Leder

Nyorientering

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press.

Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover.

«Norge trenger ikke fem klimamål.»

Også i Norge skjer det ting. I morgen ligger det an til at et flertall på Stortinget vedtar et forslag fra Senterpartiet om å skrote et av Norges fem klimamål. De siste tiårene har Stortinget flere ganger vedtatt nye mål i klimapolitikken – dette er første gang de skal fjerne et. Det såkalte «klimanøytralitetsmålet» for 2030 går ut på at Norge må «fjerne» like mye klimagasser som vi slipper ut, ved å kjøpe klimakvoter. Dette er «et særnorsk klimamål som ingen helt vet hva innebærer eller kommer til å koste», sier Maren Grøthe (Sp) til E24. Høyre, Frp og Rødt har sikret Sp flertall i energi- og miljøkomiteen.

Venstre-politiker Marit Vea kaller beslutningen «fullstendig håpløs» og mener det setter en farlig presedens om at det nå er greit å gå bakover i klimapolitikken. Det er en innvending som er lett å forstå. Samtidig trenger ikke dette å bety at klimapolitikken svekkes. Klimanøytralitetsmålet er i praksis et reint mål om å kjøpe klimakvoter i utlandet. I statsbudsjettet for i år har regjeringen satt av 15 milliarder kroner til formålet. Det er mye penger, som heller kunne blitt brukt på klimatiltak her i Norge. Det mener også blant annet miljøorganisasjonen Zero.

I uker der tiår skjer, er det naturlig at også klimapolitikken ses på med nye øyne. Å svekke klimapolitikken er veldig dårlig idé, som vil skape større kriser i framtida. Men Norge trenger ikke fem klimamål. Vi trenger en større innsats for å kutte utslipp hjemme og nå forpliktelsene våre i Parisavtalen.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.