Leder

Nyorientering

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press.

Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover.

«Norge trenger ikke fem klimamål.»

Også i Norge skjer det ting. I morgen ligger det an til at et flertall på Stortinget vedtar et forslag fra Senterpartiet om å skrote et av Norges fem klimamål. De siste tiårene har Stortinget flere ganger vedtatt nye mål i klimapolitikken – dette er første gang de skal fjerne et. Det såkalte «klimanøytralitetsmålet» for 2030 går ut på at Norge må «fjerne» like mye klimagasser som vi slipper ut, ved å kjøpe klimakvoter. Dette er «et særnorsk klimamål som ingen helt vet hva innebærer eller kommer til å koste», sier Maren Grøthe (Sp) til E24. Høyre, Frp og Rødt har sikret Sp flertall i energi- og miljøkomiteen.

Venstre-politiker Marit Vea kaller beslutningen «fullstendig håpløs» og mener det setter en farlig presedens om at det nå er greit å gå bakover i klimapolitikken. Det er en innvending som er lett å forstå. Samtidig trenger ikke dette å bety at klimapolitikken svekkes. Klimanøytralitetsmålet er i praksis et reint mål om å kjøpe klimakvoter i utlandet. I statsbudsjettet for i år har regjeringen satt av 15 milliarder kroner til formålet. Det er mye penger, som heller kunne blitt brukt på klimatiltak her i Norge. Det mener også blant annet miljøorganisasjonen Zero.

I uker der tiår skjer, er det naturlig at også klimapolitikken ses på med nye øyne. Å svekke klimapolitikken er veldig dårlig idé, som vil skape større kriser i framtida. Men Norge trenger ikke fem klimamål. Vi trenger en større innsats for å kutte utslipp hjemme og nå forpliktelsene våre i Parisavtalen.

Leder

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.