Vindkraft har på få år blitt et av de mest betente stridstemaene i norsk politikk. Mange steder bruker aktivistene sivil ulydighet i stor skala for å stanse utbyggingene.

Da Stortinget samlet seg for å diskutere vindkraft, måtte politikerne gå forbi Kari Thue, som sultestreiker i protest mot en omstridt utbygging på Haramsøya i Møre og Romsdal.

I et håp om å roe gemyttene la olje- og energiminister Tina Bru (H) i går fram en stortingsmelding med innstramninger i konsesjonsregimet for nye vindkraftutbygginger. Regjeringen vil blant annet ha:

• Strengere tidsfrister. Fristen fra konsesjon gis til byggestart til to–tre år.
• Strengere krav til høyde på vindmøllene og avstand til naboene.
• Større rolle til lokalsamfunn, fylkeskommune og fylkesmann i tildelingen.

Sulten på mer

Eivind Salen, leder for organisasjonen Motvind, tar innstramningene som en innrømmelse av at vindkraftmotstandere er i ferd med å vinne fram. Men det stopper ikke ham og Motvind.

«Protestene er for sterke til å la seg stanse med en slapp stortingsmelding»

— EIVIND SALEN, LEDER FOR MOTVIND

– Dette er altfor lite. Protestene er for sterke til å la seg stanse med en slapp stortingsmelding, sier Salen.

Han reagerer på at regjeringen ikke går med på krav fra blant annet Ap, Sp, Frp og kommuneorganisasjonen KS om at vindkraft skal reguleres under plan- og bygningsloven, heller enn under energiloven.

– De må ikke våge å holde avgjørelsen hos energimyndighetene. Det er en grunnleggende demokratisk verdi at avgjørelsen ligger hos dem som blir berørt av den, sier Salen.

Flyttes vindkraft under plan- og bygningsloven vil det gi kommunene vetorett i utbyggingssaker.

– Mye er strammet inn. Det er bra. Vi forventer at Stortinget fikser at det skal være plan- og bygningsloven som gjelder, sier ordfører i Tysvær, Sigmund Lier (Ap), som er blant 62 ordførere som krever mer makt til kommunene.

Krever stans

På Haramsøya, hvor det kjempes mot planlagte vindmøller på fjellene, gir innstramningene håp.

– Stortingsmeldingen er viktig, og jeg håper saken om Haramsøya er med å vise at konsesjoner må forankres mye, mye bedre, sier aksjonsleder Birgit Oline Kjerstad.

Nå forventer hun at Bru griper inn.

– Når de skjerper inn så kraftig, så forventer jeg at de griper inn i denne saken. Her er det snakk om over ti år siden konsesjonen ble gitt og lokalbefolkningen trodde konsesjonen var i ferd med å gå ut, og så viser det seg at det er store planer på gang, sier hun.

Stortinget vedtok i går et forslag fra Ap, Sp og Frp om å gjennomgå alle konsesjoner på nytt for å se om kravene i energi- og forvaltningsloven er fulgt. Der det oppdages vesentlige feil i eller brudd på konsesjonsbetingelsene, skal prosjektene stanses.

– Det er et steg i rett retning, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som vil gå lenger.

Han krever at alle gitte konsesjoner blir stilt i bero og vurdert i lys av det nye konsesjonssystemet.

– Vi må gjøre slutt på at hele lokalsamfunn blir overkjørt av vindkraftkapitalen og statsmakta, sier Moxnes.

MDG foreslo å stoppe utbyggingen på Haramsøya og trekke tilbake konsesjoner gitt i områder som ødelegger viktige naturverdier.