- Den blåblå regjeringens prestisjeprosjekt, den storstilte kommunereformen, ruller videre. Det til tross for at det faglige grunnlaget for sammenslåingsiveren er magert. På Kommunalpolitisk toppmøte i regi av kommunesektorens organisasjon KS denne uka fortalte professor ved institutt for statsvitenskap og lederfag ved Universitetet i Agder/UC Berkeley, Martin Øgård, at han er sjokkert over at stortingsmeldingen «Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner», som ble oversendt Stortinget i mars i år, ikke inneholder noen utregninger om de økonomiske konsekvensene. Det ble heller ikke sett på som noe problem at denne informasjonen manglet. Ifølge et referat i Nationen la Øgård fram eksempler på hva samfunnsvitenskapelig forskning faktisk sier om økende størrelse. Et klart funn er at det fører til sterkere spesialisering, flere hierarkiske nivå og større avstand mellom de som styrer og de som blir styrt. Store enheter fører til mer formalisering, regler og rutiner og mindre personlig kontakt med brukerne. Økende størrelse fører også til mer administrasjon og mer makt til det profesjonelle byråkratiet. Likevel slår stortingsmelding om kommunereformen fast at «det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet».
Prestisje
Leder