– Ikke en Idol-finale

Karin Hindsbo og Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet forsvarer at de ikke har kjøpt inn «Gjerdeløa»:

Astrid Hygen Meyer, Mari Brenna Vollan (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

TETTER HULLENE: Å bygge en samling er et langsiktig og systematisk arbeid, der hullene må tettes, sier Stina Högkvist og Karin Hindsbo ved Nasjonalmuseet. Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Ei grånet, sunnmørsk løe fra 1600-tallet, med tjukke tømmervegger av malmfuru, har havnet midt i sentrum for en av de mest opphetede debattene i norsk kunstliv de siste årene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Bøker

Å vera Amalie Skram

Amalie Skram er eit prisme for epoken som forma Noreg: det moderne gjennombrotet.

Guri Kulås (tekst) og Morten Røyr (foto)

INNLEVING: Korleis var det å vera Amalie Skram? Biograf Merete Morken Andersen har mellom anna måla over 100 bilde, brodert korssting og laga mat etter Amalies oppskrifter. Morten Røyr / Klassekampen

I litteraturhistoria er Amalie Skram den som innfører naturalisme på norsk med «Hellemyrsfolket» (1887–98). Den kategoriseringa er mest uttrykk for behova til norsklærarar, meiner biograf og forfattar Merete Morken Andersen, som i dag publiserer boka «Blodet i årene. Amalie Skram og hennes tid».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn