NOTERT:

Støtte til seks grupper

Notert1. november 2018

FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

I påvente av nye retningslinjer for den omdiskuterte basisordningen for fri scenekunst, har Kulturrådet besluttet å gi seks grupper flerårig støtte. Det innebærer at både Verdensteatret, Jo Strømgren sitt dansekompani og teaterduoen Vinge/Müller trolig unngår nedleggelser og nedtrappinger. De to første har nådd maksgrensa på tolv år sammenhengende basisfinansiering, men Kulturrådet har i denne runden valgt å se bort fra dette. De andre mottakerne er Cirka teater, Mia Habib Productions og Verk produksjoner.Sara H. Hammer

I morgen åpner Kunstnernes Hus den første store presentasjonen av Per Kleivas kunstnerskap i Oslo på over 35 år:

Han slo aldri med slegge

KunstSara Hegna Hammer1. november 2018

GJENSYN: I 1968 monterte Per Kleiva verket «Katedral» på Kunstnernes Hus i Oslo. Femti år senere er det tilbake. FOTO: DAGBLADET

Per Kleiva var mer enn sin hyllede politiske grafikk. Utstillingen «Kniv i vatn» viser det brede og humoristiske kunstnerskapet til den tydelige, men også tvetydige kunstneren.

Da Per Kleiva gikk bort i september i fjor, 84 år gammel, sørget Kunst-Norge tapet av en av sine fremste kunstnere. Hans posisjon i den betydningsfulle venstreorienterte kunstnergruppa Gras ble viet mye spalteplass, og Kleivas ettermæle preges av fortellingen om en uredd grafiker med et tydelig politisk engasjement.

Elegant skoletime om DDR

FilmGuri Kulås1. november 2018

FORHØYR: Theo (Leonard Scheicher) er den som uforvarande set i gang den lagnadstunge protesten. FOTO: STORYTELLING MEDIA JULIA TERJUNG

DDRs farvel til ungdom, fridom og sanning.

(Das schweigende Klassenzimmer, Tyskland, 2018)

Regi: Lars Kraume

Manus: Lars Kraume etter Dietrich Garstkas bok

Med: Leonard Scheicher, Lena Klenke, Jonas Dassler, Michael Gwisdek

Lengde: 1 t. 51 min.

Då Sovjet i 1956, tre år etter Stalins død, slo ned opprøret i Ungarn, vekte det stor uro blant både folk og marionetteregjeringar i andre austeuropeiske land. Ti år etter verdskrigen mot fascismen stod sovjetiske hærstyrkar framleis i grannelanda, som eit tydeleg teikn på at målsetnaden med det – sterkt mislikte – militære nærværet var endra.