Hun hadde ikke noe manus. Det var lenge siden hun sluttet å bruke det. Uansett visste hun godt hva hun skulle si, og de var et takknemlig publikum. Mennene i salen, for de fleste var menn, var allerede begynt å bli fulle. De klappet og klemte hverandre, trampet i gulvet og lo. Hun stoppet opp ved et lite rundt bord med hvit duk og sa: «Dette har jeg ventet lenge på å si, og jeg har gleda meg lenge til å si det jeg skal si nå.»