Historikeren Finn Olstad har skrevet en interessant bok om folkestyrets vilkår gjennom to hundre år. I boka «Det farlige demokratiet» (Aschehoug) skriver han at det ikke var 1814, men Venstre og arbeiderbevegelsens kamp for allmenn stemmerett som representerte det virkelige demokratiske gjennombruddet i norsk historie. Selv om Grunnloven var blant de mest demokratiske på begynnelsen av 1800-tallet, opptil 40 til 45 prosent av den mannlige befolkningen over 25 hadde stemmerett, var likevel arbeidere, tjenestefolk og husmenn uten stemmerett. Og de ble flere og flere utover på 1800-tallet. Olstad skriver kunnskapsrikt om Thrane-bevegelsen, som på midten av 1800-tallet fikk en helt bemerkelsesverdig oppslutning blant småkårsfolk i Norge. Thrane selv hadde større tro på det opplyste eneveldet, der kongen kunne virke for «det allmenne vel», enn det norske embetsmannsstyret som vernet om egne interesser. Olstad har store kunnskaper om tidsepoken og er vel bevandret i litteraturen. Han forholder seg også aktivt diskuterende til andre som har skrevet om epoken, som for eksempel Francis Sejersted og Rune Slagstad.