Sten R. Helland har i Vinduet skrevet om sjette bind av «Min kamp», der Karl Ove Knausgård drøfter hvordan og hvorfor nazismen fikk masseoppslutning i Tyskland på 1930-tallet. Knausgård forsøker å nærme seg denne problemstillingen ved å forestille seg hva det var ved nazismen som appellerte. Han prøver å forstå hvorfor Hitler ble den han ble og fjerne sløret som ligger over fortida, der menneskene som sluttet opp om nazismen blir noen «andre» som vi ikke lenger klarer å identifisere oss med. Helland mener Knausgård «lefler» med nazismen, mens jeg mener denne tilnærmingsmåten er helt nødvendig for å forstå hva slags drivkrefter det var – i samfunnet, historien og i menneskene – som gjorde at vanlige folk i så stor grad sluttet opp om en rasistisk og morderisk ideologi. Det gjør ikke nazismen mindre, men mer farlig.