Tid for ettertanke
Klassekampen vil fortsette med en raus publiseringspraksis.
Klassekampen trykket lørdag 18. januar en artikkel av Syphilia Morgenstierne (Mari Toft) under tittelen «Den beste historien vinner» om den såkalte Vågå-saken, der ordfører Rune Øygard ble dømt til fengsel i to år og tre måneder for seksuell omgang med barn. Saken har vært prøvet i tre rettsinstanser og Høyesterett skjerpet dommen ved å dømme Øygard til fengsel i to år og tre måneder. Tofts poeng, og vår begrunnelse for å trykke saken, var å påpeke at i slike saker, der det i liten grad finnes ugjendrivelige tekniske bevis, så handler det i stor grad om de ulike vitnenes, ikke minst fornærmede og tiltaltes, troverdighet. Etter mitt syn må en likevel kunne dømme også der det ikke finnes tekniske bevis i form av en rykende pistol, men det er samtidig klart at det stiller strenge krav til domstolenes behandling. Enkelte har kritisert Klassekampen for å trykke saken, fordi det vitner om manglende «maktanalyse» og sviktende kvinnepolitisk dømmekraft. Det blir feil, ettersom man ikke automatisk kan slutte hvem som har rett i en rettssak ut fra folks samfunnsmessige stilling. Derfor er det både nødvendig og riktig å ha åpne spalter for drøfting av dommer, uavhengig av antallet rettsinstanser sakene har vært gjennom. Ikke minst i et opphetet klima er det viktig å gi kontrære stemmer ytringsmuligheter. Det er jo ikke vanskelig å forsvare ytringsfriheten og -mulighetene, når alle i ens miljø er enig i det som ytres. Det vanskelige er å gjøre det når meningene virkelig bryter med konsensus. Det betyr på ingen måte at Klassekampen nødvendigvis støtter synspunktene som bringes til torgs.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent