Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Miljødirektoratet går hardt ut mot regjeringens forslag til nye oljefelt i Barentshavet:

Frykter staten vil tape

OLJELETING I ARENTSHAVET: Miljødirektoratet mener mange av blokkene for leting etter olje og gass i 25. konsesjonsrunde overlapper med sårbare områder i naturen.

RISIKO: Nye olje- og gassfelt i Barentshavet kan bli lønnsomme for oljeselskapene, men ikke for samfunnet, advarer Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet retter kraftig kritikk mot regjeringens utlysning av nye leteområder til oljeindustrien i 25. konsesjonsrunde.

I sitt høringssvar påpeker direktoratet at regjeringen verken har tatt hensyn til såkalt klimarisiko eller utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved nye letefelt.

På grunn av høyere lete- og driftskostnader i Barentshavet, samt mulig redusert etterspørsel av olje og gass i framtida på grunn av innstrammet klimapolitikk, advarer Miljødirektoratet om at den «totale samfunnsøkonomiske lønnsomheten» kan «tippes i negativ retning».

Kan bli tapsprosjekt

– Det er ingen tvil om at verdens klimamål innebærer en avkarbonisering av energisektoren, at etterspørselen etter olje og gass dermed vil falle, og at dette utgjør en stor overgangsrisiko for olje- og gassproduksjonen i Norge, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet til Klassekampen.

– Derfor undres vi over at et så viktig tema ikke er belyst i denne utlysningen.

I juni foreslo regjeringen å utlyse totalt 136 blokker til oljeutvinning på norsk sokkel.

Av de 136 er 11 i Norskehavet, mens et rekordhøyt antall på 125 blokker er i Barentshavet.

Det er ikke uvanlig at Miljødirektoratet kritiserer manglende miljøhensyn i konsesjonsrundene, men årets høringssvar er usedvanlig krast.

En hovedforskjell fra tidligere er fokuset på klimarisiko, som direktoratet mener regjeringen ikke har vurdert overhodet. Klimarisiko omfatter både fysisk og økonomisk risiko som klimaendringene påfører samfunnet.

I 2018 kom regjeringens klimarisikoutvalg med en rapport om klimaendringenes risiko for norsk økonomi. Den anbefalte at klimarisiko skulle vurderes ved alle offentlige og private investeringer, påpeker Hambro.

– Vi tenker derfor det er naturlig at det vurderes allerede ved utlysning og tildeling av blokker, sier hun.

Hambro peker videre på at endringer i internasjonal energipolitikk, spesielt EUs plattform «Green New Deal», kommer til å få betydning for norsk olje- og gassvirksomhet. Der er ikke olje og gass regnet som bærekraftig finans, sier hun.

– Sier dere at olje- og gassleting på disse feltene kan ende opp med å koste staten mer enn den tjener inn?

– Erfaring viser at lete- og driftskostnader er høyere i Barentshavet. Kombinert med klimarisikoen vil det da være større risiko for at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan tippe i negativ retning. Noen av disse blokkene ligger veldig langt fra land, hvor det er mye is og mørke. Kravene til beredskap blir høyere, og det er mer kostbart å drive. Det gir økt sensitivitet for pris.

I vår endret Stortinget petroleumsskatten for å gjøre det mer lønnsomt for oljeselskapene å investere under koronakrisa. Miljødirektoratet skriver at dette «kan svekke sammenhengen mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet».

Ap og SV reagerer

SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken mener endringene i oljeskatten kan gjøre blokkene i Barentshavet til tapsprosjekter.

– Før sommeren var regjeringen med på en skattepakke til oljeselskapene som var galskap satt i system. Det er fare for at den pakka kan bidra til å gjøre noen av feltene i Barentshavet lønnsomme for oljeselskapene, men medføre gigantiske tap for den norske velferdsstaten, sier han.

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide sier at Miljødirektoratet kommer med «viktige poenger».

– All videre utbygging må ta høyde for forventede endringer i markedet, herunder de store endringene som skjer i Europa, hvor man skal avkarbonisere helt. Man må ta hensyn til klimarisiko i alle investeringer, også her, sier Eide.

Git: master, Env: production, Sanity: production