Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«L.i.f.e.g.o.e.s.o.n.» manar oss til å løfte blikket før det er for seint.

Livet rasar forbi

MeldingFrøydis Århus
UTAGERER: Då Brille får ein dødeleg diagnose, går ho strake vegen på bar, drikk sjampis og tek MDMA. Det er tidvis morosamt, tidvis djupt sørgeleg, og rolla er vakkert og nyansert tolka av Heidi Gjermundsen Broch. FOTO: DAG JENSSEN Dag Jenssen 99547284 post@dagjen.no

Morosamt og trist om eit ulevd liv i byråkratiet.

Det Norske Teatret, scene 3

Av: Rolf Kristian Larsen.

Omsetjing: Brynjulf Jung Tjønn.

Regissør: Frank Kjosås.

Komponist: Sandra Kolstad.

Dramaturg: Mathilde Holdhus.

Med: Heidi Gjermundsen Broch, Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Peiman Azizpour, Frode Winther, Joachim Rafaelsen.

«L.i.f.e.g.o.e.s.o.n» er historia om ei 45 år gamal kvinne som har gått i same tralten sidan ho mista kjærasten i ei motorsykkelulykke som 25-åring. Ho arbeider i byråkratiet i eit kommunalt kontorlandskap, kjem heim, snakkar med den døde kjærasten sin, tek på seg den beige anorakken og dei altfor store brillene og går på jobb neste dag. Dei kallar henne Brille. Ho er blitt brillene ho ber på nasen og evner ikkje, trass dei store brillene, å sjå at livet rasar forbi.