Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«Ways of seeing»-regissøren mener at pressen sviktet da den dekket truslene mot teateret:

Som hun ser det

PRESS: Teaterregissør Pia Maria Roll beskriver en tung tid da truslene mot Black Box teater sto på som verst.

SPRÅK: Pia Maria Roll og kompaniet hennes levde med anonyme trusler. Men det var pressen og politikerne som gjorde henne redd.

Teaterregissør Pia Maria Roll sitter i en stol i sin egen hage. I Oslo tingrett står Laila Anita Bertheussen tiltalt for en serie trusselhendelser.

Påtalemyndigheten mener de er utformet slik at det skal se ut de er utført av noen med tilknytning til, eller inspirert av, teaterstykket «Ways of seeing», som Roll har regissert.

I snart to år har saken preget norsk offentlighet. Først en etter hvert hissig debatt om teaterstykket. Deretter en serie med trusselhendelser mot daværende justisminister Tor Mikkel Waras bolig i tillegg til mot Frp-ekteparet Tybring-Gjedde. Så vendepunktet da Waras mangeårige samboer gikk fra å være ansett som et offer for truslene, til å bli siktet og etter hvert tiltalt for selv å stå bak.

Også personene bak teaterstykket har måtte leve med trusler. Roll bekrefter at noen av dem kompaniet har mottatt, er meldt til politiet.

– Hvordan har det vært?

– Helt forferdelig, sier hun og blir stille en stund.

– Det har vært kjempetøft. Men vi har et fellesskap som er veldig sterkt og et mangfoldig fellesskap som er veldig solid.

Det er imidlertid ikke enkelttrusler som har vært mest skremmende, ifølge Roll. Hun beskriver en kombinasjon av anonyme trusler fra hatgrupper, angrep fra høytstående politikere, at pressen tidlig aksepterte den beskrivelsen av teaterstykket og narrativet som ble skapt av Human Rights Service (HRS) og ulike Frp-politikere.

– De tre tingene gjør at man blir redd, sier hun.

HRS’ omtale og uttalelser fra både Ingvild Smines Tybring-Gjedde og Christian Tybring-Gjedde, samt en radiodebatt Roll var i med Frps Morten Wold, bidro til å skape et bilde av at teaterstykket og menneskene bak var farlige, mener hun. I debatten med Wold, viser han til attentatet mot William Nygård.

– Det han gjorde var å sammenlikne oss med terroristene som skjøt Nygård. Det er ingen journalister som følger opp det. Vi står midt i det, så vi ser hvordan språket utvikler seg. Bertheussen kom og filmet forestillingen, og seinere ble den gjengitt på nettsida til HRS, ordrett. Men den slutter der hun måtte gå, så for oss var det ikke veldig vanskelig å skjønne at her var det noen som samarbeidet.

Mediekritikk

Roll går kraftig i rette med medier som hun mener sviktet.

– Det verste for oss var den manglende oppfølgingen fra pressen om alle konnotasjonene til terror og vold. Da angrepene skjedde, og det begynte rett etter debatten med Wold, gikk Klassekampen-redaktør Mari Skurdal ut og hadde kjøpt den retorikken.

– Hun skriver «Roll hadde vel formulert seg litt annerledes nå», og «Frp-politikere er faktisk de som blir angrepet mest», og hun snur på maktperspektivet da hun viser til at jeg har spurt om hvem det er farligst å kritisere. Jeg sier jo i debatten med Morten Wold at når vi går ut av studioet, så er det jeg som kommer til å få trusler, ikke han.

«Det verste for oss var den manglende oppfølgingen fra pressen om alle konnotasjonene til terror og vold»

PIA MARIA ROLL, TEATERREGISSØR

Roll mener at Klassekampen-lederen legger Frps perspektiv til grunn og insinuerer at det er teateret som er ansvarlig for angrepene.

– Det betyr ikke at hun tar stilling, men det betyr at hun stiller seg solidarisk med makta, tar i bruk deres logikk og sparker nedover. Det er for oss farligere, for da skjønner vi at det sannsynligvis ikke er noen norske medier som kommer til å forsvare oss eller finne ut hva som har skjedd, dersom ikke Klassekampen gjør det.

– En enorm lettelse

Det er sjelden at kontroversielle saker i offentligheten i etterkant blir belyst i en rettssak. Saken har gått i snart to uker i Oslo tingrett og har gitt Roll flere svar.

For folkene bak «Ways of seing» startet ikke saken 1. desember 2018 da justisministerens samboer langet ut mot dem i VG. Den startet heller ikke 6. desember, da Waras hus ble tagget med rasistanklager og bilen tilsynelatende forsøkt påtent.

Roll viser til den siste uka i november da omtalen av teaterstykket bygget seg opp og fikk særlig oppmerksomhet av det høyrevridde nettstedet Human Rights Service.

I et intervju med nettstedet omtaler daværende statssekretær Ingvild Smines Tybring-Gjedde stykket som farlig. Roll mener at måten HRS forsto og beskrev saken, skapte forståelsen og språket som Bertheussen seinere brukte.

I tingretten har det kommet fram at Tybring-Gjedde og Bertheussen begge var med i en lukket samtalegruppe på nett der saken ble diskutert.

Også Rita Karlsen, som omtalte og kommenterte saken på nettstedet til HRS, var med i gruppa.

Der ble det diskutert strategier for å få offentlighet om saken, og det ble arrangert lekkasjer av bilder og opplysninger til pressen. Hun er lettet over at samrøret har kommet fram i retten.

Samtidig påpeker hun at hun ikke mener at dette ble organisert og styrt, men viser en pågående praksis og metode mellom ulike aktører og grupper på høyrefløyen.

Klassekampen har vært i kontakt med Rita Karlsen i HRS, som sier:

– Jeg har ingen kommentar. Jeg vil ikke si noe om dette så lenge saken går for retten.

– Skummel utvikling

Bertheussen reagerte særlig på at familiens hus var blitt filmet og vist under forestillingen, som tok mål av seg til å kartlegge nettverk som har interesse av å gjøre Norge mer rasistisk.

– Vi er ikke interessert i Wara eller hans families psykologi eller privatliv, eller noen av dem som vi filmer, sier Roll ganske oppgitt.

Fra første stund har hun måttet forsvare seg mot kritikere av forestillingen som aldri så den.

En av dem var landets øverste politiske leder. Rett før Bertheussen ble siktet, gikk statsminister Erna Solberg (H) ut med skarp kritikk av Roll som i et VG-intervju mente det var åpenbart at angrepene var iscenesatt for å kaste mistanke over teateret.

Rettssaken så langt har vist at påtalemyndigheten er av nøyaktig samme oppfatning.

– Jeg mener at Solberg beveger seg mot å bli en Donald Trump. Det hun viser ved å gå ut med et sånt utspill, er at hun ikke bryr seg om grunnleggende, statsrettslige prinsipper. Det handler om at dersom du er under etterforskning, slik jeg da var, så har du rett til å forsvare deg. Det er en demokratisk rettighet, sier Roll.

– Og det tror jeg hun vet. Men hun snakket til dem som er enige med henne, og dermed gjør hun det samme som Trump: Man snakker ikke lenger til hele befolkningen, og det gjør ikke noe at man splitter – man snakker til én gruppe. Den utviklingen er skummel, jeg opplever den som foruroligende.

Git: master, Env: production, Sanity: production