– Nasjonalgalleriet hadde vært brukbart for kunst i hundre år, men etter at Vestbanen ble et alternativ, var det plutselig ikke egnet lenger. Det var en bløff, sier professor emeritus i kunstteknologi Erling S. Skaug.

I den nye boka «Spillet om Nasjonalgalleriet. En politisk skandale» retter han krass kritikk mot det han hevder var et skittent spill for å få reist et nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomta i Oslo. Spesielt hard medfart får tidligere kulturminister Trond Giske (Ap).

– Hans argumenter var basert på feiltolkninger, manipulerte tall og konsulentuttalelser uten realitetsforankring, hevder Skaug.

– Et mysterium

Under en pressekonferanse 27. mai 2008 meddelte daværende kulturminister Giske at Nasjonalgalleriet skulle avvikles. Bygget møtte ikke de klimatiske kravene til et moderne museum, og samlingene skulle flyttes til et nytt museumsbygg på Vestbanen.

Ti år seinere, i januar i år, besluttet regjeringen likevel å bevare Nasjonalgalleriet som visningsrom for kunst tilknyttet Nasjonalmuseet – forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.

– Hva hadde skjedd i denne tiårsperioden som gjorde at Nasjonalgalleriet plutselig ble friskmeldt? Det er et mysterium for meg, sier Skaug.

Ved å gjennomgå presseklipp, stortingsreferater og rapporter har Skaug forsøkt å tegne et bilde av prosessene som førte til at Nasjonalgalleriet ble vurdert som uegnet, for så – i Skaugs egne ord – å friskmeldes ti år seinere. Han hevder å ha funnet flere kritikkverdige forhold som gir grunn til å tro at det nye Nasjonalmuseet er bygget på feilaktige premisser.

Uenig i klimakrav

Spørsmålet om luftfuktighet ble avgjørende for at det i 2008 ble avgjort at Nasjonalgalleriet skulle legges ned. Det ble konkludert med at kunstverkene i museets samling krever en høyere luftfuktighet enn det bygningsmassen til Nasjonalgalleriet kan tåle.

Om malerier oppbevares i rom med for lav luftfuktighet, vil de kunne krakelere: Det ideelle klimaet i et kunstmuseum er 55 prosent luftfuktighet, mens Statsbygg vurderte hvorvidt Nasjonalgalleriet vil kunne tåle en relativ luftfuktighet på opp mot 65 prosent. Skaug kaller dette kravet «tøv».

– Det er absurd å påstå at det ikke skulle være tilstrekkelig med en relativ luftfuktighet på omkring 45 prosent som normalnivå for kunst etter kurant standard, hevder Skaug.

I boka hevder han at Trond Giske «bestilte en påstand» om galleriets uegnethet fra Statsbygg, som så skal ha stilt seg tvilende til hvorvidt bygget noensinne ville kunne innfri klimakravene.

– Det er grovt å hevde at en statsråd skal ha bestilt en påstand fra Statsbygg. Har du belegg for disse påstandene?

– Påstanden kan ikke ha oppstått på noen annen måte enn at Giske bestilte den. Ingenting tyder på at Statsbygg har belegg for påstanden, det er bare skjønnsmessige vurderinger.

– Men du kan ikke belegge at den ble bestilt?

– Nei, det er min tolkning av det som må ha skjedd på bakrommet, sier Skaug.

– Vikarierende motiv

Tidligere kulturminister Trond Giske har ikke lest boka, men skriver følgende i en kommentar:

«At Statsbygg laget et ‘bestillingsverk’ om Nasjonalgalleriets uegnethet er helt feil. Departementet tok tvert imot ekstra runder med Statsbygg for å se om det var en bedre løsning å oppgradere og fortsatt bruke Nasjonalgalleriet. Det var mitt førsteønske», skriver Giske og fortsetter:

«Verken den rødgrønne regjeringen eller jeg hadde noe eget mål om å bruke mange milliarder på et nytt Nasjonalmuseum i Oslo, hvis ikke utredningene hadde tilsagt at det var nødvendig».

Det argumentet kjøper ikke Erling S. Skaug.

– Problemene med Nasjonalgalleriet framstår som et vikarierende motiv for å få realisert et nytt museumsbygg på Vestbanen, mener han.

– Men i boka henviser du selv til rapporter fra 2001 og 2003 som peker på klimautfordringer ved Nasjonalgalleriet?

– Ja, man har sett behov for forbedringer, men ingen av dem har vært prekære. Det er først i 2009 at man ser tilbake på disse rapportene og projiserer på dem en påstand som Giske trengte for å få sin vilje gjennom, sier Skaug.

Han mener også at Giske siterte en rapport fra Riksrevisjonen feilaktig da han hevdet at de hadde uttrykt seg i «dystre ordelag» om Nasjonalgalleriets forfatning.

– Om man leser rapporten, ser man at det står det motsatte. Riksrevisjonen har sammenliknet fem statlige museer, og totalt sett kommer Nasjonalgalleriet ut som en av de to beste, hevder Skaug.

– Men i rapporten står det også at klimaforholdene er lite tilfredsstillende?

– Ja, men Giske hopper over alt det som er bra. Å totallese Riksrevisjonens rapport som dyster, er løgn, mener Skaug.

– Uriktige påstander

Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, avviser at de har erklært bygget for uegnet som visningssted for kunst.

– Vi har ikke myndighet til å erklære noe sånt. Vi fikk i sin tid i oppdrag å se på hva det vil koste å sette i stand Nasjonalgalleriet i forhold til å bygge et nytt museum på Vestbanen. Med de kvalitetskravene som kreves for et moderne kunstmuseum, viste det seg at man kunne få mer for pengene ved å bygge nytt på Vestbanen, sier Aschim.

Hun presiserer at hun ikke har lest boka, og sier at Statsbygg ikke er blitt kontaktet i forbindelse med arbeidet med den. Aschim fastslår at Nasjonalgalleriet vil være egnet til å vise kunst, men at det vil medføre betydelige kostnader dersom det skal settes i stand slik at det møter kravene til et moderne museumsanlegg.

– Vi jobber hele tida med dette bygget. Vi har flere ganger gjennomført ulike forbedringstiltak, og noen utstillinger har også krevd at man må tilrettelegge spesielt for luft og fukt, sier hun.

Om boka til Skaug sier Aschim at det er fint at det er interesse for Nasjonalgalleriet.

– Det er et viktig monumentalbygg i byen, og det er helt flott å diskutere hva man skal bruke det til. Men man trenger ikke krydre det med påstander som ikke er riktige.