– Jeg vet ikke hva som er årsaken, men kan ikke tenke meg at de store forskjellene er betinget av kjønn, sier Ørnulf Opdahl.

I går var kunstneren i Oslo for å montere utstillingen «Monotypier», som har utstillingsåpning hos Norske Grafikere i kveld. Opdahl er mest kjent for sine motiver av værbitte kystlandskap, hentet fra hjemtraktene i Ålesund. Denne gangen er det litt andre motivkretser og teknikker som skal vises fram, med blant annet monotypier over Rembrandts selvportretter.

At verkene hans står høyt i kurs blant samlere og oppkjøpere, viser også fjorårets likningstall.

Klassekampen har sett nærmere på inntektene til et trettitall av landets mest profilerte bildekunstnere. Av disse var det 17 som står oppført med over én million kroner i skattbar inntekt i fjor. Samtlige av de ti kunstnerne som tjente mest i fjor, er menn.

Første på ellevteplass kommer Marianne Aulie, med 2,2 millioner kroner i nettoinntekt. De tre andre kvinnelige kunstnerne står oppført med en nettoinntekt så vidt over 1,5 millioner kroner.

Tjener som en toppleder

Bare Magne Furuholmen hadde høyere inntekt enn Ørnulf Opdahl i fjor, med hele 13 millioner kroner. Men i motsetning til Furuholmen har ikke Opdahl en popkarriere som gir ekstra penger i kassa.

Topplederne i de 100 største selskapene i Norge tjener i snitt 6,7 millioner kroner, skrev Frifagbevegelse.no i fjor. Med inntekter på 6,3 millioner nærmer Opdahl seg altså en typisk topplederlønn.

– Jeg var klar over at jeg hadde et godt år i fjor, men at jeg ligger nesten helt på topp, kommer nokså overraskende, sier Opdahl.

– Jeg tenker ikke så mye på hvor mye jeg tjener, men holder på med mitt. At inntektene ble såpass store i fjor, skyldes at jeg får veldig mange forespørsler om utstillinger.

Målt i formue kommer Ørnulf Opdahl på førsteplass: 32,4 millioner kroner plasserer ham så vidt over Håkon Bleken (se tabell).

– Sånn er det blitt opp gjennom årene, all formue er lagt i eiendom, hus, hjem og atelier. Og så er jeg flink til å spare og har lite gjeld.

Opdahl er gift med den anerkjente tekstilkunstneren Sidsel Colbiørnsen. Ifølge skattelistene står hun oppført med en nettoinntekt på 60.117 kroner i fjor.

– Hun arbeider intensivt og hardt, og mye av det hun lager, er tidkrevende å produsere. Utstillingsfrekvensen er derfor noe lavere. Jeg kjenner mange andre kvinnelige bildekunstnere som fantastisk dyktige, og kan ikke se at det noen kvalitetsforskjell mellom kvinner og menn, sier Ørnulf Opdahl.

– Blir kvinnelige kunstnere verdsatt lavere av innkjøpere og samlere?

– Det kan være en faktor. En annen faktor er at mange kvinnelige kunstnere er gift, og at de har andre oppgaver som tar mer tid enn det som er tilfelle for ektemannen. Dessverre er det nok litt sånn fremdeles.

«Man må være manisk og oppslukt av det å jobbe med bilder»

— ELISABETH WERP, BILDEKUNSTNER

– Må lære av menn

Elisabeth Werp er en av de fire kvinnene som rundet millionen i inntekt i fjor. Hun understreker at kunstnervirket krever ekstrem disiplin og arbeidsvilje.

– Man må jobbe hele tida og være manisk og oppslukt av det å jobbe med bilder, sier hun.

På dette feltet mener Werp at kvinnelige bildekunstnere har noe å lære av sine mannlige kolleger.

– Jeg er nesten bare sammen med mannlige kolleger, og opplever at de ikke har den samme tvilen som mange kvinner har. De legger alt til side, fokuserer på arbeidet i atelieret uten å være særlig opptatt av alt det som ligger ved siden av.

Werp vil ikke skylde på at museer og andre institusjoner i større grad kjøper inn kunst fra mannlige bildekunstnere.

– Jeg vil ikke være med på en diskusjon om hvorvidt det er lettere å bli anerkjent som mannlig bildekunstner. Det er ikke anerkjennelse som skal drive oss til å jobbe med bilder.

Når det kommer til hennes egen inntekt, sier Werp at hun ikke har spesielt god oversikt.

– Jeg overlater alt dette til regnskapsføreren min. Det eneste jeg bryr meg om, er at jeg får betalt regningene mine, kan kjøpe inn materialer og kan skape et fritt rom til å lage bilder.