Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sveits

Bjørgulv Braanen

Flertallet i søndagens folkeavstemning i Sveits stemte for et forslag om å innføre restriksjoner på innvandringen fra EU. «Vi er ikke en del av EU og ønsker ikke å bli det. En suveren stat må kunne bestemme hvor mange innvandrere den tar imot», sier Silvia Bär i Sveitsisk Folkeparti til Financial Times. Det knappe flertallet i den sveitsiske folkeavstemningen hylles nå av høyrepopulistiske partier over hele Europa. EU reagerer med bestyrtelse, og professor Erik Oddvar Eriksen ved Arena, senter for europaforskning, regner med at den sveitsiske beslutningen blir omgjort i en ny folkeavstemning, fordi næringslivet og de fleste politikere er mot resultatet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Homo politicus

Venstreoffentligheten

Har venstresida gode nok midler for intellektuell produksjon og formidling?

Knut Kjeldstadli

«Offentlighet» kommer fra tysk, offen, åpen. I prinsippet skal offentligheten være åpen for alle. Og en arbeiderbevegelse, en folkelig, radikal bevegelse som søker makt, må streve etter å delta og vinne hegemoniet i denne sfæren. Men samtidig har arbeiderbevegelsen hatt behov for å formidle kunnskap og tenke høyt om strategi, overveielser som ikke finner rom i den borgerlige offentligheten. Historisk utviklet den sitt eget interne kommunikasjonskretsløp, som er kalt «leiroffentlighet» og «proletarisk offentlighet». Avisene spilte en hovedrolle; i tillegg kom forlag, opplysningsforbund, kurs og møter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Fokus

Folkets inntog

Det var ikke 1814 som ga oss demokrati, hevder Finn Olstad.

Bjørgulv Braanen

Historikeren Finn Olstad har skrevet en interessant bok om folkestyrets vilkår gjennom to hundre år. I boka «Det farlige demokratiet» (Aschehoug) skriver han at det ikke var 1814, men Venstre og arbeiderbevegelsens kamp for allmenn stemmerett som representerte det virkelige demokratiske gjennombruddet i norsk historie. Selv om Grunnloven var blant de mest demokratiske på begynnelsen av 1800-tallet, opptil 40 til 45 prosent av den mannlige befolkningen over 25 hadde stemmerett, var likevel arbeidere, tjenestefolk og husmenn uten stemmerett. Og de ble flere og flere utover på 1800-tallet. Olstad skriver kunnskapsrikt om Thrane-bevegelsen, som på midten av 1800-tallet fikk en helt bemerkelsesverdig oppslutning blant småkårsfolk i Norge. Thrane selv hadde større tro på det opplyste eneveldet, der kongen kunne virke for «det allmenne vel», enn det norske embetsmannsstyret som vernet om egne interesser. Olstad har store kunnskaper om tidsepoken og er vel bevandret i litteraturen. Han forholder seg også aktivt diskuterende til andre som har skrevet om epoken, som for eksempel Francis Sejersted og Rune Slagstad.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn