Å omfavne alt

Etter fem år med diplomatisk høflighet og reservasjon, og to år med påfølgende UD-karantene, må det være befriende for Carl Schiøtz Wibye å endelig, i full offentlighet, la Riyadh-hemningene fare, og høyt si ting som de egentlig er: Hans gamle arbeidsland, Saudi-Arabia, har i årtier vært en av de viktigste drivkreftene bak radikal islamisme og gjennom sin gigantiske oljeformue nøret opp under og finansiert jihadisters terror.

Her sitter vi på en høyde i India. Projisert på den hvite veggen er en naken kvinne som grer sitt hår. Kvinnen er performancekunstneren Marina Abramovic. Hun er ung, sårbar, og sjokkerende vakker. Brystene er små. Huden hvit. Motivet med kvinnen som grer håret er ikke uvanlig, men denne kvinnen er ikke der bare for å bli sett på – hun ser på oss. Hun grer håret sitt på en hardhendt måte. Repeterer de samme bevegelsene med kammen. Man får inntrykk av at hun kan komme til å rive av seg håret.

Hvilke fellesskap trenger vi som lesere? Å lese anses ofte som en ensom aktivitet. Man trekker seg tilbake for å lese, alene. Samtidig handler lesing om alt annet enn tilbaketrekking: Litteratur åpner horisonter, inviterer inn i andre verdener. Litteratur er ikke noe vi gjør alene – vi søker fellesskap i og med lesingen. Og gode fellesskap handler om identifikasjon, om å finne noen å være på like fot med. Når litteraturbransjen nå er ute på en humpete vei mot en digital framtid, er det tid for å spørre seg hva slags digitale fellesskap vi kan skape rundt litteraturen.

Inne i oljediktaturet

Tidas puls