Bokbransjens store satsing på bokmessa i Frankfurt gikk med 2,5 millioner kroner i underskudd:

Bokmesse ga baksmell

KOSTET: Kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon, tidligere kulturminister Trine Skei Grande (V) og statsminister Erna Solberg (H) under åpningen av bokmessa i Frankfurt forrige høst. Nå må Norla betale prisen for at den norske satsingen gikk med 2,5 millioner kroner i underskudd.FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX

Bokbransjens storstilte satsing på Norge som hovedland under bokmessa i Frankfurt endte med underskudd. Stiftelsen Norla har tapt all egenkapital og er satt på sparebluss.

Med 30 millioner kroner i statlig støtte og et totalbudsjett på 52 millioner kroner førte Frankfurt-satsingen til stor oppmerksomhet om norsk litteratur og en kraftig økning i utgivelser av norske bøker på det tyske markedet.

Da arrangørene i Norla skulle gjøre opp regnskapet på nyåret, var det likevel ikke kostnadene til reiser og representasjon som førte til at Frankfurt-satsingen endte med 2,5 millioner kroner i underskudd. Direktør Margit Walsø i Norla forklarer at underskuddet i hovedsak skyldes at en av hovedsponsorene trakk seg fra satsingen så tidlig som i april i fjor.

– Vi hadde en avtale med denne sponsoren som tilsvarte 1,5 millioner kroner. Da de overraskende trakk seg, var det for seint for oss å finne nye sponsorer, sier Walsø.

«Signalene om at det skal spares, det skjønner alle at ikke er god butikk for norsk litteratureksport»

EIRIN HAGEN, LITTERATURAGENT

Som følge av underskuddet var Norlas egenkapital tapt ved årsskiftet, går det fram av budsjettsøknaden for 2021 som er sendt til Kulturdepartementet.

I tillegg til 1,5 millioner kroner i tapt sponsorinntekt, førte den svake kronekursen og tilsvarende høy eurokurs til en økt kostnad på nesten 1 millioner kroner.

En halv million kroner er blitt dekket inn ved å ta oppsparte midler fra Norlas egenkapital. For å komme i balanse vil Norla også kutte i årets driftsbudsjett, blant annet til reiseaktiviteter og interne prosjekter.

Frykter konsekvensene

Litteraturagent Eirin Hagen, som står bak Hagen Agency, frykter konsekvensene av at Norla har tapt all egenkapital.

– For oss som selger rettigheter, er det selvsagt viktig at Frankfurt-satsingen opprettholdes og at ikke Norla må spare på dette, sier Hagen.

Hun mener det var stor optimisme blant norske litteraturagenter etter fjorårets bokmesse og at det ble både tenkt og budsjettert for høsting. Men så kom plutselig koronapandemien, og både salgsarenaer og kjøpelyst ble borte.

– Nå virker det som om de fleste har nok med seg selv. Jeg ser at utenlandske forlag prioriterer nasjonale utgivelser, og at de gjerne skyver oversettelser til neste år, sier hun.

– Avgjørende med støtte

I Norlas budsjettsøknad for 2021 kommer det fram at organisasjonen vil dekke tap av egenkapital ved å budsjettere med et overskudd på 1,5 millioner kroner i 2020. Hagen understreker at hun ikke har sett Norlas regnskap, men hun opplever det som frustrerende at Frankfurt-messa har spist opp kroner som nå kunne blitt brukt til videre satsing på litteratureksport. Hun påpeker at Norla må omfordele penger når de nå må dekke inn den tapte egenkapitalen.

– Hvor viktig er det med fortsatt høy eksportstøtte for å få en langvarig Frankfurt-effekt?

– Det er helt avgjørende. Signalene som nå kommer om at det skal spares, det skjønner alle at ikke er god butikk for norsk litteratureksport.

– Vi løser dette

Walsø understreker at kostnadskuttene ikke vil få konsekvenser for Norlas hovedoppgave, som er å fremme utbredelsen av norsk litteratur i utlandet. Deres tilskuddsordninger for oversettere og forfattere blir heller ikke berørt.

– Vi løser dette med egne tiltak, og trenger derfor ikke å be om ekstra midler til å dekke inn underskuddet, verken fra Kulturdepartementet eller forlagene, sier Walsø.

15. juni vil Norla publisere en fyldig rapport om prosjektet. Kulturdepartementet har også planlagt en ekstern evaluering av den norske satsingen på bokmessa.

– Vi synes det har vært et svært vellykket prosjekt. Vi har nådd alle målene som ble satt om at norsk litteratur og kultur skulle blir enda mer eksponert utenfor landets grenser. I tillegg til stor økning i oversettelser til tysk, har den langsiktige virkningen vært at vi har fått økt kulturutveksling og dialog mellom Norge og Tyskland og resten av verden, sier Walsø.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene