Mathias Gjesdal Hammer

#fff

Søndag opprettet Aserbajdsjan en kontrollpost på den eneste veien som knytter Armenia til den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen. Dette har vekket uro blant de 120.000 etniske armenerne i regionen, som frykter at de nå er avskåret fra Armenia på en permanent basis.

Aserbajdsjans utenriksdepartement har bekreftet at de jobber med å «etablere kontroll» over Latsjin-korridoren. De sier at de ønsker å stanse våpensmugling inn i Nagorno-Karabakh.

Armenia har beskyldt Aserbajdsjan for et «åpenbart brudd» på våpenhvilen som ble avtalt mellom de to landene i 2020.

– Det er dramatisk. Denne veien gjennom Latsjin-korridoren er en livline for armenerne i Nagorno-Karabakh, sier Helge Blakkisrud, førsteamanuensis i Russland-studier ved Universitetet i Oslo.

Siden Sovjetunionens siste dager har Armenia og Aserbajdsjan vært i strid om fjellområdet Nagorno-Karabakh, som ligger mellom de to landene.

Området er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men befolkningen i Nagorno-Karabakh er stort sett etnisk armenere.

Aserbajdsjan og Armenia har kriget om området i 1988–1994 og i 2020.

Etter 2020 ga Armenia fra seg kontroll av områder rundt Nagorno-Karabakh, og russiske fredsbevarende styrker ble satt inn for å beskytte Latsjin-korridoren, den eneste veien mellom Armenia og Nagorno-Karabakh.

Det er dramatisk. Denne veien gjennom Latsjin-korridoren er en livline for armenerne i Nagorno-Karabakh.

Økt spenning i Kaukasus

#000

Joe Biden er Bernie Sanders». Slik lød en kronikkoverskrift i den konservative amerikanske avisa The Wall Street Journal for noen uker siden. Artikkelen advarte om sosialismens farer og Bidens plan å ta kontroll over privateide produksjonsmidler. Men den hadde rett i én ting: Joe Biden har vært den mest progressive presidenten USA har hatt siden i hvert fall Lyndon B. Johnson på 1960-tallet.

 har Biden vært den amerikanske presidenten som har ført den mest progressive politikken på nesten 100 år. Build Back Better-programmet ekspanderte velferdsstaten til en verdi av 3700 milliarder amerikanske dollar. Inflation Reduction Act, USAs mest omfattende klimapakke noensinne, vil på sin side gi mange milliarder til grønne subsidier i årene som kommer. Biden vedtok å kutte studiegjelda til millioner av amerikanere, selv om planen nå utfordres i høyesterett. På utenriksfronten endte Biden USAs lengste krig da han trakk styrkene ut av Afghanistan. 

Under sine 36 år som senator var ikke Biden kjent som en venstreprofil. Han har heller vært flink til å bevege seg i det politiske spekteret avhengig av hvor partiets tyngdepunkt har ligget. Uten en sterk venstreside hadde Bidens presidentperiode sett helt forskjellig ut. Han har imidlertid vært flinkere til å lytte på venstresida enn mange andre demokratiske ledere.

 hvetebrødsdagene mellom Biden og venstresida tatt slutt. I løpet av de siste ukene har presidenten innført en rekke tiltak som har provosert. Han har strammet inn asylreglene for å hindre alle som kommer inn i USA på ulovlig vis å søke asyl. Dette har blitt møtt med krass kritikk fra menneskerettighetsaktivister. I mars stanset han progressive politireformer i Washington D.C. Noen dager seinere godkjente han en omstridt oljeboring i Alaska, et brudd på valgløftene om å ikke godkjenne nye oljeprosjekter på føderal grunn. 

Oppå dette erstattet Biden i februar sin daværende stabssjef Ron Klain. Klain var kjent for være den i Det hvite hus med nærmest forhold til venstresida. Hans etterkommer Jeff Zients er en mangemillionær med lite politisk erfaring.

 klar til å kunngjøre seg som demokratenes presidentkandidat.

Ifølge amerikanske medier kan kunngjørelsen komme så tidlig som i dag. Biden har ofte utsatt store beslutninger, og flere av rådgiverne hans har fortalt Washington Post at han fort kan vente litt til før han offisielt melder seg inn i presidentvalget.

Amerikanske velgere er imidlertid lunkne til fire år til med Biden. Ifølge en fersk meningsmåling fra NBC mener 70 prosent av amerikanerne at Biden ikke bør stille. 51 prosent av demokratene er enig.

At Biden vil være 86 ved slutten av en neste presidentperiode, er det mange som er skeptiske til.

I løpet av de siste ukene har presidenten innført en rekke tiltak som har provosert

Vender seg bort fra venstresida

Tre dager inn i våpenhvilen er det fortsatt harde kamper i Khartoum.

I går skulle vært den tredje dagen med våpenhvile i Khartoum. I forbindelse med den muslimske høytida id al-fitr skulle de fem millioner innbyggerne i Sudans hovedstad få noen dager til å søke ly, hente inn forsyninger eller evakuere byen.

I stedet har harde kamper fortsatt i Khartoum mellom hæren og den paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RDF). Skuddvekslinger og artilleriangrep har fortsatt over helgen, etter at våpenhvilen som ble inngått på fredag ble brutt.

Ifølge Verdens helseorganisasjon har minst 413 personer blitt drept og 3,551 såret. Det virkelige dødstallet anslås å være mye høyere.

Konflikten har sin bakgrunn i en uenighet om hvorvidt RSF skulle innlemmes i den sudanske hæren. Den sudanske hæren ønsker at prosessen skulle ta to år, mens RSF vil at det skal ta ti år.

15. april ble uenigheten mellom de to militærgruppene voldelig etter at RSF begynte å utplassere styrker rundt omkring i landet uten tillatelse fra hæren.

Lederen for RSF, Mohamed Hamdan Dalago, bedre kjent som «Hemedti», har uttalt til Al Jazeera at general Abdel Fattah al-Burhan, lederen av hæren, enten vil bli stilt for retten eller «dø som en hund». På sin side har Burhan beordret at RSF bli oppløst.

Sudan har lenge vært en sentral del av den regionale maktkampen i nordøst-Afrika.

Alle ville ha en bit av Sudan, og Sudan klarte ikke å takle at så mange land skulle blande seg inn.

Våpenhvilen kollapset

Selskapet som har utviklet kunstig intelligens-verktøyet Chat GPT mener oppfinnelsen er «den kraftigste teknologien menneskeheten har utviklet hittil». Samtidig har selskapets leder Sam Altman innrømmet at han også er «litt redd» for hvordan kunstig intelligens (KI) kommer til å utvikle seg.

På tross av slike utspill ligger den teknologiske utviklingen langt foran forsøk på å regulere tek-industrien. Nå gjør EU et forsøk på å ta igjen forspranget, og skal snart presentere et første utkastet til en helt ny KI-lovgivning.

Den nye reguleringen vil bli verdens mest omfattende KI-lovverk. I Brussel håper mange at den vil sette standarden for KI-regulering verden rundt.

– Det er historisk at EU kommer til å bli det første juridiske området i verden til å iverksette håndfaste regler for denne nye teknologien som allerede har begynte å endre samfunnet vårt, sier EU-parlamentariker Dragos Tudorache i et videointervju med Klassekampen,

Tudorache er en av hovedforhandlerne for EUs KI-lovforslag, som har blitt diskutert siden 2021.

– Vi begynner å nærme oss. Hvis alt går etter planen så kommer vi til å være ferdig med møter og forhandlingene i neste uke, sier han.

Etter EU-parlamentet kommer til enighet, skal medlemsland, Europakommisjonen og EU-parlamentarikere sammen drøfte en siste versjon av lovforslaget, som de håper å vedta før det neste EU-valget i 2024.

Tudorache beskriver KI som «større enn alle de industrielle revolusjonene vi har opplevd tidligere».

Dette er større enn alle de industrielle revolusjonene vi har opplevd tidligere.

EU lager ny historisk lov

Brasil har blitt møtt med sterke reaksjoner fra Ukraina og USA etter at president Lula da Silva sa at Kyiv hadde et ansvar for krigen og beskyldte USA for å ha egget til krig. USA og EU «må begynne å snakke om fred», sa Lula under et besøk i Beijing i Kina i forrige uke.

Kommentaren kom like før Brasil rullet ut en rød løper for Russlands utenriksminister Sergej Lavrov på mandag.

Til sammen har Lulas utspill i Kina og Lavrovs visitt til Brasil ført til sterk kritikk fra Vesten. En ukrainsk talsperson sa at Lula bør besøke Ukraina for å forstå «de ekte årsakene bak russisk aggresjon», mens en amerikansk talsperson sa at Lula «hermer etter russisk og kinesisk propaganda».

På tirsdag, etter internasjonalt press, sa Lula at Brasil fordømmer brudd på Ukrainas territorielle integritet.

– Nå driver Brasil og raker kastanjer ut av ilden, sier Benedicte Bull, professor ved Universitetet i Oslo og Latin-Amerika-forsker.

Siden Lula da Silva kom til makta i starten av 2023, har han forsøkt å føre en nøytral politikk om krigen i Ukraina.

– Lula har absolutt gode hensikter. Utgangspunktet hans er et forsøk på å ikke ta en side i en stormaktsrivalisering. Han er først og fremst opptatt av å balansere i forholdet USA-Kina, men det betyr også et forsøk på å ikke ta en tydelig side i Ukraina-konflikten, sier Bull.

Hun forteller at selv om Brasil har politiske og historiske koplinger til Russland, så er Putin lite populær i Brasil.

Nå driver ­Brasil og raker ­kastanjer ut av ilden.

Lula under press etter russisk besøk

EU-parlamentet nærmer seg enighet om et lovforslag som kan bli verdens strengeste regulering av kunstig intelligens (KI), melder Financial Times.

EU-parlamentarikere håper å bli ferdig med lovforslaget i løpet av denne uka, sier Brando Benifei, en parlamentariker som er involvert i forhandlingene til Financial Times.

Når parlamentet har blitt enige, vil Europakommisjonen og EU-parlamentarikere sammen drøfte den endelige lovforslaget, som de håper å få vedtatt innen europaparlamentsvalget i 2024.

«Dette er en banebrytende teknologi, og vi trenger å temme den, noe som betyr at vi må innføre regler», sier EU-parlamentarikeren Dragos Tudorache til Financial Times.

EU-parlamentet ventes å foreslå at utviklere av KI må offentliggjøre om de har brukt opphavsrettsbeskyttet materiale for å trene opp systemene sine, noe som vil åpne opp for at innholdsskapere kan kreve erstatning. Den avanserte KI-chatboten Chat GPT er trent opp på over 300 milliarder ord hentet fra internett, ifølge BBC.

Parlamentarikerne skal fortsatt være uenige om regulering av ansiktsgjenkjenning i offentlige rom, programmer som skal angi folks følelser basert på deres ansiktsuttrykk og politiarbeid hvor man prøver å forutse hva som vil skje.

Dette er en banebrytende teknologi, og vi trenger å temme den.

Lager lov om kunstig intelligens

Etter en hektisk uke for amerikanske myndigheter hvor de oppdaget at hundrevis av graderte dokumenter har sirkulert på nettet i månedsvis, arresterte FBI en hovedmistenkt på torsdag.

I en rolig Massachusetts-forstad ble 21 år gamle Jack Teixeira pågrepet av flere tungt bevæpnede FBI-agenter. Teixeira var en IT-spesialist i USAs reservestyrker, og han er nå mistenkt for å være kilden til den største lekkasjen av amerikanske statshemmeligheter siden dem Edward Snowden lekket i 2013.

USAs justisminister Merrick Garland bekreftet at Teixeira vil bli siktet for «uautorisert fjerning, oppbevaring og deling av gradert informasjon fra forsvaret» under USAs spionasjelov.

Han skal ha blitt framstilt for en føderal domstol i går, etter Klassekampen gikk i trykken.

Dokumentene skal først ha blitt lagt ut av Jack Teixeira på en lite internett-chatterom, hvor noen titalls ungdommer og unge menn diskuterte dataspill, våpen, memes, Gud og amerikanske statshemmeligheter. Der lå dokumentene i flere måneder før en medlem av gruppa la ut flere av dokumentene på et annet chatterom i starten av mars. Derfra ble dokumentene sprett videre på større sosiale medier som Telegram, Discord og 4chan.

En deltaker fra chatterommet fortalte The New York Times at Teixeira ikke var en varsler som Edward Snowden, som lakk dokumenter i protest, eller en utenlandsagent. De tror han ville vise informasjonen til vennene sine og imponere dem.

«Det vare bare ment som en måte å informere ungdommen om reelle problemer på», sier personen til Washington Post.

Teixeira har fått støtte fra noen miljøer på høyresida i USA, blant annet medlem i Representantenes hus Marjorie Taylor Greene og Fox News-kommentator Tucker Carlson.

Det var bare ment som en måte å ­informere ungdommen om reelle problemer.

Holder et øye med verden

Håvard Yttredal

Fredag 7. april satt en tenåring og spilte dataspill, da han plutselig fikk en melding. Der sto det at han var blitt anklaget på Twitter for å være personen bak Pentagon-lekkasjen, en av de største lekkasjene av amerikanske statshemmeligheter noensinne.

«Jeg var i sjokk, og jeg var helt paralysert i et par minutter», skriver han i en melding til Klassekampen. Tenåringen ønsker ikke å bli identifisert.

En måned tidligere hadde han lagt ut bilder av ti dokumenter på et forum for spillet Minecraft. «Vær så god, her er noen graderte dokumenter», skrev han etter å ha kranglet med en annen bruker om krigen i Ukraina.

«Jeg trodde de var falske, og sendte dem som en spøk», forteller han Klassekampen. Så tenkte han ikke noe mer over saken.

En måned før høytstående amerikansk tjenestemenn ble brifet om lekkasjen, hadde han snublet over dokumentene uten å tenke noe særlig over det.

Men da Twitter-anklagene kom rasende inn, skjønte han hva som hadde skjedd. Han hadde delt topphemmelige dokumenter ved et uhell. Nå fikk han trusler og advarsler om at han ville sitte inne lenge for dette. Så fort han kunne, slettet han dokumentene fra forumet.

«Den siste uka har vært tøff», forteller han. «De første dagene etterpå fikk jeg ikke egentlig sove».

Jeg trodde de var ­falske, og sendte dem som en spøk.

Dokumenter på avveie

I flere måneder har ukrainske ledere varslet om en storslått våroffensiv som vil gjenerobre store deler av landet. Da president Volodymyr Zelenskyj ble spurt om planene for et større angrep i forrige uke, sa han at russerne «fortsatt har tid til å rømme, ellers kommer vi til å knuse dem».

Men ifølge graderte dokumenter som skal ha blitt lekket fra Pentagon, er USA ikke like sikker at operasjonen vil lykkes.

USA frykter at Ukrainas problemer med å samle styrker, ammunisjon og utstyr kan bety at motoffensiven kun vil føre til «beskjedne territorielle framskritt», ifølge en evaluering i et av de lekkede dokumentene som avisa Washington Post har fått tilgang til.

Dokumentene spår at Ukrainas motoffensiv vil møte store utfordringer i Russlands oppbygde forsvarsposisjoner.

«Ukrainas mangel på opplæring og ammunisjon vil begrense framgangen og øke dødsfallene i offensiven», står det. Dokumentene som har blitt lekket kommer stort sett fra februar og mars.

Ifølge Washington Post stemmer dette også med en gradert evaluering gjort av USAs National Intelligence Council. Den evalueringen konkluderte at det var usannsynlig at Kyiv vil ta tilbake like store områder som de gjorde i fjor høst, da en lynoffensiv i Kharkiv-regionen gjenerobret over 6000 kvadratkilometer.

En ukrainsk embetsmann forteller Washington Post at de lekkede dokumentene ikke kommer til å ha noen betydelig innvirking på Ukrainas offensiv.

«Det har vært åpenbart for alle at den neste motoffensiven vil være fokusert mot sør, først Melitopol, og så Berdjansk. Men det nøyaktige stedet – vi kan endre det uka før», sa embetsmannen.

Ukrainas mangel på opplæring og ammunisjon vil begrense framgangen og øke dødsfallene i offensiven

USA tviler på våroffensiv

Det har vært en vinter med blodige skyttergravskamper og steile fronter i Ukraina. I løpet av de siste månedene har ukrainske styrker forsvart seg mot en russisk offensiv i byen Bakhmut, og begge parter har lidd enorme tap.

Nå er det stadig flere tegn på at Ukraina gjør seg klare for å bryte gjennom frontlinja. Vestlige allierte har pumpet inn utstyr som kan brukes i en våroffensiv. Ukraina har trent opp spesialstyrker for angrepet de håper kan ta tilbake store deler av de russisk-okkuperte områdene.

Dersom Ukraina skal fortsette å få store mengder våpenstøtte fra Vesten, tror flere eksperter at de blir nødt til å vise nok en gang at de klarer å gjenerobre okkuperte områder.

Lederen for Ukrainas bakkestyrker, general Oleksander Syrskyi, skrev på meldingstjenesten Telegram i forrige uke at russiske styrker var betydelig svekket etter vinteren.

«Veldig snart kommer vi til å utnytte denne muligheten, som vi også gjorde ved Kyiv, Kharkiv, Balaklija og Kupjansk», skrev Syrskyi mens han refererte til en rekke vellykkede ukrainske motoffensiver.

Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov sa i et intervju med den estiske tv-kanalen ERR i slutten av mars at et motangrep er planlagt «i flere retninger», og at det sannsynligvis vil komme i april eller mai.

Michael Kofman, ekspert på det russiske militæret ved Center for Naval Analyses i USA, har sagt til Los Angeles Times at «desto lengre man venter med å utføre en offensiv, desto vanskeligere vil det bli», ettersom Russland befester sine okkuperte områder.

Ukraina forbereder seg til våroffensiv

En tidligere president som godkjente en hemmelig utbetaling for å skjule et stevnemøte med en pornostjerne. En aktor fra Harlem som står overfor en karrieredefinerende rettssak. Og et stjernevitne som har gått fra å være Donald Trumps ivrigste kamphund, til å forsøke å få hans tidligere sjef bak lås og slå.

Dette er hovedkarakterene i dramaet som vil utspille seg i de neste dagene, ukene og månedene ved et tinghus i Manhattan i New York.

I dag stiller tidligere president Donald Trump på det første rettsmøtet i saken etter at han ble tiltalt i forrige uke. Det ventes at han vil gi fingeravtrykk og muligens bli avbildet idet han blir den første presidenten i USAs historie til å bli tiltalt. Deretter vil han bli framstilt for en dommer og få presentert tiltalen.

Trumps advokater har forsikret hans tilhengere om at den tidligere presidenten vil nekte straffskyld.

Da Klassekampen gikk i trykken, var tiltalen ikke offentliggjort, men det er sannsynlig at den handler om en utbetaling av såkalte hysjpenger til pornoskuespilleren Stephanie Clifford, som bruker aliaset Stormy Daniels.

Trump betalte 1,3 millioner kroner til Clifford for at hun skulle være taus om et kort forhold de to hadde i 2006.

Påtalemyndigheten ventes å argumentere for at Trump forfalsket regnskapsdokumenter for å skjule at han betalte hysjpenger og forsøke å bevise at dette brøt valglover om politiske donasjoner, ifølge The New York Times.

Hvis Trump blir dømt, vil han antakeligvis ikke få fengselsstraff eller bli stanset fra å stille som president.

Blir en krevende rettssak

Da Donald Trump var i toppform, danset mediene til melodien hans, som barn etter rottefangeren fra Hameln i det tyske eventyret. Formelen var enkel, men effektiv. Sjokkerende innlegg på Twitter skapte en endeløs strøm av avisoverskrifter og kontroverser.

Venstresida raste, pengene flommet til Trump, og republikanerne samlet seg rundt deres omstridte leder.

Men siden den tidligere amerikanske presidenten ble kastet av Twitter etter kongresstormingen 6. januar, har han slitt. Uten Twitter-talerstolen, mistet han grepet over landet som hadde fulgt konstant med på hans over 11.000 innlegg fra Det hvite hus. Mediene tok et oppgjør med seg selv og lovet å ikke følge blindt etter mannens utspill mer.

 falt USA for et Trump-stunt med søkke og snøre. For å si det med slagordet til tv-serien Twin Peaks: «It is happening again». Med et innlegg lørdag 18. mars på Truth Social, Trumps alternative sosiale medium, sendte han sjokkbølger gjennom det politiske systemet.

Trump meldte at han kom til å bli «ARRESTERT PÅ TIRSDAG I NESTE UKE». I flere måneder har han blitt etterforsket av påtalemyndigheten i New York for et mulig brudd på loven om valgkampfinansieringen og for å ha betalt hysjpenger til en pornoskuespiller for at hun ikke skulle fortelle om et forhold de hadde hatt. Trump skrev videre til sine tilhengere: «PROTESTER; TA LANDET VÅRT TILBAKE!»

 i dagene derpå. Han var tilbake på forsidene, selv om den eneste kilden som kunne si med sikkerhet at han skulle arresteres, var Trump selv. Bombetrusler kom likevel inn mot domstolen i New York.

Ståheien rundt Trump gjorde at han fikk spredt narrativet sitt: Et korrupt rettssystem var ute ett er ham. Det ser ut til å ha virket. Over 60 prosent av amerikanere tror New Yorks etterforsking hovedsakelig er politisk motivert, ifølge en ny meningsmåling fra Quinnipiac University. I løpet av dagene etter utsagnet, fikk Trump-kampanjen 15 millioner kroner i donasjoner, sa en støttespiller til Fox News.

Hans politiske rivaler i kampen for å bli republikanernes presidentkandidat erklærte også at de støttet Trump mot det de kalte en juridisk heksejakt. Ron De Santis, Trumps største rival, sa at statsadvokaten i New York «fulgte en politisk agenda». Tidligere visepresident Mike Pence, som ventes å stille til primærvalget, sa at det var «urovekkende» at en tidligere president skulle bli tiltalt.

En lang rekke republikanske politikere lovet å støtte Trump uansett dersom han ble tiltalt. Etter mange måneder med nedtur, kunne det virke som om den politiske karrieren var på vei opp igjen.

USA falt nok en gang for et Trump-stunt med søkke og snøre

Byr opp til ny dans

Før Russland invaderte Ukraina, advarte etterretningsfolk verden om en kommende «cybergeddon». Uttrykket «cyber-Peal Harbor», etter Japans overraskelsesangrep mot USA i andre verdenskrig, ble hyppig slengt rundt for å beskrive hvordan en russisk invasjon ville se ut.

Eksperter så for seg at Ukrainas kommunikasjonsnettverk og datasystemer ville bli lammet av sofistikerte cyberangrep, som ville gjort det enkelt for Russland å ta over landet. Slik ble det ikke. I stedet, mens russiske styrker slet på bakken, klarte ukrainske hackere i stor grad å beskytte landet fra cyberangrep. «Den ukrainske cyberkrigen som aldri kom», het det i en overskrift i New York Times noen uker etter at invasjonen begynte.

Men i går kom en forskningsrapport fra forsvarsgruppa Thales om hvordan Russlands cyberkrigføring har utviklet seg i løpet av krigens gang. Etter mislykkete forsøk på å lamme Ukraina med cyberangrep har russiske hackere begynt å sikte seg mot andre europeiske mål.

Thales-rapporten dokumenterer at 80 prosent av russiske cyberangrep i starten av 2023 var rettet mot Europa, særlig mot Baltikum, Polen og de nordiske landene.

Angrepene gjennomføres av prorussiske hackergrupper. Det er uklart om de tar ordre fra den russiske hæren eller om myndighetene kun vender et blindt øye.

Forskningsrapporten dokumenterer tjenestenektangrep, også kalt DDoS-angrep, som foregår ved at noen sender store mengder nettrafikk til en nettside. Siden blir da overbelastet og krasjer.

Russiske hackere rettet tjenestenektangrep mot Polen 110 ganger, Sverige 60 ganger og Norge seks ganger i løpet av det tredje kvartalet av 2022, ifølge rapporten. Flyselskap, helsesektoren, banker og europeiske myndigheter er blant de sektorene som har blitt utsatt for flest angrep.

Selv om tjenestenektangrep ikke har noen permanent effekt, kan de skape kaos ved å stanse tilgang til viktige nettsider. Ifølge rapporten kan slike angrep være en effektiv måte for Russland å sjenere Europa uten å risikere eskalering. Angrepene kan føre til uro og avlede europeisk cybereksperter fra større russiske angrep rettet mot Ukraina, tror Thales.

Forsvar har vist seg å være sterkere enn angrep i cyberspace

Russisk cyberkrig rettes mot Europa

Siden Jeremy Corbyn trakk seg som Labour-leder i 2020, har han stått i en hard kamp for sin politiske eksistens. Hans etterfølger Keir Starmer har tatt avstand fra Labours venstredreining under Corbyn og har også gradvis frosset Corbyn selv ut av partiet.

Labours interne borgerkrig ventes nå å eskalere ytterligere. Starmer vil blokkere Corbyn fra å stille som Labour-kandidat ved neste valg. I går fremmet partilederen et forslag om dette til National Executive Committee (NEC), partiets høyeste organ. NEC er tettpakket med Starmer-tilhengere, og britiske medier regner avstemningen som en rein formalitet. NECs avgjørelse kom etter at avisa gikk i trykken i går.

Corbyn sier i en presseuttalelse at han «ikke kommer til å forsvinne». Han anklager Starmer for å ha «brutt sitt løfte om å respektere Labour-medlemmers rettigheter og svekket partiets demokratiske grunnlag».

Starmers hovedargument er at partiet vil stå svakere hvis Corbyn stiller til valg som Labour-kandidat. Dette viser et lekket utkast av forslaget som BBC har fått tilgang til.

Flere av Corbyns støttespillere forteller til avisa The Times at Starmers forslag er formulert på en måte som gjør det vanskelig for Corbyn å utfordre NECs avgjørelse juridisk.

 , ha det» til Corbyn, sier en Labour-parlamentariker til Politico.

Parlamentariker og venstreprofil Diane Abbott har sagt at det er absurd å hindre Corbyn fra å stille for Labour fordi han ledet partiet til et dårlig valg i 2019. «På dette grunnlaget ville mange andre Labour-ledere blitt suspendert», skriver hun på Twitter.

På dette grunnlaget ville mange andre Labour-ledere blitt suspendert.

Utestenges fra Labour

4. januar 2021 skrev Tucker Carlson, en av USAs viktigste høyreprofiler, i en tekstmelding til en kollega at «vi er så, så nærme å kunne ignorere Trump». «Jeg hater ham lidenskapelig», la han til.

«Men han kan knuse oss hvis vi tråkker feil», skrev han kort tid etterpå.

Tucker Carlson er den største stjerna til Fox News. Kveldsprogrammet hans har et gjennomsnittlig seertall på godt over tre millioner.

To dager seinere, noen timer etter kongresstormingen 6. januar, skrev han til en annen kollega at Trump «er en demonisk kraft, en ødelegger. Men han kommer ikke til å ødelegge oss. Jeg har tenkt på dette hver dag de siste fire årene».

Men når kameraene blir skrudd på, har Carlsons tone vært en annen. Seineste i forrige uke sa Carlson på Fox at «valget i 2020 var et forræderi mot det amerikanske demokrati, gitt faktaene som har dukket opp siden. Ingen ærlig person kan nekte for det».

Fox News er USAs største nyhetskanal og den viktigste nyhetskilden for den amerikanske høyresida. Da Trump var president, skal han ha sett på Fox News i flere timer hver dag.

Da Trump tapte valget i 2020, kom han med feilaktige påstander om valgfusk. Fox News fulgte etter. Programleder i Fox Business Lou Dobbs sa at han satt på «utrolig bevis» på valgfusk. Han utpekte raskt en hovedmistenkt: Dominion Voting Systems, et selskap som lager programvare som ble brukt under valget. Han sa at algoritmene til selskapet «var skapt for å være feilaktige».

Slike påstander har ført til at Dominion har saksøkt tv-kanalen for injurier. Rettssaken kan begynne i april. Men rettspapirer har allerede vist hvordan kanalens tv-profiler spredte falske påstander om valgfusk samtidig som viste at påstandene var usanne.

Trump-tumulter i Fox avslørt av ny rettssak

I løpet av det siste året har den ukrainske regjeringen innført store sosialpolitiske- og arbeidslivsreformer. Myndighetene hevder at krigen og utdatert lovgivning gjør reformene nødvendig.

Men på venstresida i Ukraina er det stor misnøye. De mener at tiltakene svekker ukraineres rettigheter og ble presset gjennom uten offentlig debatt.

– Våre nyliberale politikere har tvunget gjennom reformer som aldri kunne gått gjennom i fredstid, sier Vitaliy Dudin, styreleder for venstreorganisasjonen 

Dudin er svært negativ til regjeringens nye arbeidslivslover. Bedrifter som ansetter færre en 250 personer, er frie til å suspendere de kollektive tariffavtalene sine, heter det i en lov som ble vedtatt i juli. Arbeidskontrakter i slike bedrifter skal hovedsakelig forhandles individuelt heller enn kollektivt. Dette omfatter mange ukrainske arbeidere, ettersom 70 prosent av landets arbeidstakere jobber i små eller mellomstore bedrifter. Så langt skal lovgivningen kun vare mens krigen pågår. Noen tror den kan forlenges etter krigsretten oppheves.

I tillegg har parlamentet åpnet for nulltimerskontrakter og vil gi staten større mulighet til å konfiskere fagforeningenes eiendom.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vært kritisk til reformene. Interne dokumenter som nyhetsstedet Open Democracy har fått tilgang til, viser også at EU har uttrykt bekymring. I et dokument fra Europarådet heter det at reformene har «for det meste ført til en forverring av arbeidsforhold».

Thomas Barrett, som foreleser ved Kyiv School of Economics, forteller på videolink fra Kyiv at han frykter at reformene vil føre til at ukrainske arbeidstakere søker bedre muligheter i Europa.

Våre nyliberale politikere tvang gjennom reformer som aldri kunne blitt iverksatt i fredstid.

Frykter nyliberal vending

I september i fjor satte et sabotasjeangrep gassledningene Nord Stream 1 og 2, som gikk mellom Russland og Tyskland, ut av spill. Siden den gang har anklagene om hva som skjedde på bunnen av Østersjøen, flydd i alle retninger.

I Vesten har mange pekt på Russland. Russland har på sin side pekt på land som USA, Storbritannia og Norge.

Nå hevder imidlertid flere medier at vestlige etterretningsorganisasjoner mistenker en gruppe med bånd til Ukraina for å stå bak sabotasjeangrepet, der Nord Stream-ledningene skal ha blitt ødelagt av undervannsdykkere som plasserte sprengstoff inntil rørledningene.

Slike påstander kan svekke forholdet mellom Ukraina og Tyskland, der den tyske befolkningen har måttet tåle skyhøye energipriser i solidaritetens navn.

Onsdag skrev New York Times at amerikansk etterretningsinformasjon tydet på at en proukrainsk organisasjon kan ha utført angrepet.

Avisas anonyme kilder, omtalt som amerikanske tjenestemenn, sa det var uklart hvem gjerningsmennene var eller hvilken organisasjon de hørte til. Men informasjonen tyder på at de var motstandere av Vladimir Putin, mest sannsynlig ukrainske, russiske eller en kombinasjon.

Ifølge kildene har man ikke bevis for at Ukrainas nasjonale ledelse visste om operasjonen.

Tirsdag amerikansk tid skrev også avisa Washington Post at en av deres kilder hevder at vestlig etterretning, før angrepet, plukket opp tegn på at proukrainske aktører skal ha diskutert muligheten for å angripe Nord Stream.

Det er vanskelig å vite hva sannheten er her.

Sto ukrainere bak smellet?

– Naturen er krigens glemte offer, sier den ukrainske politikeren ukrainske Julija Ovtsjynnykova.

– Brennende skoger, dødende dyr, forurenset vann og jord og giftig luft, ramser Julija Ovtsjynnykova opp.

Over videolink fra Kyiv beskriver hun de omfattende miljøskadene krigen har påført hjemlandet hennes. Ovtsjynnykova er parlamentariker fra partiet til president Volodymyr Zelenskyj, Folkets Tjener, og del av parlamentets klima- og miljøforvaltningskomité.

25.000 kvadratkilometer med skog er blitt ødelagt, forteller hun. Over 2000 kvadratkilometer er minelagt, og 600 dyrearter og 880 plantearter er i fare for å bli utryddet.

Ukrainske myndigheter har kalkulert at de totale miljøskadene har en samlet verdi på over 500 milliarder kroner. De krever erstatning.

– De omfattende naturskadene begått av Russland er en krigsforbrytelse som Russland må holdes ansvarlig for, sier hun.

– Naturen er et taust vitne og krigens glemte offer, mener Ovtsjynnykova.

Ifølge FNs klimaprogram (UNEP) har krigen allerede skapt en «giftig arv til generasjonene som kommer». Bombingen av fabrikker og oljeraffinerier har ført til store utslipp av farlige kjemikalier.

Ukraina er en av verdens største eksportører av hvete, særlig til Midtøsten og Nord-Afrika. Ukrainske myndigheter melder at rundt en firedel av landets dyrkbare mark er blitt skadet.

Prosessene som må til for å helbrede naturen, vil ta flere tiår og i noen tilfeller flere århundrer.

– Naturen er krigens glemte offer

Hvis han hadde bod i et annet land, ville jeg beskrevet 18 år gamle Maxim Lypkan som ung og lovende. Han ble nylig ferdig med videregående, har et brennende samfunnsengasjement og håper å studere juss. En ting står i veien: Han bor i Russland.

Jeg snakket med Lypkan flere ganger i høst for noen artikler om den russiske antikrigsbevegelsen. Mens tusenvis av russere flyktet, var Lypkan sikker på at han skulle bli for å kjempe mot krigen, koste hva det vil. Da sa han at «dette er mitt land, ingen kan tvinge meg til å dra fra mitt elskede hjemland». Dette gjorde sterkt inntrykk. Som en rekke fengslede russiske motstandspolitikere har argumentert: Hvis Russland en dag skal bli til et annet samfunn enn det er i dag, er det nødvendig at noen tør å bli igjen.

 har tenåringen fortsatt på samme måte som før. Han har arrangert demonstrasjoner, snakket åpent mot krigen og veivet med Ukrainas flagg i gatene. Han har fått bøter og blitt truet med kniv, men klarte lenge å unngå en lengre fengselsstraff. Så aktiv var han er blitt anklaget for å være en hemmelig agent som jobbet for sikkerhetstjenestene. Hvordan ellers skulle man forklare hvorfor han ikke fikk en lang fengselsstraff? Vilkårlighet er en del av det russiske systemet. Man vet aldri hva som plutselig vil straffes.

Tenåringen hadde flaksen på sin side lenge. Men 18. februar gjorde han et intervju med Radio Free Europe om sitt forsøk på å arrangere en antikrigsdemonstrasjon 24. februar, et år etter Russland invaderte Ukraina. Der beskrev han Putin som «krigsforbryter» og «fascist» og snakket om lidelsen den ukrainske befolkningen i steder som Butsja har gjennomgått. Slikt kan man ikke si i Russland. Like etterpå ble han arrestert for å spre «falske nyheter» om krigen.

Myndighetene regner publikasjon av all informasjon om krigen som er i strid med den offisielle fortellingen om en «spesial militær operasjon», som ulovlig. Dette kan straffes med opp til ti år i fengsel. Organisasjonen Memorial, som fikk Nobels fredspris i fjor, har allerede stemplet han som en politisk fange.

Enn så lenge er Lypkan varetektsfengslet. Ifølge advokaten hans er han blitt trakassert og truet. Flere innsatte tvangsbarberte en hanekam på han og sa at han kan bli en « 

 (hane), slang for den laveste kasten i fengselshierarkiet som ofte blir ofre for seksuell vold.

Situasjonen er tragisk. Det er ikke til å tro at tenåringen med krøllete hår og store drømmer om hva Russland kan bli, må betale en så høy pris for å tørre å si hva han mener.

 at det er umulig å påvirke Putin-regimet. Men selv i det autoritære Russland så finnes det et lite påvirkningsrom. Etter utallige aktivister ringte fengselet hvor Lypkan sitter, ble de som hadde truet han flyttet til en annen avdeling. Press fra det internasjonale samfunnet reddet kanskje livet til opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, som lenge ble nektet nødvendige medisiner. Internasjonalt press kan fortsatt oppnå noe, til og med i Russland.

Lypkan er langt ifra den eneste aktivisten som har møtt en slik skjebne. Men hvis verden ikke følger med, blir det lettere for Russland å fortsette å mishandle aktivister. Norge og Europa må holde presset oppe rundt de få regimemotstanderne som tør å stå opp imot Putin.

Ender opp i arresten

Siden Russland invaderte Ukraina for ett år siden, har Kreml tatt dramatiske grep for å få kontroll over landets offentlighet. TV-stasjoner og aviser er lagt ned, og demonstrasjoner mot invasjonen er blitt slått hardt ned på. Det er dermed lett å tro at det ikke lenger er mulig å debattere krigen i Ukraina i Russlands offentlighet.

Men skal vi tro den russiske forskeren Sergey Utkin, finnes det fortsatt et ørlite rom for diskusjon. Under et foredrag ved Norsk utenrikspolitisk institutt og i et intervju med Klassekampen etterpå, fortalte Utkin i går om hvordan det står til i den russiske krigsdebatten.

Han understreker at alle er nødt til å støtte krigen som sådan. Likevel finnes det aksept for ulike holdninger til krigens mål og hvordan den skal forstås.

Sergey Utkin er førsteamanuensis ved Syddansk Universitet i Danmark. Der begynte han for noen måneder siden etter en lang karriere ved flere av Russlands ledende tankesmier. Han har holdt poster ved Primakov Institute for World Economy and International Relations og tankesmia Center for Strategic Research. Ifølge Julie Wilhelmsen, seniorforsker på Nupi, er han «en av de mest skarpskodde russiske analytikerne».

– President Putin setter tonen for den offentlige debatten. Verdenssynet hans skaper en viss holdning hos regjeringsmedlemmene, og de har en effekt på de statlige mediene, som igjen påvirker offentligheten, begynner Utkin.

Han legger til at tydelige røde linjer setter grenser for debatten: å offentlig tvile på invasjonen eller stille spørsmål ved Russlands ulovlige annektering av deler av øst-Ukraina er for eksempel umulig – noe som ifølge Utkin kan bli et alvorlig problem i eventuelle forhandlinger.

– Dette er en snublestein for framtidige internasjonale dialoger, hvis Russland ikke kan innrømme at de har gjort noe galt, sier han.

Dette er en snublestein for framtidige internasjonale dialoger.

Lite rom for krigsdebatt

Siden Russland invaderte Ukraina for et år siden, har Vesten og Kyiv håpet at Kina skulle melde seg tydelig imot invasjonen. Kina er Russlands viktigste partner og har lenge lagt vekt på at suverenitets prinsippet er det viktigste prinsippet i internasjonal politikk. Stephen Roach, en professor i Kina-studier ved Yale University, har skrevet at «bare Kina kan stanse Russland».

I går, et år etter Russland begynte sin storskala invasjon av Ukraina, lanserte Kina en tolvpunkts plan for hvordan fred kan oppnås.

– Det er en lettelse, sier Stein Tønnesson, professor og asiaforsker ved Peace Research Institute of Oslo (Prio).

Mathias Gjesdal Hammer

Artikler

Armenia beskylder Aserbajdsjan for å bryte våpenhvilen fra 2020 etter å ha blokkert den eneste veien inn til Nagorno-Karabakh.

Biden har vært den mest progressive amerikanske presidenten på seksti år. Nå dreier han mot høyre.

Tre dager inn i våpenhvilen er det fortsatt harde kamper i Khartoum.

EU lager ny historisk lov

Kraftig motbør sår tvil om Lula da Silvas «fredsklubb»-plan for å løse Ukraina-krigen.

Europaparlamentet forbereder omfattende regulering av kunstig intelligens.

FBI har arrestert en 21-åring som anklages for å ha delt hundrevis av graderte dokumenter på et nettbasert chatterom.

Dokumenter på avveie

Lekkede dokumenter viser at USA tror Ukrainas varslede motoffensiv kan komme til kort.

Etter å ha overlevd en russisk offensiv i Bakhmut, håper Ukraina å bryte gjennom russiske frontlinjer.

I dag skal tidligere president Donald Trump på sitt første rettsmøte om hysjpenge-tiltalen.

Byr opp til ny dans

Russland trapper opp cyberangrep mot Europa, advarer forsvarsgruppa Thales i en fersk rapport.

I førti år har Jeremy Corbyn vært Labour-parlamentariker. Til neste valg får han ikke stille for partiet.

Rettsdokumenter viser hvordan Fox News-profiler slet med å kvitte seg med Donald Trump.

Frykter nyliberal vending

Vestlige etterretningstjenester hevder en proukrainsk gruppe kan ha sabotert Nord Stream-rørledningene.

– Naturen er krigens glemte offer, sier den ukrainske politikeren ukrainske Julija Ovtsjynnykova.

Maxim Lypkan har ofret alt i kampen mot sitt hjemland.

Lite rom for krigsdebatt

Kinas forslag om våpenhvile og fredssamtaler møter en blandet respons.

For et år siden ble Russland spådd økonomisk kollaps. I 2023 kan økonomien deres vokse mer enn Tysklands.

Nesten et år etter at Russland invaderte Ukraina, skylder Putin på Vesten og legger atomavtale på is.

Tegner bilde av russisk luftkrig

Sikkerhetskonferansen i München bygger på et tvilsomt premiss om en verden delt i to blokker.

Mens Nato helst vil snakke om ammunisjon og luftvern, insisterer Ukraina på at det er jagerfly de trenger mest.

USA advarer om at Kinas ballonger spionerer på store deler av verden.

Armenia beskylder Aser­bajd­sjan for å bryte våpen­hvilen fra 2020 etter å ha blokkert den eneste veien inn til Nagorno-Karabakh.

Biden har vært den mest progres­sive ameri­kanske presi­denten på seksti år. Nå dreier han mot høyre.

Tre dager inn i våpen­hvilen er det fortsatt harde kamper i Khartoum.

EU lager ny historisk lov

Kraftig motbør sår tvil om Lula da Silvas «freds­klub­b»-­plan for å løse Ukraina-krigen.

Europa­par­la­mentet forbereder omfattende regulering av kunstig intel­li­gens.

FBI har arrestert en 21-åring som anklages for å ha delt hundrevis av graderte dokumenter på et nettbasert chatterom.

Dokumenter på avveie

Lekkede dokumenter viser at USA tror Ukrainas varslede motof­fensiv kan komme til kort.

Etter å ha overlevd en russisk offensiv i Bakhmut, håper Ukraina å bryte gjennom russiske front­lin­jer.

I dag skal tidligere president Donald Trump på sitt første rettsmøte om hysjpenge-tiltalen.

Byr opp til ny dans

Russland trapper opp cybe­rangrep mot Europa, advarer forsvars­gruppa Thales i en fersk rapport.

I førti år har Jeremy Corbyn vært Labour-par­la­men­ta­riker. Til neste valg får han ikke stille for partiet.

Retts­do­ku­menter viser hvordan Fox News-profiler slet med å kvitte seg med Donald Trump.

Frykter nyliberal vending

Vestlige etter­ret­nings­tje­nester hevder en proukrainsk gruppe kan ha sabotert Nord Stream-rør­led­nin­gene.

– Naturen er krigens glemte offer, sier den ukrainske poli­ti­keren ukrainske Julija Ovtsjynny­kova.

Maxim Lypkan har ofret alt i kampen mot sitt hjemland.

Lite rom for krigs­de­batt

Kinas forslag om våpenhvile og freds­sam­taler møter en blandet respons.

For et år siden ble Russland spådd økonomisk kollaps. I 2023 kan økonomien deres vokse mer enn Tysklands.

Nesten et år etter at Russland invaderte Ukraina, skylder Putin på Vesten og legger atomavtale på is.

Tegner bilde av russisk luftkrig

Sikker­hets­kon­fe­ransen i München bygger på et tvilsomt premiss om en verden delt i to blokker.

Mens Nato helst vil snakke om ammunisjon og luftvern, insisterer Ukraina på at det er jagerfly de trenger mest.

USA advarer om at Kinas ballonger spionerer på store deler av verden.

Armenia beskylder Aserbajdsjan for å bryte våpenhvilen fra 2020 etter å ha blokkert den eneste veien inn til Nagorno-Karabakh.

Biden har vært den mest progressive amerikanske presidenten på seksti år. Nå dreier han mot høyre.

Tre dager inn i våpenhvilen er det fortsatt harde kamper i Khartoum.

Kraftig motbør sår tvil om Lula da Silvas «fredsklubb»-plan for å løse Ukraina-krigen.

Europaparlamentet forbereder omfattende regulering av kunstig intelligens.

Lekkede dokumenter viser at USA tror Ukrainas varslede motoffensiv kan komme til kort.

Etter å ha overlevd en russisk offensiv i Bakhmut, håper Ukraina å bryte gjennom russiske frontlinjer.

Russland trapper opp cyberangrep mot Europa, advarer forsvarsgruppa Thales i en fersk rapport.

I førti år har Jeremy Corbyn vært Labour-parlamentariker. Til neste valg får han ikke stille for partiet.

Rettsdokumenter viser hvordan Fox News-profiler slet med å kvitte seg med Donald Trump.

Vestlige etterretningstjenester hevder en proukrainsk gruppe kan ha sabotert Nord Stream-rørledningene.

– Naturen er krigens glemte offer, sier den ukrainske politikeren ukrainske Julija Ovtsjynnykova.

Lite rom for krigsdebatt

Kinas forslag om våpenhvile og fredssamtaler møter en blandet respons.

Sikkerhetskonferansen i München bygger på et tvilsomt premiss om en verden delt i to blokker.