Fredsprisvinner får krass kritikk etter å ha foreslått amnesti for barnearbeid:

– Bidrar til flere overgrep

BIL-MEKKING: 15 år gamle Ural Rahul reparerer en bil på et verksted i Dimapur i India. Selv om barnearbeid er ulovlig i landet, finnes det likevel en brei sosial aksept for fenomenet. FOTO: CAISII MAO, AFP/NTB SCANPIX

OMSTRIDT: Kailash Satyarthi fikk Nobels fredspris for sin innsats mot barnearbeid. Nå har han foreslått at de som sysselsetter barna, skal slippe straff – hvis de slipper barna fri.

Som andre sårbare grupper er også Indias mange barnearbeidere ille ute etter at landet stengte 24. mars. Nå har et utspill fra Kailash Satyarthi ført til heftig debatt. Satyarthi, som i 2014 fikk Nobels fredspris for sin innsats mot barnearbeid, har nemlig bedt statsminister Narendra Modi om å innføre et tre måneders amnesti for dem som har barn i arbeid.

Forslaget forutsetter ifølge avisa India Today at arbeidsgiverne frivillig slipper ut barnearbeidere fra fabrikker, verksteder, steinbrudd, mursteinsstøperier og andre arbeidsplasser. Utspillet har møtt skarp kritikk fra andre menneskerettsforkjempere.

– Vi er helt mot amnestiforslaget fra Satyarthi, sier Anindit Roy Chowdhury, program- og politikkredaktør i organisasjonen Save the children India, på telefon fra New Delhi.

– Man kan virkelig ikke tilby amnesti til dem som bryter barns rettigheter. Det vil bare bidra til flere overgrep.

Beintøffe kår

Det var 24. april at Satyarthi ba Modi om å innføre amnesti.

«I en så ekstraordinær situasjon var det et ideologisk og følelsesmessig dilemma. Jeg sier hva jeg føler. De er alle våre barn, og våre barn må ikke dø. Vi har mislyktes i å redde våre barn fra barnearbeid og utbytting, de må reddes fra sult og desperasjon. Livet til hvert enkelt barn står over alt annet», skriver Satyarthi i et brev til statsministeren, ifølge India Today.

HARDT: Indiske barn jobber også i gruver, som her i distriktet Jaintia Hills. FOTO: ROBERTO SCHMIDT, AFP/NTB SCANPIX

I uttalelsen viser han til et dødsfall som rystet mange da det nådde overskriftene. Han sa dødsfallet hadde «utløst dype kvaler» hos ham: 12 år gamle Jamlo Makdam jobbet med chilihøsting i delstaten Telangana og la i vei til fots mot hjemlandsbyen 15 mil unna da India stengte. Hun døde av sult og utmattelse noen mil fra hjemmet sitt.

Satyarthi skriver at mens barnearbeiderne fra før var underbetalt og utbyttet, så har koronapandemien ført til at de ikke engang får mat.

«For å si det rett ut så vil flere dø av sult i India enn av covid-19»

ANINDIT ROY CHOWDHURY, SAVE THE CHILDREN INDIA

«Arbeidsgiverne har flyktet i sikkerhet i sine hus. Disse barna, som jobber i fabrikker i Jaipur, Hyderabad, Mumbai, Delhi og andre byer, ble trafikkert fra ulike delstater og tvunget i arbeid. Og nå kan ikke engang våre aktivister nå fram til barna grunnet smittevernreglene», skriver Satyarthi i brevet.

Han oppfordret myndighetene til å sikre mat, trygge husrom og medisinsk hjelp til barn som slipper fri fra tvangsarbeid på grunn av stengingen, og lovet at hans egen organisasjon, Kailash Satyarthi Children’s Foundation, også ville bidra.

Overgripere og kriminelle

Chowdhury fra Save the children er helt uenig i amnestiforslaget.

– Amnesti kan man innvilge for økonomiske forbrytelser, som skatteunndragelser. Her snakker vi om brudd på barns rettigheter. Det er snakk om overgripere, kriminelle, og det er ønsketenking å tro at de vil endre praksis som følge av et amnestitilbud. Jeg tror heller ikke de vil ønske å søke amnesti, for da vil jo politiet få vite hvem de er og lettere kunne arrestere dem etter amnestiperioden. Jeg tror heller ikke at det finnes dekning i indisk lovverk for dette, sier Chowdhury.

I stedet synes han at politiet burde utnytte situasjonen til økt etterforskningsinnsats. Han mener det vil bli lettere å oppdage barn i arbeid når alle arbeidsplasser egentlig skal være stengt.

– Problemet er at politiet bruker alle krefter på å håndheve smittevernreglene. De burde gå tilbake til å gjøre sin egentlige jobb. Og i denne situasjonen burde vi skjerpe lovene mot barnearbeid, ikke gjøre dem mildere.

Chowdhury presiserer at han kjenner og verdsetter Satyarthi, men mener han tar feil i denne saken.

– Jeg skulle ønske at han som en respektert leder i kampen for barnerettigheter i stedet hadde stilt seg i spissen for å samle alle barnerettsorganisasjoner til felles kamp mot barnearbeid, barneekteskap og menneskehandel med barn, sier han.

I en kommentar i nettavisa The Wire deler Enakshi Ganguly og Mahesh Menon en liknende analyse:

«I stedet for å utøve den moralske autoriteten han har som verdens mest kjente barnerettighetsaktivist, gir Kailash Satyarthi både den feilende staten og arbeidsgiverne en enkel vei ut. Og dette er en tragedie», skriver de.

Frykter hungersnød

Mens barnearbeid er ulovlig i India, sukker Chowhury over at det likevel er brei sosial aksept for barnerettighetsbruddet.

– Dessverre er det slik at hvis jeg ser et barn i arbeid i en butikk eller på gata, blir jeg ikke overrasket. I Norge ville du blitt sjokkert. Det er uakseptabelt, men en realitet, sier Chowdhury.

– Er det mye sult nå blant barnearbeiderne?

MØRKT: Gruvene kan være et farlig arbeidssted, som denne på 50 meters dyp i delstaten Meghalaya.FOTO: ROBERTO SCHMIDT, AFP/NTB SCANPIX

– Sult er det største problemet for barn over hele landet, også for barnearbeiderne. For å si det rett ut så vil flere dø av sult i India enn av covid-19. Vi har en stor befolkning under fattigdomsgrensa, som lever fra hånd til munn. Koronakrisa rammer dem hardt. At skolene har stengt forverrer problemet. Skolene har et vellykket, regjeringsdrevet program som sikrer barna ett måltid om dagen. Nå har skolene vært stengt i over to måneder, og barna får ikke det viktige måltidet. Vi trenger elementær matsikkerhet og å sikre mat og levebrød for alle, men særlig for barna, de kan ikke gå sultne.

Klassekampen har sendt e-post til Satyarthi og bedt om kommentar, men ikke fått svar.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene