener, viser det galskapene i det hele. På toppen får de bonuser når Ruter er fornøyd, men det er jo vi sjåfører som kjører inn bonusene. Vi får ros i mediene fordi vi har vært flinke under korona, men jeg har aldri kunnet betale mine regninger og mat på bordet med gode ord og klapp på skuldra, sier han.

Skuffet etter streiken

Klassekampen har ringt rundt til et flertall av de mange ulike regionale foreningene for bussjåfører i de fire ulike fagforbundene for å lodde stemningen før uravstemningen. Det er svært langt mellom jubelropene for resultatet.

Men nei-kampanjen vil møte store utfordringer om den skal få flertall for fornyet streik. De må sikre flertall blant alle som stemmer, på tvers av forbund. Fordelingen er:

  • Yrkestrafikkforbundet (YTF): 5800 medlemmer.
  • Fellesforbundet: 4450.
  • Fagforbundet: 850.
  • Norsk Jernbaneforbund (NJF): 1200.

Blant Fellesforbundet-foreningene Klassekampen har vært i kontakt med er den tydeligste stemningen resignert misnøye. Som Nina Risingord, leder for de 300 medlemmene i Vestfold og Telemark, sier det:

– Det er delt. Det må jeg være ærlig om. Isolert sett var ikke lønnsøkningen så verst. Men jeg savner en opptrappingsplan, så vi ikke blir akterutseilt i kommende år med tanke på lovnadene.

I YTF-foreningene er det mange som framhever frykten for at en ny streik skal ende med lønnsnemnd.

– Jeg anbefaler medlemmene å si ja. Det kan bli fullstendig katastrofe om vi sier nei, og det blir tvungen lønnsnemnd. Det er veldig sjelden at nemnda går ut over rammene, og vi har jo fått over ramma nå, sier Fred Ove Nibe i YTF Nord.

Flere av lokalforeningene i YTF sier de vil anbefale medlemmene å si ja.

I NJF er det delte meninger. Bernt-Erik Skjetne i NJF Trøndelag vil stemme nei.

– Jeg er skuffet over både min egen delegasjon og arbeidsgiverne. Jeg er skuffet over at de anbefaler dette. Og så er jeg skuffet over at arbeidsgiverne ikke kommer med mer, sier han.

Det hører til sjeldenhetene at fagforeningsmedlemmer i uravstemning sier nei til et avtaleforslag som er anbefalt fra forhandlingsdelegasjonene. Et nei i uravstemning etter at det allerede har vært streik har ikke skjedd i nyere tid, ifølge fagbladet Magasinet.

Fristen for uravstemningen er 22. oktober. Blir det nei da, starter streiken igjen fire dager seinere. YTF-leder Jim Klungnes sier fagforbundene da må snakke sammen om streikeuttak.

– Men det er ikke naturlig å starte streiken på et lavere nivå enn vi sluttet. Enten fortsetter vi der vi var, eller så tar vi ut alle, sier han.

Git: master, Env: production, Sanity: production