- Samfunnsdebattanten, meint i ordets verste forstand, Sanna Sarromaa, elskar å gjere seg synleg i det norske ordskiftet. Som finne likar ho å kome med sitt kontrære utanforstandpunkt og fortelje oss nordmenn sanninga som vi ikkje greier å sjå sjølve. Sist var problemet det norske språket, som ikkje er like straumlineforma og enkelt å lære seg som finsk. Den norske skulen er også dårleg. Tidlegare i år fekk kvensk gjennomgå. Norskfinnane, som feirar dagen sin i dag, snakka berre det Sarromaa kalla ein utdatert, finsk dialekt. Det er så klart heilt feil, og ho fortel om eit jobbintervju i Troms der ho la fram sin avsmak mot kvensk og at dei burde lære seg finsk i staden. Stakkar henne, så fekk ho ikkje den jobben.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Pandemiforsker mener beredskapsplaner for sykdom ikke tar høyde for sosiale forskjeller:
De som rammes hardest
Koronavirus
TILTAK: En pandemiforsker med 25 års erfaring frykter at lavinntektsgrupper vil rammes hardest av koronaviruset. Uføre Lars Stenberg tror de avgjørende yrkessjåførene er særlig utsatt.
Har du bare grunnskoleutdanning, er det tre ganger mer sannsynlig at du har kronisk lungesykdom enn om du har universitetsutdannelse. Folk med lav utdanning får oftere kreft og diabetes type to. De rammes hardere av hjerte- karsykdom og rapporterer generelt om dårligere helse.