SV er i villrede om veien videre og finner ikke helt seg selv igjen. Den gamle selvsikkerheten som var partiets varemerke, er forsvunnet som dugg for sola. Alle fløyer i partiet står i samme situasjon. Ingen er sikre på veien. Det som kom til å dominere landsmøtet, i hvert fall utad, var at flertallet tok et oppgjør med det SV sto for i regjering på ett viktig punkt: støtten til bombingen av Libya. I ettertid er det enkelt å se at SVs ledelse, anført av partiets statsråder, gjorde en total feildømming, både av den reelle situasjonen i Libya og i eget parti, da den offensivt støttet at Norge skulle delta i Nato-bombingen. I stedet burde partiet ha stilt ultimatum. Hvis ikke statsminister Jens Stoltenberg (Ap) bøyde av, skulle SV ha gått ut av regjeringen. Man kunne også gjort som Enhedslisten i Danmark, som først støttet dansk deltakelse i å opprettholde flyforbudssonen FN hadde vedtatt, men som trakk sin støtte da Nato-landene brøt med FN-mandatet da de utvidet aksjonen til en omfattende krig der målet var å styrte regjeringen i landet. Hadde SV gjort noe tilsvarende, hadde det bevist partiets eksistensberettigelse. Når det ikke gjorde det, var det en strategisk feilvurdering, som landsmøteflertallet nå erkjenner.