«Gribbeadvokater» og storselskaper klare til å håve inn på korona-rettssaker mot stater:

Profitt-søksmål spøker

HJEMSØKT: 86-åringen Josefa Ribas passes på i sitt hjem i Barcelona. Spania har nasjonalisert private sykehus som følge av utbruddet og kan bli saksøkt av berørte selskaper. FOTO: EMILIO MORENATTI, AP/NTB SCANPIX

SEES I RETTEN: Advokatselskaper forbereder investorer verden over på å saksøke stater for profittforringende koronatiltak.

29. april arrangerte det globale advokatfirmaet Alston & Bird et webinar. «Den kommende bølgen av covid-19-meklinger – et blikk framover», lød temaet. Hensikten med arrangementet var å forberede selskaper på å gå til erstatningssøksmål mot myndigheter for tapt fortjeneste som følge av statlige tiltak under koronakrisa.

Blant de oppførte talerne var Alex Yanos, som blant annet har representert det kanadiske gruveselskapet Crystallex International Corporation i et søksmål mot Venezuela etter at landet nasjonaliserte en gullgruve.

Crystallex vant fram i et voldgiftsorgan underlagt Verdensbanken, og i 2016 ble Venezuela dømt til å betale en erstatning på 1,2 milliarder dollar. Saken er en av de største organet noen gang har behandlet, heter det i presentasjonen av Yanos, som ikke har besvart Klassekampens henvendelse.

Spår boom

Som følge av koronapandemien og den verste økonomiske krisa siden andre verdenskrig, har en rekke land tatt grep de trolig ikke ville gjort i en normaltilstand.

Spania, et av de hardest rammede landene i verden, har innført et dekret som gir myndighetene mulighet til å midlertidig ta over private helsesentre og medisinprodusenter. Italia har nasjonalisert flyselskapet Alitalia. Andre land har gjort lignende tiltak.

Dette har vekket verdens investeringsadvokater. I slutten av mars minnet advokatfirmaet Aceris Law sine klienter om at «responsen på covid-19-pandemien vil trolig være brudd på flere beskyttelser» som investorer har sikret seg i sine avtaler med land. I begynnelsen av april meldte advokatnettstedet Law360 at utviklingen kunne være «starten på en boom».

– Vi har sett rikelig med bevis på det vi kaller «ambulansejakt», sier analytiker Cecilia Olivet i tenketanken Transnational Institute (TNI).

Hun forklarer at uttrykket stammer fra advokater i USA som jaget ambulanser for å minne forulykkede om at de kunne saksøke noen for skaden de måtte ha fått.

Olivet mener noe lignende skjer nå, når det hun kaller «gribbeadvokater» tilnærmer seg selskaper som kan tape penger på statlige inngrep mot koronakrisa.

Null risiko, stor gevinst

Såkalte investor-stat-tvisteløsninger (ISDS) finnes i nesten alle verdens handels- og investeringsavtaler. Mekanismen gir selskaper rett til å saksøke stater for lover, forskrifter og tiltak som kan gå utover forretningene og forringe fortjenesten.

Ifølge FN-organet Unctad pågår det nå over 1000 slike tvistesaker verden over, og både antall saker og pengesummene som er involvert, har økt kraftig i løpet av de ti siste årene.

«Pengene bør gå til økonomisk gjenreising, ikke utenlandske investorer»

CECILIA OLIVET, TRANSNATIONAL INSTITUTE (TNI)

En av grunnene til økningen, forklarer Olivet, er at en ny aktør har kommet på banen på investorenes side: såkalte tredjepartssponsorer.

– Dette er vanligvis investeringsfond som har spesialisert seg i tvistesaker. De betaler investorer for å gå til sak mot stater og dekker utgiftene i søksmålene, slik at sakene ikke innebærer noen risiko eller kostnad for investorene. Hvis saken vinner fram, får sponsoren opp mot 50 prosent av erstatningen.

Det kan være dyrt å gå til sak, selv for store selskaper, påpeker Olivet. Advokatene tar i snitt 1000 dollar i timen og jobber i team med en sak over flere år. OECD har anslått at en slik sak i snitt koster investoren 4,5 millioner dollar i reine utgifter.

– Det er mye penger også for store selskaper. Men når risikoen fjernes tenker flere og flere selskaper: «Hvorfor ikke saksøke?» De har ingenting å tape, bare mye å tjene.

Søksmålene kan komme i en rekke sektorer. Et multinasjonalt selskap i Spania som blir instruert til å lage medisinsk utstyr som trengs i koronatida, men som kanskje er mindre lønnsomme, kan saksøke regjeringen.

Det samme kan et utenlandsk selskap som må senke priser på medisiner og vaksiner. Statlig støtte til visse nasjonale strategiske bedrifter kan utløse krav fra selskaper som mener seg diskriminert.

– I avtaler som beskytter investorene, vil slike endringer gi rett til å gå til sak og kreve erstatning. Ikke bare for tap av fortjeneste i dag, men også for tap av forventet framtidig fortjeneste, sier Olivet.

– Vi snakker om millioner og milliarder av dollar, siden det ikke finnes noe tak på hvor stor erstatning de kan kreve.

Spania er allerede det nest mest saksøkte landet i verden. Åtte investorer som har vunnet fram med tidligere erstatningskrav, holder nå på å kreve inn 740 millioner euro fra den spanske regjeringen.

Landet med flest investorsøksmål mot seg, er Argentina.

Olivet mener Argentina er et godt eksempel på hvordan investorer og advokatselskaper utnytter kriser for å saksøke regjeringer, og peker på at Argentina fortsatt sliter med tvistesaker som stammer fra grep landet tok for å håndtere den økonomiske krisa for 20 år siden.

Olivet tror at eventuelle koronasøksmål vil tynge land i lang tid framover.

– Pengesummene som er involvert er så store, spesielt i en tid der statsbudsjettene allerede er presset. Pengene bør gå til økonomisk gjenreising for å berge borgerne og takle pandemien. Det som i stedet kan skje, er at millioner og milliarder blir sluset vekk fra disse formålene, for å betale utenlandske investorer. Det er galskap.

Énveisavtale

Gjennom årene har investorer brukt tvistesaker for å sikre seg erstatninger på totalt 88 milliarder dollar fra ulike land.

Det er 18 ganger så mye som budsjettet til Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2020. En viktig side ved avtalene om investorbeskyttelse, er at søksmålene bare går én vei.

– Stater kan bare forsvare seg. De kan aldri være den som saksøker, sier Olivet.

– Hvorfor vil noe land signere en slik avtale?

– Det er spørsmålet vi stiller oss hver dag. De fleste av disse avtalene ble signert på 1990-tallet. På den tida var ikke risikoen så åpenbar, fordi man ikke hadde alle de sakene vi har i dag.

Olivet viser til at det var en «nokså brei enighet» i verden om at regjeringer måtte signere slike avtaler for å tiltrekke seg utenlandske direkte investeringer. På et tidspunkt begynte også FN å fremme disse avtalene, bemerker hun.

– Det er vanskelig å forklare hvorfor det har blitt slik. Men det er enda vanskeligere å forklare hvorfor land fortsetter å signere disse avtalene. Bevisene gjennom årene har vist at det ikke finnes noe sammenheng mellom å signere disse avtalene og tiltrekke seg utenlandske investeringer.

MÅ VENTE: Verdens fattige land risikerer å ikke ha råd til medisiner og vaksiner mot korona hvis selskapene tviholder på sine patent­rettigheter. Her fra en matutdeling i Johannesburg i Sør-Afrika. FOTO: JEROME DELAY, AP/NTB SCANPIX
MAFIAENS NEMESIS: Lirio Abbate unnslapp et attentatforsøk fra mafiaen i 2007, og har levd med politibeskyttelse siden. Journalisten er uroet over hvordan kriminelle i Italia utnytter koronakrisa.
SISTE STOPP: Mafiaen i Italia kan komme styrket ut av koronakrisa, som har kostet over 30.000 italienere livet. Her fra en kirke ved Bergamo i mars. FOTO: PIERO CRUCIATTI, AFP/NTB SCANPIX
KRIGSDANS: Elon Musk er på krigsstien mot koronastengingen. Her under en Tesla-avduking i Shanghai i Kina i januar. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
Serie

Pandemiprofitører

Hvem tjener på koronapandemien?

Du kan bla til neste sideBla med piltastene