Da Erle Aurora Vesteraas var liten, kunne hun godt like å løpe naken rundt på stranda. Det var deilig å kjenne sola som varmet på hele kroppen og vasse rundt i vannkanten uten den klamme badedrakta som strammet og var i veien. Så fylte hun seks år og begynte i første klasse på Ila skole i Oslo, og i møte med de andre elevene, lærerne, leksene og forventningene, var det brått noe som var annerledes. Å være naken ble noe litt rart og ekkelt, noe som ikke lenger passet seg. Skulle hun skifte, forsvant hun inn på badet eller bak en dør, og skulle de på stranda, fikk hun kranglet seg til å gå med den kule bikinien hun hadde arvet av kusina si, den med tall og bokstaver på.