Leder

Nyorientering

Jonas Henmo

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press.

Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover.

«Norge trenger ikke fem klimamål.»

Også i Norge skjer det ting. I morgen ligger det an til at et flertall på Stortinget vedtar et forslag fra Senterpartiet om å skrote et av Norges fem klimamål. De siste tiårene har Stortinget flere ganger vedtatt nye mål i klimapolitikken – dette er første gang de skal fjerne et. Det såkalte «klimanøytralitetsmålet» for 2030 går ut på at Norge må «fjerne» like mye klimagasser som vi slipper ut, ved å kjøpe klimakvoter. Dette er «et særnorsk klimamål som ingen helt vet hva innebærer eller kommer til å koste», sier Maren Grøthe (Sp) til E24. Høyre, Frp og Rødt har sikret Sp flertall i energi- og miljøkomiteen.

Venstre-politiker Marit Vea kaller beslutningen «fullstendig håpløs» og mener det setter en farlig presedens om at det nå er greit å gå bakover i klimapolitikken. Det er en innvending som er lett å forstå. Samtidig trenger ikke dette å bety at klimapolitikken svekkes. Klimanøytralitetsmålet er i praksis et reint mål om å kjøpe klimakvoter i utlandet. I statsbudsjettet for i år har regjeringen satt av 15 milliarder kroner til formålet. Det er mye penger, som heller kunne blitt brukt på klimatiltak her i Norge. Det mener også blant annet miljøorganisasjonen Zero.

I uker der tiår skjer, er det naturlig at også klimapolitikken ses på med nye øyne. Å svekke klimapolitikken er veldig dårlig idé, som vil skape større kriser i framtida. Men Norge trenger ikke fem klimamål. Vi trenger en større innsats for å kutte utslipp hjemme og nå forpliktelsene våre i Parisavtalen.

Leder

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Mari Skurdal