Den navnløse jeg-personen i «Chicks o’hoi» elsker rimming. Rettelse: Hun elsker å rimme. Hun får mennene opp i «doggy» og setter i gang. Jo mer hår, desto bedre. I en bok hvor karakterene knapt er til å skjelne fra hverandre annet enn ved sine seksuelle preferanser, er rimmingen jeg-personens viktigste attributt.