Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Finlands norske ansikt

1800-tallet: Det finske nasjonalgalleriet gir velkjente verk en ny betydning.

Pia Ingström

Ny kontekst: Fra «Historier inom finsk konst», på Ateneum.Foto: Hannu Pakarinen/8Nasjonalgalleriet i Finland

Det første man ser når man begynner å bekjentgjøre seg med den finske kunsten på nasjonalgalleriet vårt, Ateneum i Helsinki, er nordmannen Hans Gudes «Landskap fra Ringerike» (1850). Det henger ved siden av verk av finner som Werner Holmberg og Hjalmar Munsterhjelm. Begge var Gudes elever i Düsseldorf, da de på 1860-tallet fikk lære seg de rette konvensjonene og metodene for å avbilde det skjønne og behagelige i naturen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Inne i oljediktaturet

Islam: Carl Schiøtz Wibye har skrevet en viktig realitetsorientering om Saudi-Arabia, men Norges bånd til landet diskuteres knapt.

Eirik Grasaas-Stavenes

Tilslørt: Vi vet for lite om det geopolitisk avgjørende diktaturet Saudi-Arabia. Her fra en sandstorm i Riyadh i 2009. © Foto: AFP/NTB Scanpix

Carl Schiøtz Wibye

Terrorens rike. Hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken radikaliserte islam

Sakprosa

Gyldendal 2017, 336 sider

Etter fem år med diplomatisk høflighet og reservasjon, og to år med påfølgende UD-karantene, må det være befriende for Carl Schiøtz Wibye å endelig, i full offentlighet, la Riyadh-hemningene fare, og høyt si ting som de egentlig er: Hans gamle arbeidsland, Saudi-Arabia, har i årtier vært en av de viktigste drivkreftene bak radikal islamisme og gjennom sin gigantiske oljeformue nøret opp under og finansiert jihadisters terror.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Essay

Å omfavne alt

Memoarer: Med komikk og overskudd mytologiserer Marina Abramovic sitt liv på kunstscenen.

Henning Gärtner

Til minne om faren: Marina Abramovics «The Hero» fra 2001. Foto: The Mahler.com/Marina Abramovic Archives

Her sitter vi på en høyde i India. Projisert på den hvite veggen er en naken kvinne som grer sitt hår. Kvinnen er performancekunstneren Marina Abramovic. Hun er ung, sårbar, og sjokkerende vakker. Brystene er små. Huden hvit. Motivet med kvinnen som grer håret er ikke uvanlig, men denne kvinnen er ikke der bare for å bli sett på – hun ser på oss. Hun grer håret sitt på en hardhendt måte. Repeterer de samme bevegelsene med kammen. Man får inntrykk av at hun kan komme til å rive av seg håret.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn