Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Integrering

Bjørgulv Braanen

Byrådet i Bergen har som mål at det minst bør være 30 prosent norskspråklige i barnehagene. Forslaget har kommet opp fordi det er eksempler på barnehager der 90 prosent av barna har innvandrerbakgrunn. Innvandrerforeldre ønsker å ha barna i barnehage nettopp fordi de der kommer inn i et norskspråklig miljø og lærer seg språket. Hvis man i liten grad treffer norskspråklige, ikke får anledning til å praktisere språket eller få norske venner, bidrar ikke barnehagene til integrering.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Fokus

Går «undan politiken»

Socialdemokraterna tar jobben som kapitalens «vågmäster»

Peter M. Johansen

Borgeralliansen grep statsminister Stefan Löfvens utstrakte hånd idet han var i ferd med å synke ned i det tomrommet som Socialdemokraterna har skapt rundt seg gjennom mange års vandring i villniss. Dermed seiler Sverige inn i det nye året med den såkalte Decemberöverenskommelsen som bare Aftonbladets leder kan tro fører til «radikal progressiv politik». Det skjer verken nå eller når Desemberavtalen blir tatt i bruk når regjeringen legger fram vårproposisjonen i april.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

I god tro

Ytringskortslutning

Kor er dei kristne røystene som tek til orde for fredelege verkemedel?

Haavar Simon Nilsen og St Dominikus kloster

Fridom under ansvar: Fridom er ikkje ytringsplikt til ein kvar pris, skriv Haavar Simon Hilsen. Frå demonstrasjonen i Berlin 11. januar. Foto: Hannibal Hanschke, Reuters/Scanpix

Karikaturstriden har sklidd inn i eit sidespor, der ein ikkje lengre ser skilnad på bruk av karikaturteikningar og ytringsfridom. Då TV2 sist søndag skulle lage reportasje om haldninga til ytringsfridom frå offentlege personar og trussamfunn fekk intervjuobjekta ei Charlie Hebdo-plakat i handa, og skulle så seie seg einig eller ueinig i om dette er greitt med omsyn til ytringsfridomen. Denne journalistikken er symptomatisk for korleis både media og det offentlege ordskifte har handsama terrorangrepet i Frankrike. Anten er ein for ytringsfridom, og dermed også for å trykke alle former for karikaturteikningar, eller så er ein mot teikningane, og dermed mot ytringsfridom. Ei slik tilnærming til spørsmålet om ytringsfridom er i seg sjølv ein karikatur.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn