Inne i oljediktaturet

Det første man ser når man begynner å bekjentgjøre seg med den finske kunsten på nasjonalgalleriet vårt, Ateneum i Helsinki, er nordmannen Hans Gudes «Landskap fra Ringerike» (1850). Det henger ved siden av verk av finner som Werner Holmberg og Hjalmar Munsterhjelm. Begge var Gudes elever i Düsseldorf, da de på 1860-tallet fikk lære seg de rette konvensjonene og metodene for å avbilde det skjønne og behagelige i naturen.

Etter fem år med diplomatisk høflighet og reservasjon, og to år med påfølgende UD-karantene, må det være befriende for Carl Schiøtz Wibye å endelig, i full offentlighet, la Riyadh-hemningene fare, og høyt si ting som de egentlig er: Hans gamle arbeidsland, Saudi-Arabia, har i årtier vært en av de viktigste drivkreftene bak radikal islamisme og gjennom sin gigantiske oljeformue nøret opp under og finansiert jihadisters terror.

Her sitter vi på en høyde i India. Projisert på den hvite veggen er en naken kvinne som grer sitt hår. Kvinnen er performancekunstneren Marina Abramovic. Hun er ung, sårbar, og sjokkerende vakker. Brystene er små. Huden hvit. Motivet med kvinnen som grer håret er ikke uvanlig, men denne kvinnen er ikke der bare for å bli sett på – hun ser på oss. Hun grer håret sitt på en hardhendt måte. Repeterer de samme bevegelsene med kammen. Man får inntrykk av at hun kan komme til å rive av seg håret.

Finlands norske ansikt

Å omfavne alt